OStatus

Les gjerne min blogg­post om bruk av mikro­blog­ging innen det offent­lige.

Mikro­blog­ging er en form for publisering/kommunikasjon som lar deg poste vel­dig korte beskje­der, van­lig­vis 140 tegn, og følge andre per­soners opp­da­te­rin­ger som vises i din “time­line”. Den første mikro­blog­gings­tje­nes­ten var Twitter.

Det høres tul­lete ut når du aldri har prøvd det, men mange flotte bruks­om­rå­der har kom­met ut av mikro­blog­ging. Noen bru­ker det bare til å holde ven­ner og fami­lie opp­da­tert på hva de gjør, lufte tan­ker og spre nett­si­der de fin­ner mor­somme eller inter­es­sante. Andre bru­ker det som en slags offent­lig chat og andre bru­ker det til mer avan­serte ting via masse for­skjel­lige tredje­parts tje­nes­ter som har flo­rert rundt mikro­blog­ging. Mulig­he­tene er enorme.

Pro­ble­met med Twitter

Pro­ble­met med Twit­ter er at det er en luk­ket tje­neste. Den er eid av et firma med mål om å tjene pen­ger, og den snak­ker ikke med andre mikro­blog­gings­tje­nes­ter. Så om du har en konto hos Twit­ter, så kan du ikke følge andre som bru­ker en annen tje­neste, og vica versa. Tenk deg om inter­nett var slik at om du hadde en e-postadresse fra ett firma, for eksem­pel Google eller Yahoo!, så kunne du bare sende og motta mail til/fra andre med e-postadresse fra samme firma. Det ville vært både utro­lig irri­te­rende, og en hem­sko for inno­va­sjon og utvik­ling på net­tet. I en slik ver­den ville ett firma lett kunne få omtrent mono­pol på e-post, med den mak­ten for dem og pro­ble­mene for alle oss andre som det ville føre med seg. Mikro­blog­ging er selv­sagt ikke like vik­tig som e-post, men dens verdi blir større og større for hver dag, og en dag vil det kan­skje være like natur­lig å ha en mikroblogging-konto som det er å ha en e-postadresse i dag.

Det flotte med inter­nett er at det er så åpent og byg­get på prin­sip­pene til fri pro­gram­vare (åpen kilde­kode). Det er dette som har gjort inter­nett til det det er i dag. Jeg vil ikke ha et inter­nett hvor en vik­tig kom­mu­ni­ka­sjons­ka­nal er eid og kon­trol­lert av ett firma, som er ute etter å tjene pen­ger på det. Det er her identi.ca kom­mer inn. Identi.ca er en mikro­blog­gings­tje­neste som er byg­get på åpen kilde­kode og åpne stan­dar­der. Gjen­nom en “pakke” av helt åpne stan­dar­der (som , kalt OSta­tus, kan identi.ca kom­mu­ni­sere med andre (mikrobloggings)tjenester som imple­men­te­rer OSta­tus, eller deler av den (slik som Buzz og en del andre) , og det er fritt og gra­tis for alle å imple­men­tere den. I til­legg kan hvem som helst ta kilde­ko­den bak identi.ca og instal­lere sin egen ver­sjon på sin egen ser­ver, og på den måten ha full kon­troll over de data­ene man selv put­ter inn i sys­te­met. Denne koden heter Sta­tus­Net. Og selv om Twit­ter ikke snak­ker med identi.ca, så snak­ker den med Twit­ter. Du kan sette identi.ca-kontoen din til å kryss­poste alt du sier til Twit­ter. Du kan også følge bru­kere av andre StatusNet-installasjoner, Google Buzz, Posterous-tumblelogger, osv. fra din konto på Identi.ca eller fra andre StatusNet-installasjoner

Det er den form for åpen­het som har gjort inter­nett til det fan­tas­tiske ste­det det er i dag, og det er den form for åpen­het som nå er truet, og som vi må beskytte. Der­for bru­ker jeg OSta­tus, og opp­ford­rer deg til å gjøre det samme. Du kan selv­sagt fort­sette å bruke Twit­ter sam­ti­dig, enten ved å kryss­poste fra identi.ca, eller ved å bruke en av mange kli­en­ter eller nett­si­der som pos­ter begge ste­der sam­ti­dig. Her fin­ner du en liste over slike verk­tøy, samt en rekke andre tredje­parts verk­tøy og tje­nes­ter som kob­ler seg opp mot identi.ca.

Jeg er, som all­tid, for­tel­ler på identi.ca. Føl­ger du meg, føl­ger jeg deg tilbake! :)