børge forteller om livet

Er du ny her? Velkommen! Jeg har samlet mine beste poster her, og om du liker det du leser kan du abonnere på min RSS feed. Eller du kan få beskjed om nye innlegg via e-post eller via Twitter. Følg også gjerne meg personlig; @forteller. Takk for besøket!

Veldig lenge siden jeg har blogget nå, så da er det på tide med en ny Bloggbart. Denne gangen er stikkordene total overvåking, ny beta av Firefox 3, NRK vil vite hva slags data du har lyst til å kunne trekke ut av nettjenesten deres, hvorfor du bør dele ditt trådløse nett med verden, og litt kjedelig meta-prat om denne bloggen.

Nesten total overvåking av ditt digitale liv

EUs Datalagringsdirektiv kan, gjennom EØS-avtalen, snart komme til Norge. Dette direktivet krever at dine internett- og telefon-leverandører (ISPer) lagrer omtrent all informasjon du legger igjen digitalt i minst et halvt år, maks to år. Når du ringer noen vil klokkeslett, varighet, hvem du ringer til, og hvor du befant deg da du ringte, bli lagret. Dette gjelder også for IP-telefoni (men ikke VoIP som Skype, SIP, etc.) og når du logger på internett. Når du sender en sms eller mms vil den samme informasjonen lagres, i tillegg til innholdet i meldingen. Og dette gjelder også e-post. Dette betyr at for oss vanlige mennesker vil det ikke være mange muligheter igjen for å kommunisere anonymt og uten å være redd for at myndigheten når som helst kan kreve å få utlevert alle disse opplysningene om oss, samtidig som kriminelle nettverk og terrorister, som denne loven offisielt er laget for å gjøre livet surere for, vil fortsette å bruke andre metoder for kommunikasjon og ikke vil bli påvirket på noen særlig måte. Og persondata som er tilgjengelig vil en dag bli misbrukt og/eller tilgjengelige for utenforstående på en eller annen måte. Men kanskje det verste med dette direktivet er at den gjør slutt på et av de viktigste prinsippene vi som en rettsstat har, nemlig at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Fra og med innføringen av dette direktivet i norsk lov vil din status være “mistenkt”, uansett hvem du er, uansett hva du gjør. Du blir sett på som mistenkt og må holdes øye med av staten til enhver tid. Dette har enorme konsekvenser for vår oppfatning av staten, og omvendt, og er veldig skummelt. Innenfor EØS-avtalen har Norge lov til å legge ned veto mot å implementere direktiver fra EU i eget lovverk, men så langt har dette aldri skjedd. Men denne gangen må det bli annerledes, dette er så viktig at vi må bruke vår vetorett mot EU for første gang! Liberaleren har startet en kampanje mot direktivet, et opprop mot direktivet har til nå nesten 10000 underskrifter, og jeg håper du også vil skrive under! Om du er på Facebook kan du også bli med i gruppa Nei til Datalagringsdirektivet. Jeg kommer til å skrive mer om dette senere, men om du vil vite mer nå finner du mange linker i gruppa Ja til Rettsstaten! på bokmerkingstjenesten Ma.gnolia (tenk del.icio.us), hvor du også er velkommen til å bli med og samle bokmerker som er relevante for saken (om du vil bruke en annen tjeneste tagg bokmerkene med “jatilretsstaten”)!

Immunitet for ulovlig overvåking i USA

Også i USA skjer det i disse dager ting for å undergrave personvernet i anti-terrorismens navn. Mange store ISPer, som AT&T, har villig hjulpet myndighetene med storskala, ulovlig avlytting av telefonsamtaler mellom landets innbyggere. Nå ser det ut til at disse firmaene vil få immunitet mot å bli tiltalt i retten (altså en lov med tilbakevirkende kraft). Ingen skal stå over loven, selv ikke staten, men det prinsippet ser ut til å ha blitt slettet fra hukommelsen til Bush-regjeringen (akkurat som de 5 millioner e-postene de slettet, også ulovlig) i en hel rekke saker! Om du har Amerikansk statsborgerskap håper jeg du vil skrive under på EFFs kampanje mot immunitet.

Video av Mark Fiore (gå dit for bedre kvalitet).

Del ditt internett

Når vi snakker om sikkerhet, så vil jeg gjerne nevne noe litt mer hyggelig også. Den kjente datasikkerhetseksperten Bruce Schneier forklarer i denne Wired-artikkelen hvorfor du godt kan la ditt trådløse nettverk stå åpent. Dette er jeg helt enig i, har ikke moren din lært deg at du skal dele, kanskje..? :) Fon, som lir nevnt mot slutten av artikkelen er også tilgjengelig i Norge, noe du kan lese mer om hos NRKbeta.

Verktøykasse for nettutviklere fra NRK

NRKbeta skriver, ikke overraskende, også om litt mer NRK-relaterte saker, og en av de beste tingene med NRKbeta er at de gjerne spør om råd og tilbakemeldinger. Tidligere har de spurt om hvordan vi i framtiden vil ha det vi i dag tar inn via tv og radio fra dem, og de har til og med begynt å levere. Nå spør de hva slags data, og på hvilken måte, nettutviklere er interessert i å trekke ut data fra nettjenestene deres på via en API. En API kan brukes til å laga såkalte mashups av nettjenester som utvider funksjonaliteten deres. En viktig grunn til at noen av de største tjenestene på nettet har blitt så store er nettopp de gode APIene deres. Eksempler på dette er Google Maps, som har fått sin egen uoffisielle blogg som bare skriver om forskjellige mashups, Twitter, og Flickr. Jeg skrev litt mer om APIer og mashups i min bloggpost om Web 2.0. Tjenester som NRK har som de vil lage APIer til inkluderer nyheter, nett-tv, nett-radio, kalender-info, og spillelister. Så om du er en nettutvikler (eller bare har noen ideer) som kunne tenke deg å leke deg med slike data fra NRK har du nå en gylden mulighet til å påvirke utviklingen på NRKbeta.

Firefox 3 beta 3

Og når vi er inne på bra, ny teknologi; Mozilla har nettopp sluppet Firefox 3 beta 3! Dette er den nest siste betaen av Firefox 3 før den er helt ferdig, og er veldig stabil. Firefox 3 er et langt steg i riktig retning, og gjør verdens beste nettleser mye bedre. Når Firefox 3 er sluppet skal jeg nok skrive mer om dette vidunderet, men i mellomtiden kan du lese mer hos Mozilla Links, og laste ned programmet her.

Kjedelig meta-prat

Dermed kommer vi til noen små oppdateringer om denne bloggen:

Twitter

Fra og med denne posten kan du nå følge med på mine bloggposter via Twitter. Om du har en Twitter-konto blir jeg veldig glad for om du følger fortellerblogg, for der, i motsetning til feeds, kan jeg faktisk få nøyaktig oversikt over hvor mange som følger bloggen. Om du vil følge med på min personlige Twitter-konto, hvor jeg publiserer tanker og ideer, så finner du den, overraskende nok, på /forteller.

Statistikk

Snakker om statistikk; Jeg har egentlig lenge hatt en offentlig tilgjengelig statistikk for denne bloggen, men det hjelper jo ikke så mye når jeg ikke har gjort den tilgjengelig på sida. Men om du noen gang har lurt på hvor mange besøkende jeg har kan du nå finne alle de tallene du skulle ønske på blogg.forteller.net/statistikk, som du også finner en link til øverst på sida.

WordPress 2.3.3

WordPress 2.3.3 har blitt sluppet, og jeg har oppgradert alle mine blogger. Om du ikke har gjort det samme vil jeg anbefale deg å gjøre det så fort som mulig. indregard.no ventet litt for lenge og fikk spam puttet inn i feeden sin gjennom et sikkerhetshull i 2.3.2 som nå har blitt tettet. Jeg ventet også for lenge og noe tull har skjedd med min feed også, men jeg tror det er fiksa nå (om du legger merke til noe feil med feeden min så er det flott om du gir beskjed). Neste gang skal jeg sørge for å oppgradere med én gang!

Gi meg penga dine

Når du opplever god service på en restaurant legger du gjerne igjen litt tips, og nå kan du gjøre det samme på gode nettsider/bloggposter ved hjelp av TipJoy. TipJoy er en ekstremt enkel måte å gi små summer, standard er 10 cent, ca. 50 øre, men man kan også starte på 5 cent, til folk som har skrevet/gjort noe bra på nettet. Klikk på “tip this”-knappen og 10 cent blir lagt til regningen din, du kan så gi mer om du syns vedkommende fortjener det. Om noen gir deg tips blir beløpet trukket fra regningen din og du bestemmer selv når, og til og med om, du vil betale. TipJoy er et veldig godt alternativ til reklame-modellen for å få inn litt penger på en blogg, og den har den ekstra bonusen at det fungerer som en tilbakemelding på hvilke bloggposter folk liker. Jeg vil fra nå av legge til “tip this”-knapper på innleggene mine, ihvertfall en stund, og så får vi se om det på sikt kan la meg slette kontoen min hos Text Link Ads. Men det forutsetter selvsagt at jeg skriver godt, og sånn passe ofte. Foreløpig kan man bare ta ut pengene som Amazon-gavekort eller donasjoner til veldedige formål, og om jeg skulle få inn noe på dette vil jeg gjøre det siste. Les mer om TipJoy hos TechCrunch.

Hurra, dette er en gledens dag! En merkedag for alle som bruker datamaskiner og hører på musikk! I dag har endelig den siste av de fire store plateselskapene, Sony BMG, sett lyset og anonsert at de vil begynne å selge hele sin digitale katalog uten DRM, i første omgang via Amazon. For nøyaktig ett år siden jublet jeg, og mange med meg, da EMI ble det siste av de store plateselskapene som sluttet å selge musikk på disker (som egentlig ikke var CDer) med DRM. Tre månder senere ble EMI det første av de store til å droppe DRM på salg av nedlastbar musikk. Og nå er altså Sony den siste av de store til å skjønne tegninga på det området også, og DRM på musikk er dermed offisielt død, om ikke begravet helt ennå. Desverre fortsetter de å bruke det for lengst utdaterte, og lukkede, formatet MP3 og ikke et moderne og åpent format som Ogg Vorbis, men det er en annen sak.

Neste kampsak bør være å fjerne DRM fra film. Ingen av de store filmselskapene selger nedlastbar film uten DRM, og det skal godt gjøres å finne DVDer uten DRM-systemet kallt CSS, som ikke er godt for annet (blant annet takket være Jon Lech Johansen) enn å hindre brukere av Linux å spille av DVDer “ut av boksen” (selv om det for det meste er ekstremt enkelt å legge til støtte for DVD-avspilling, men dette vil i mange land være ulovlig). Du finner ihvertfall ingen DVDer fra Hollywood uten DRM. Men drømmen er at, akkurat som at du en gang ikke kunne kjøpe ny musikk fra noen av de store uten DRM, men nå (snart) kan det fra alle, at filmselskapene en dag vil innse det åpenbare; at vi som forbrukere av media selv vil bestemme når, hvor, og på hvilken avspiller vi vil se på det vi betaler for. Hvis ikke det skjer får vi bare finne oss et annet sted å bli underholdt. På nettet, av mer eller mindre uavhengige produsenter, for eksempel.

PS: I tillegg kommer den glade nyheten om at EMI muligens vil trekke sin støtte fra IFPI, og at det kan bety slutten for RIAA, organisasjonen som blant annet saksøker bestemødre som aldri har eid en datamaskin, døde personer, og fattige studenter som de veit at ikke har råd til å forsvare seg i retten, og dermed blir tvunget til å “settle out of court”. Hvis det faktisk skjer, og RIAA går dukken inviterer jeg på fest.. ;)

I dag er det den internasjonale Handlefri Dag, eller Buy Nothing Day (Om BND, Adbusters aktivist-side, Wikipedia), og i den forbindelse passer det godt å avslutte min personlige, miljøvennlige avsløring som startet på Blog Action Day.

I del 1 avslørte jeg altså at jeg til en viss grad identifiserer meg med frigan/freegan-bevegelsen og at jeg får det meste av min mat ved å aktivt benytte meg av Kiwi og Bunnpris sine datogarantier. Men friganisme er mer radikalt enn som så.

Der jeg bor er alle de store søppelkassen samlet i egne rom hvor lyset står på 24 timer i døgnet, året rundt. Ikke fordi det må det, men fordi ingen gidder å trykke på bryteren rett ved siden av døra i det de går ut (og fordi lyset ikke reguleres av bevegelses-sensorer, slik som det selvsagt burde). Ett av disse søppelrommene er rett ved inngangsdøren min, så etter en stund begynte jeg å gå innom der og slå av lyset hver gang jeg går ut eller kommer hjem. Og så begynte jeg å gjøre det samme med de andre søppelrommene når jeg likevel går forbi dem. Det er jo tross alt ikke verre enn å åpne døra og trykke på en bryter. Jeg begynte også å tenke på all strømmen som går bort ved at lyset står på hele natta, når ingen bruker søppelrommet likevel, så en gang iblant gikk jeg ut en tur rett før leggetid og slo av lysene. Dette førte til at jeg var innom søppelrommene, spesielt det ved inngangsdøren min, ganske ofte, og det tok ikke lang tid før jeg begynte å legge merke til ting som stakk opp av de store søppelkassene. Ting som svarte søppelsekker fulle av helt normale, ikke-ødelagte klær. Jeg klarte ikke å la være å tenke på for en skam det er at alle disse flotte klærne skulle kastes og bli til et miljø-problem, samtidig som andre går i butikken og kjøper akkurat de samme klærne, gjerne laget av fattige, utnyttede arbeidere av bomull som bruker enorme mengder vann og som er srøytet fulle av kjemikalier (20.000 mennesker dør hvert år på grunn av bruken av sprøytemidler på bomull), før de har blitt fraktet halve jorden rundt. Alt det bare for å bli dumpet på svære søppelhauger kort tid etter.

Så jeg begynte å gå fra søppelkasse til søppelkasse og ta med meg de brukbare tingene jeg fant på toppen de gangene jeg gikk ut om kvelden for å slå av lyset. Men snart klarte jeg ikke å dy meg for å se litt lenger nedi søppelkassene heller, og jeg ble ganske sjokkert over alt jeg fant; Enorme mengder klær, det aller, aller meste er jenteklær, og noe er faktisk både vaska og bretta sammen før det har blitt slengt i søpla, kjøkkenutstyr av alle mulige slag, alt fra bestikk og glass til vannkokere, noen sekker, vesker og bager, vaskepulver, Omo, tøymyknere og rengjøringsmidler av alle mulige slag. En pose full av bøker, flere av dem av George Orwell, et par mobiltelefoner, flytende såpe, sjampo, barberskum, og en og annen ubrukt hårfarge og dyr parfyme har jeg også funnet. Men det som kanskje overrasket meg mest var hvor utrolig mye mat jeg fant; Hermetikk, bakevarer som sukker, mel, gjær, osv., krydder, og tørmat som pasta, ris, knekkebrød, buljongterninger og saus- og suppeposer, og det har heller ikke blitt så rent lite te og kaffe. I tillegg kommer det en rekke mer diverse ting sånn som tørkestativ, potter til planter, hovedkort til PCer, ruller med aluminiumfolie, osv., osv. En gang iblant titter jeg også oppi en kasse med elektrisk avfall som står på en butikk i nærheten, og mobilen jeg bruker i dag har jeg derfra.

Og, ja, jeg tar faktisk med meg dette. Jeg går ikke på søppelrommene hver dag, akkurat nå er det faktisk veldig lenge siden jeg har vært der, men selv de periodene da jeg gikk innom hver dag hadde jeg alltid med meg minst to bæreposer med brukbare ting ut igjen, og det bare fra det ene av rommene. De gangene jeg ikke hadde vært innom på en liten stund endte jeg fort opp med et par søppelsekker. Klærne sorterer jeg, kaster det verste, vasker det som trenger det, og gir bort resten til folk jeg kjenner eller til UFF eller liknende, når jeg ikke selv kan bruke det, og det kan jeg nesten aldri. Andre ting, sånn som en stol, en del kjøkkenutstyr, og såper og sjampoer, bruker jeg selv. Og maten, ja den spiser jeg faktisk. Husk at det her, i 98% av tilfellene, er snakk om tørmat, det er ikke noe forråtnelse på gang her. Det hender at jeg også tar med meg ferskmat, sånn som et par ganger hvor jeg fant mat som var kastet direkte fra fryseren, og helt tydelig fremdeles var frossen, men dette er sjelden. I tillegg er maten nesten alltid samlet i egne, lukkede poser, som bare inneholder mat, og hvert produkt er også pakket i sin egen emballasje, så jeg spiser ikke mat som har vært i kontakt med alt mulig annet søppel.

Og det var spesielt denne siste delen av min avsløring som gjorde at jeg i første del nevnte at jeg har vært ganske usikker på om dette er noe jeg vil “stå fram med”. For jeg vet at mange kan føle at dette er fælt og ekkelt. Ja, noen ser kanskje for seg skitne uteliggere grave i møkkete containere fulle av forråtnelse og dritt når jeg nevner dette, og synes det er helt sykt at jeg kan spise noe som har vært i en søppelkasse. Mat, som ikke er fordervet eller full av støv og skitt, er mat, og det er ikke noe problem å spise det. Det er ingen magiske egenskaper ved en søppelbøtte som gjør at mat, som er beskyttet av en pose, blir uspiselig om den posen har oppholdt seg i en slik en stund. I en verden hvor 40.000 barn dør av sultrelaterte årsaker hver dag så bruker vi av jordas ressurser på å produserer mat bare for å kaste det rett på dynga, hvor det blir til et miljøproblem. Og så rynker vi på nesa om noen finner på å redde noe av denne maten fra søpla og heller spise det istedenfor å kjøpe ny mat, som jo vil føre til enda mer produksjon enn nødvendig. Jeg sier ikke at du rynker på nesa av det, men jeg vet at mange gjør det. Det er ikke sosialt akseptert, og det gjør det både vanskelig å snakke om det, samtidig som jeg syns det er såpass viktig, og burde være akseptert, at jeg velger å skrive om det. Når jeg får alt jeg trenger for å leve, utenom noen matvarer (melk, brød, grønnsaker), fra andres overskudd, så betyr det at utenom strømforbruket mitt lever jeg nesten uten å forurense! Jeg er nok ikke helt der hvor No Impact Man, som prøver å nå et mål om å leve helt klima-nøytralt, midt i New York, i løpet av et år, er, men jeg er ikke så veldig langt unna. Og når jeg kan leve godt på den lille andelen av datovarer på noen få butikker, og de brukbare tingene som blir kastet, som jeg klarer å finne, tenk da bare hvor mange mennesker som kunne levd helt og holdent på all “søppla” fra hele landet. Den fjerde rapporten fra FNs klimapanel, IPCC, som kom for en uke siden, viste at global oppvarming skjer raskere, og at konsekvensene er tydeligere enn tidligere antatt, men den ble med én gang kritisert for å være for forsiktig. Og klimaforandringer eller ei, et slikt overforbruk er forferdelig for planeten. Når jeg da kan leve godt nesten uten å skape et større forbruk, og dermed større utslipp og klimaendringer, og når det har den ekstra bonusen for meg at jeg lever omtrent gratis, da ser jeg ikke noe galt i det.

Vel, uansett hva du måtte synes om det jeg gjør, så håper jeg at du forstår tankegangen min, og at tanken på å bruke noe andre har kastet kanskje har blitt litt mindre ekkel. Da har jeg nådd mitt mål. Om noen til og med lar seg inspirere en smule av dette, ikke nødvendigvis til å leve som meg, men til å tørre å ta med seg brukbare ting man finner, og ta med datovarer fra butikken en gang i blant, vil jeg være lykkelig. Om du har noen tanker eller spørsmål setter jeg pris på at du legger igjen en kommentar nedenfor!

Til slutt i denne sendingen bringer vi deg denne meldingen fra Reverend Billy fra the Church of Stop Shopping:

Fra filmen What Would Jesus Buy?.

Er det perfekte mord et hvor ingen oppdager at du var involvert, eller et hvor du ikke blir holdt ansvarlig på noen måte? Om du nøyer deg med det siste trenger du ikke å ha sett eller lest en eneste krim i påsken for å vite hvordan det gjøres. Men om du ikke har fått det med deg ennå skal jeg fortelle deg det her: Du trenger ingen utspekulerte planer eller å bli drevet til vannvidd av nagende tanker om å hevne din døde far. Alt du trenger er å bli ansatt i Politiet i Norge.

La oss ta følgende scenario som ett, av mange mulige, eksempler: Naboen din er en irriterende, ufordragelig, liten djevel som aldri kan la en sjanse til å gå deg på nervene gå fra seg, og du har alltid hatt lyst til å slå tilbake, bokstavelig talt. Noen ganger går det til og med så langt at du kunne tenke deg å ta det helt ut og drepe det verdiløse svinet. Da er en karrière i politiet den perfekte løsning.

Riktignok kan du nok ikke bare ta med deg tjenestepistolen din, hoppe over gjerdet, og gi ham en lærepenge, slik helt uten videre. Men kanskje du vet litt om vanene til naboen? Liker han å feste en gang i blant kanskje? Prøv å snakke med ham og finn litt ut om planene for neste fest. Sørg så for å bytte vakter med noen, eller på annen måte vær i nærheten av der du vet at naboen din skal være den kvelden. Om du er heldig drikker han nok til å bli litt for bråkete for personalet på baren, som ender opp med å tilkalle politiet. Om du ikke er fullt så heldig kan du jo “tilfeldigvis” gå rett utenfor utestedet akkurat idet naboen er ute og trekker litt frisk luft etter å ha fått i seg nok drikke til å bli litt mer energisk enn vanlig. Da griper du, igjen bokstavelig talt, sjansen og anholder mannen. For å være på den sikre siden bør du gjøre eller si noe som du veit vil gjøre ham ekstra sint. På den måten vil han kjempe enda mer imot pågripelsen enn han vanligvis ville gjort. Nå er det bare å sørge for at du har et tak på mannen som forhindrer tilgang på surstoff, og vite at han aldri vil irritere deg igjen.

Statistikken på din side

Som sagt er dette bare ett eksempel. Om du er en sadist som kunne tenke deg å banke opp, eller drepe, noen kun for nytelsen i å gjøre det, eller om du rett og slett bare er en god, gammaldags rasist, er også en karrière i politiet verdt å vurdere. Statistikken er ihvertfall på din side. I 2001 ble 589 av 591 saker behandlet av Politiets Særskilte Etterforskningsorgan (SEFO) henlagt ifølge Dagbladet, og i fjor ble 93% av anmeldelsene mot politiet henlagt ifølge NRK. Den siste tiden har debatten rast rundt Trond Volden, en politimann som tre ganger har blitt anmeldt for vold mot mørkhudede personer. Først legger han en vaskehjelp i bakken og kaller henne “faens svarting”, alt foran overvåkingskameraer (les mer om Baidoo-saken hos NRK). Omtrent på samme tiden tar han halsgrep på en annen innvandrer, også han ender opp i horisontalen. Og nå i fjor tar Trond Volden kvelertak på Eugene Obiora, for så å, sammen med de tre andre politimennene han var sammen med, frakte ham til sykehuset liggende med ansiktet mot gulvet og hendene i håndjern på ryggen, ifølge de ansatte ved sykehuset. Det hele endte med at Obiora “døde som følge av kvelning på grunn av surstoffmangel. Det skyldes press mot hals og mageleie, men også på grunn av hans egne motstridelser under pågripelsen” (Sitat Jan Egil Presthus, sjef for Spesialenheten, ifølge Dagbladet). I rapporten fra Spesialenheten for Politisaker (usensurert versjon, takk til adressa.no) kan man lese at årsaken var en “kombinasjon av flere faktorer”:

Surstoffmangel eller oksygenunderskudd antas å ha oppstått som følge av pusteproblemer etter press mot halsen, egne anstrengelser for å motsette seg pågripelsen, plasseringen i mageleie over noe tid og at politiets maktanvendelse for å holde han nede og i ro har gitt press mot hardt underlag.

Likevel ender rapporten med at

Saken henlegges for politibetjent A, politibetjent B og politibetjent C i forhold til straffeloven § 228, første og annet ledd, annet straffalternativ, straffeloven § 229, tredje straffalternativ, straffeloven § 239 og straffeloven § 325 første ledd nr. 1 etter bevisets stilling.

Saken henlegges for politibetjent D som intet straffbart forhold anses bevist.

Foretakstraff anses ikke hensiktsmessig.

Volden slipper straff, igjen, han er fremdeles i jobb, og i tillegg “finnes det ikke holdepunkt for å reise disiplinærsak mot politimennene” ifølge politimester Per M. Marum (ifølge Dagbladet).

Redd

Jeg blir redd. Politiet er statens voldsmonopol i Norge. Politiet er de som skal sørge for lov og orden. Om det skjer noe skal du kunne rette deg til politiet og kunne stole på dem, stole på at de håndterer saken på en skikkelig måte, og gjør det som er best for deg og samfunnet. Og nettopp på grunn av dette er det ekstra alvorlig om en polititjenestemann begår en forbrytelse, og da spesielt vold og drap. Politifolk som gjør slike lovbrudd burde straffes hardere enn andre nettopp fordi de bryter den loven de er ansatt for å opprettholde, og forbryter seg mot dem de er til for å beskytte! Likevel er det helt omvendt. Om du er politi kan du gjøre omtrent hva som helst, så lenge omstendighetene tilsier at du må gjøre noe, uten at det får noen konsekvenser, og uten at du stilles til ansvar! Dette er utrolig skummelt og gjør meg mer redd for min personlige sikkerhet enn noe annet (på kort sikt. Global oppvarming er en soleklar vinner over litt lengre tid). Hvordan kan dette tillates? Dette må ikke få lov til å fortsette!

Demonstrasjoner

Derfor arrangeres det i dag demonstrasjoner i store deler av landet. I Oslo møtes vi utenfor Justisdepartementet [kart] klokka 16.00 [Underskog]. I Trondheim blir det demonstrasjon på Torget klokka 19.00 [Underskog], i Bergen skjer det utenfor Politihuset klokka 18.00 [Underskog], og i Skien kan du møte opp utenfor Arkaden klokka 19.00 [Underskog].

Jeg håper du vil møte opp og si klart og tydelig fra til regjeringen at vi ikke kan leve med slike tilstander i et demokratisk samfunn! Vi må kunne stole på de som blir utrustet med våpen for å beskytte oss, de må bli holdt til ansvar når de oppfører seg som våre fiender, hvis ikke er det ikke godt å si om de faktisk er det!

Denne posten har blitt lang, men det er fremdeles mye mer å si om denne saken. Om du vil vite mer kan du ta en titt på disse bloggpostene:

• LeftPunch - Voldens sanne ansikt: Ad hoc-blogg om Obiora-saken
• Indregard.no - Volden; Skrevet før saken ble henlagt
• Revolusjonens Røst - Stopp Volden!: Mimir, leder i Rød Ungdom
• Den røde tumleplassen - her er kvælersnuten
• VamPus’ Verden - Oppsiktsvekkende: Noe det også er at jeg faktisk er enig med VamPus for en gangs skyld
• Gud Bedre - Mordet på Eugene Ejike Obiora: Skrevet i september i fjor
• Tiramteateret - Obiora-saka henlagt
• Tiramteateret - Stopp politivolden — rettferdighet for Obiora
• Over 200 resultater ved søk etter “Obiora” på Technorati

Om det er noen demonstrasjoner eller bra bloggposter jeg ikke har fått med meg så er det bare å gi beskjed så vil jeg legge dem til!

Oppdateringer:

• Takk til Knut Stian Olsen (i kommentar) og elling_bz (på Underskog) for å påpeke den utrolig dårlige feilen min hvor jeg identifiserte politimann Trond Volden som Tore Volden. Dette er nå fikset.
• Adressa.no illustrerer poenget mitt veldig godt når de skriver:
  

  Samtidig presiseres det at en eventuell bistand fra kommunens side ikke betyr at man tar på seg ansvar for det som skjedde forut for dødsfallet, og at ansatte i kommunen fortsatt skal tilkalle hjelp fra politiet når de oppfatter situasjonen som truende.

  Når det må påpekes at man fremdeles må tilkalle politiet når en situasjon er ute av kontroll så er det noe alvorlig galt!

• Ballade skriver om saken, og nevner at det også er planlagt en demonstrasjon i Tromsø. De vet ikke tid eller sted, så om du vet noe mer om dette er det fint om du legger igjen en kommentar.
• Merk: Jeg hverken hevder eller tror at Trond Volden hadde planlagt eller ment å drepe Obiora, eller at han kjente ham på forhånd. Ingen har anklaget meg for dette, men jeg føler at det jeg har skrevet kan oppfattes slik, og vil derfor påpeke at det ikke er det jeg mener. Likevel vil jeg si at scenarioet jeg har diktet opp ovenfor er vel verdt å bruke som et eksempel, fordi slik systemet er i dag kan man faktisk gjøre det på den måten, og Trond Volden kan også ha ønsket å drepe Obiora.

Jeg lurer på om det var nøye gjennomtenkt, eller om det er en skjebnens ironi at del to av FNs klimapanels rapport - Intergovernmental Panel on Climate Change Working Group II (IPCC WG II) - kom ut i dag, Langfredag, dagen da håpet, slik Jesu’ disipler og apostler så det, døde.

IPCC WG I-rapporten ble sluppet den 2. februar. Den slo fast at menneskene med all mulig sannsynlighet er hovedårsaken til de voldsomme klimaendringene vi allerede har begynt å se følgene av. IPCC WG II tar for seg følgene av disse endringene, og det er ikke lystig lesning. I Aftenposten kan vi lese:

Dramatisk økte problemer med vannforsyning i tropiske strøk, tørke i store områder, men mer nedbør i fra før fuktige områder på høyere breddegrader. Opptil 30 prosent av verdens plante- og dyrearter trues av snarlig utryddelse med 2-3 [grader Celsius, børges anmrk.] økt gjennomsnittstemperatur om 20-50 år, Matproduksjonen i sør vil synke, mens den vil øke noe på nordlige breddegrader ved en forsiktig temperaturøkning. Men allerede et sted mellom en og to grader økt global snitttempeartur vil verdens samlede matproduksjon synke.

Likevel jobbet USA, Kina (storforbrukere av olje og kull) , og Saudi Arabia (søkkrike pga. produksjon av olje) hardt for å få det 20 sider lange politiske sammendraget av de 1572 sidene med vitenskapelige fakta som ligger bak rapporten til å høres så lite alvorlig ut som mulig. Flere av vitenskapsfolkene holdt på å forlate konferansen på grunn av disse landenes stadige evne til å presse setninger som “svært sannsynlig” til å bli omgjort til “sannsynlig”, selv om altså faktaene som ligger bak sammendraget burde tale klart nok for seg selv.

Om alle verdens innbyggere i dag skulle hatt samme levestandard som vi i de rike landene har så hadde vi trengt fire ekstra jordkloder (NRK nett-tv). Om verden går sin gang som i dag vil vi om noen tiår vil vi passere 11,5 milliarder innbyggere, og de rike vil forbruke enda mye mer enn i dag. Hvor mange ekstra kloder vi vil ha bruk for da om alle skal leve på samme nivå som oss tør jeg ikke engang å tenke på. Ifølge Wikipedia har hvert menneske 1,9 “global hektar” til rådighet (dvs. produktivt land/hav/vann-areal som hver enkelt har til rådighet til å produsere mat, energi, bygningsmasse og alt annet man kan forbruke). I dag bruker en gjennomsnittsnordmann 7,9 globale hektar i følge Earth Day Footprint Quiz. Ta så med i beregningen det som ble sagt under Kirkens Nødhjelps mijøseminar [lydopptak tilgjengelig] for noen uker siden og ting begynner å se mørkt ut.

La oss håpe, arbeide for, og, om du tror det hjelper, be om at også vi får oppleve en påskemorgen. Du kan starte nå med å skrive under på Kirkens Nødhjelps krav til regjeringen om at Norge faktisk må gjøre det vi forpliktet oss til gjennom Kyoto-avtalen, og med å slå av lyset. Så lenge vi jobber for en bedre verden er ikke håpet dødt.

Vi har alle hørt om folk som er verdensberømte i Norge, men visste du at det også er folk som er verdensberømte alle andre steder enn Norge? Johan Galtung er en slik person. Han stiftet i sin tid det første fredsforskningsinstituttet i Europa, PRIO, holder 12 æresdoktor og -professor-titler, blant annet ved universitetene i Uppsala, Tokyo, Torino og Berlin, har vært megler i 45 store konflikter rundt om i verden, er konsulent for FN, og har kontakt med de aller fleste utenriksdepartementer i verden. Johan Galtung er sannsynligvis den internasjonalt mest kjente nålevende nordmann, likevel vet “nesten ingen” i Norge hvem han er.

Til vanlig jobber Johan Galtung som leder for TRANSCEND - A Peace and Development Network for Conflict Transformation by Peaceful Means, som han også stiftet, som rektor ved TRANSCEND Peace University (TPU), og som foredragsholder rundt om i hele verden. Derfor er det sjelden han har tid til å komme tilbake til hjemlandet, og av en eller annen grunn er vi ikke særlig glade i ham her. Galtung er en mann Norge burde vært stolte av, som vi burde lært om på skolen og slått oss på brystet med når vi er i utlandet. Amundsen dro til Sydpolen, Galtung skaper fred. Jeg vet hvem jeg helst vil bli forbundet med. Men istedenfor å være stolte prøver “fredsnasjonen” Norge så godt vi kan å late som om han ikke eksisterer.

Men på mandag fikk jeg, og de tusen andre som fikk plass i Storsalen på Chateau Neuf, æren av å være tilstede på et av de forholdsvis få foredragene Galtung har holdt på norsk jord. Og for alle dere som enten kom for seint, ikke hadde muligheten til å komme, ikke visste om det, eller ikke visste at det var verdt å få med seg før nå, tok jeg med meg min fantastiske DAP/PMP (såkalt “mp3-spiller”) Meizu M6 miniPlayer og tok opp hele foredraget, samt spørsmålsrunden etterpå. Jeg jobber også med å skrive av hele foredraget, og håper på å ha denne “transcripten” ferdig i om et par dager. I tillegg kommer det til å bli lagt ut en video av foredraget om kort tid. Jeg kommer til å linke til denne når det skjer.

MP3:
Johan Galtung - Det amerikanske imperiums nedgang og fall – og hva så? (64,2 MB)
Spørsmålsrunden etter foredraget (46,8 MB)

Ogg Vorbis:
Johan Galtung - Det amerikanske imperiums nedgang og fall – og hva så? (47 MB)
Spørsmålsrunden etter foredraget (34,2 MB)
(Legg merke til at ogg-filene er gjort om fra mp3-filene. Dette betyr at de har en noe lavere kvalitet fordi begge formatene er “lossy” formater (ikke-tapsfrie). Men de er fremdeles av god kvalitet og tar mindre plass.)

Jeg beklager den plagsomme høyfrekvente lyden som kan høres gjennom deler av begge filene. Denne er spesielt plagsom i begynnelsen av spørsmålsrunden, men det verste går over etter et par minutter.

MythBusters er et kult program på Discovery Channel som tar for seg myter og forestillinger av alle slag, fra vandrehistoriene til tegnefilmenes “finger i geværmunningen”-triks, og sjekker om det faktisk er mulig eller ikke.

På MythBusters Results har noen samlet sammen et kort sammendrag av resultatene fra alle MytBusters-episoder noen sinne. Det er mye spennende, men totalt unyttig informasjon der, som at det i teorien er mulig for to første verdenskrig-geværkuler å treffe hverandre i luften og smelte sammen til én kule, og at det er umulig for en pirat (eller noen annen for den saks skyld) å dempe et fall fra masten ved å kutte opp seilet med kniven på vei nedover.

Men det er en god del nyttig informasjon der også, og det var spesielt én interessant ting jeg bet meg merke i. Hvor mange ganger har du vel ikke hørt at om du bare skal ut av rommet i noen få timer så bør du la lyset stå på, fordi det tar mer strøm å slå på pæren/lysrøret enn det tar å la den skinne i de timene du er borte. MythBusters tok tak i denne myten og bustet den fullstendig. Det viser seg nemlig at lyspærer bare bruker strøm nok til å lyse i bare en brøkdel av et sekund når de blir slått på, mens lysstoffrør bruker kraft tilsvarende 23 sekunder konstant lys! De får heller ikke en merkbart mindre levetid av å bli slått av og på, som denne myten gjerne også hevder. Dette vil si at uansett hvor kort eller lenge du skal være borte bør du alltid slå av lyset når du forlater et rom!

Temporarily leaving a light on is more engery efficient than turning it off and back on.

busted

Through numerous tests, the MythBusters calculated that the power surge from turning on a light would only consume as much power as leaving it on for a fraction of a second (except for fluorescent tube lights; the startup consumed about 23 seconds worth of power). Furthermore, the wear and tear of turning the light on and off repeatedly did not reduce the bulb’s total life expectancy enough to offset the increased electricity usage. Therefore, it is far more economical to turn a light off rather than leaving it on.

Den største oppdateringen av åpen kildekode-nettleser Firefox siden versjon 1.5 har nylig blitt sluppet. Firefox 2.0 har mange fine nyheter, og blant dem er det spesielt én som er av stor betydning for bloggere: Innebygd stavekontroll. Andre oppdateringer inkluderer bedre styring av faner (tabs), sesjoner, beskyttelse mot phishing, bedre støtte for feeds, og et noe forbedret utseende.

Innebygd stavekontroll

Det finnes over 30 forskjellige ordbøker for Firefox som kan installeres etter eget ønske, deriblant norsk bokmål og nynorsk. Får å legge til en ny ordbok høyreklikker du i et hvilket som helst tekstområde (slik som der du skriver bloggpostene dine) og velger “Legg til ordbøker…” For å slå på eller av automatisk stavekontroll høyreklikker du du og velger “Stavekontroller dette feltet”, og får å bytte ordbok høyreklikker du og velger “Språk” -> Ordbok du vil bruke. Når stavekontrollen er slått på vil alle ord den regner med er feilstavet bli understreket med en rød, stiplet linje. Høyreklikk på ordet for å få opp en liste over rettingsforslag, samt en mulighet til å legge ordet til ordboka om det faktisk er riktig. Så nå er det slutt på å måtte skrive innlegget i et tekstredigeringsprogram først før du klipper og limer det inn i nettleseren!
|inline

La meg få fortelle deg en historie. Historien er ganske lang, for den begynte for tretti lange år siden, men jeg skal prøve å holde meg til det viktigste så jeg ikke kjeder deg.

På midten av 1970-tallet var det, akkurat som i dag, mange land rundt i verden som slet med å brødfø befolkningen sin. Ett av disse landene var lille Norge. Vel, egentlig slet ikke Norge så veldig med å brødfø hele befolkningen, men det var én del av innbyggerne som var redde for levebrødet sitt: Båtbyggerne. Båtbyggerne i Norge jobbet sammen i store skipsverft, og på den tiden var det veldig harde kår for de norske skipsverftene. Den norske stat bekymret seg for situasjonen og bestemte seg for at de måtte gjøre noe. De kunne jo ikke godt bare sitte der og se på at verftene gikk konkurs. Mange arbeidsplasser sto på spill. Hvordan skulle vel de stakkars båtbyggerne skaffe mat på bordet og salt i smøret til familien sin om skipsverftene gikk dukken? Etter å ha tenkt lenge og vel over problemet kom den norske stat fram til en genial løsning på problemet. En løsning som ikke bare ville redde skipsverftene og alle båtbyggerne og deres familier fra den visse død, men som også ville få nordmenn, som det internasjonale samfunnet, til å se hvor flott og uselvisk et land Norge var: Ved å låne bort masse penger til noen av verdens fattigste kyst-stater, mot at de bandt seg til å bruke pengene på å kjøpe fiskebåter fra norske skipsverft ville den norske stat redde skipsverftene og båtbyggerne og som et ekstra lite rødt kirsebær på toppen ville Norges renommé som et snilt lite land øke internasjonalt. For tenk så vennligsinnet av dem å gi en utstrakt arm til disse stakkars, fortapte landene.

Og slik ble det. I 1976, nøyaktig tretti år siden i år, satte den norske stat igang det som ble kjent som skipseksportkampanjen. Norge strakte ut sin arm og lot det regne millioner av norske kroner over en rekke land, deriblant Myanmar, Sudan, Ecuador, Peru, Egypt, Jamaica og Sierra Leone. Disse landene vendte seg i sin tur, pent og pyntelig som de hadde lovet, tilbake til Norge, til de skadeskutte norske skipsverftene, og bestilte store mengder norske fiskebåter. Disse bestillingene formelig blåste livspusten tilbake inn i skipsverftene. Båtbyggerne ristet av seg angsten for at oppsigelsens time kunne komme rett rundt neste sving, og tok med liv og lyst til med å bygge store, flotte, norske fiskebåter til land som riktig nok kunne trenge litt ekstra fisk på bordet. Kanskje gikk båtbyggerne der og tenkte med glede på hvordan nettopp deres fiskebåt kanskje ville øke den daglige fangsten på en kyststrekning fra fem fisk til nok til å mette fem tusen, eller enda fler, mens de jobbet og slet, og slett ikke mistet jobbene sine. De bygget og bygget, helt til alle båtene var sendt ut i verden, og alle pengene som var lånt ut var trygt tilbake i norske lommer. Alt var bare fryd og gammen.

Det var bare en liten detalj som ikke var helt som den skulle, ett lite skår i gleden: Skipene kom aldri til nytte for noen i de fattige landene. Alle båtene var bygget for norske forhold, og da de ankom kjøper-landene var det ikke engang tid til å ta dem i bruk før de var blitt helt ubrukelige! Det var forresten ikke et skår i gleden i Norge. En liten ripe i lakken, muligens, men gleden var like stor. Alle skipsverftene var jo reddet, ingen båtbyggere hadde mistet jobben, ingen båtbyggerbarn måtte gå sultne til sengs om kvelden, og det hadde ikke kostet Norge en krone, for alle pengene skulle jo betales tilbake, med renter. Problemet var bare at det var et stort skår i gleden for de fattige landene. Plutselig satt de i dyp gjeld til et av verdens rikeste land, uten å ha fått noe som helst igjen for det. De hadde sett fram til å kunne skaffe mat til sine innbyggere, og det var de selvsagt villige til å betale for, men nå måtte de betale for å ha noen vrak ligge og ruste i bakgården!

Og betale gjorde de. I tretti lange år fløt det en elv av penger fra disse fattige landene og inn i Norges pengebinge. Noen av landene var riktig nok så fattige at de fikk slettet skipseksportgjelden noen år tidligere. Ikke fordi Norge innså at de gjorde en urett ved å tvinge dem til å betale i årevis for ingen ting, men rett og slett bare fordi de var fattige (en del av det internasjonale gjeldssletteinitiativet for de fattigste landene (Heavily Indebted Poor Countries; HIPC)). Det var noen kloke hoder i Norge som skjønte at dette ikke var helt riktig, daværende statsråd Hilde Frafjord Johnson f.eks. kalte skipseksportkampanjen for “en skamplett på norsk historie,” men å rette opp i feilen var det ingen som gjorde.

Før nå. Til en viss grad. Jeg skulle så gjerne ha gitt en gedigen, uforbeholden gratulasjon til regjeringen og det norske folk for det som nå endelig har skjer: Norge sletter skipseksportgjelden til de aller fleste landene! Men dessverre kan jeg ikke det, og det smerter meg. Selvsagt er det fantastisk at det endelige har skjedd noe med denne elendigheten, og det er mye ved det som har skjedd som er stor grunn til å feire. Men begge disse tingene, både de negative og de positive aspektene ved denne gjeldssletten vil jeg komme tilbake til i en senere post som jeg håper du vil komme tilbake og lese. Foreløbig vil jeg nøye meg med å si:

Gratulerer Norge, gratulerer storting og regjering, gratulerer Aksjon Slett U-landsgjelda, Changemaker og alle andre som har strevd i så mange år for å få staten til å slette denne gjelda, og gratulerer alle nordmenn! På tross av en del kjipe ting så er det fantastisk at vi endelig innrømmer, og tar konsekvensen av, den urett vi begikk!

Hadde det ikke vært flott med et samfunn med NULL sexisme? Et samfunn hvor du ikke blir sett på som et sexobjekt om du er jente, og hvor begge kjønn behandles og framstilles likt og med like rettigheter. Eller et samfunn med NULL patetisk, poengløs reklame. Et samfunn der du i steden for kjøpepress får tenkepress når du går på gata, venter på at kinofilmen skal starte, eller skrur på tven. Tenkepress i form av tankevekkende budskap og spørsmål som setter igang fantasien og handlekraften i mennesker. Slike budskap kunne for eksempel vært:

• Why not societies with ZERO murders?
• Why not a world with ZERO poverty?
• Why not workplaces with ZERO discrimination?
• Why not transportation with ZERO emission?
• Why not a time with ZERO wars?
• Why not energy with ZERO climate changes?
• Why not politicians with ZERO lies?
• Why not medicines with ZERO patents?
• Why not media with ZERO DRM?
• Why not schools with ZERO bullying?
• Why not culture with ZERO “all rights reserved” copyrights?
• Why not governments with ZERO corruption?
• Why not homes with ZERO violence?
• Why not a future with ZERO weapons?
• Why not minds with ZERO prejudices?
• Why not an internet with ZERO spam?

I et slikt samfunn hadde det muligens vært litt flere, litt mere reflekterte mennesker, og det hadde vært et samfunn jeg kunne trives litt bedre i.

Har du forslag til flere spørsmål som godt kunne vært klistret opp på gater og streder i steden for dagens reklameplakater?

PS: Coca Cola, som står bak denne dritt-kampanjen, har tatt seg den frihet å spamme over 40 norske nettfora (derav siste spørsmål på listen min). Som om de har behov for å snike til seg gratis reklame.. [Via teknotum]

Oppdatering: Få litt kunnskap om firmaet du putter penger i lomma på hver dag, les artikkelen om Coca-Cola på Knowmore!