NDAA for Fiscal Year 2012 er en lov som nylig har blitt signert av Obama. Det gjorde han på en helt vanlig arbeidsdag: Nyttårsaften, som i fjor falt på en lørdag.

NDAA FY2012 gir presidenten makt til å arrestere, fengsle og sende folk til hvilket som helst land (f.eks. til å bli torturert i Syria som de har gjort tidligere), uten noen innblanding av rettssystemet. Dette er ikke noe nytt: Såkalt extraordinary rendition (kidnapping og fengsling/torturering) har de holdt på med minst siden 2001. Siden den gang har de kidnappet 3000 mennesker fra hele verden som har blitt sendt til forskjellige “black sites” (udokumenterte fengsler) rundt i forskjellige land som tillater tortur.

Det nye med NDAA er at den tillater at det samme skjer med amerikanske statsborgere. Og at den, i følge ACLU, lar myndighetene starte en krig mot hvilket som helst land for hvilken som helst grunn.

including a provision to authorize worldwide war, which has no expiration date and will allow this president — and any future president — to go to war anywhere in the world, at any time, without further congressional authorization. The new authorization wouldn’t even require the president to show any threat to the national security of the United States.

NB: For alt jeg vet kan denne sistedelen av NDAA ha blitt fjernet før lovforslaget ble sendt til presidenten for signering. Det er vanskelig å følge med på alle endringene som skjer i amerikanske lovforslag. Resten av NDAA er uansett skummel nok, og den ble stemt igjennom av 86 mot 13 senatorer.

Dette kommer på toppen av den allerede mangeårige, ekstremt overdrevne bruken av vold i Amerikansk politivesen, slik som den voldsomme bruken av pepperspray mot Occupy-demonstranter.

Les mer:

• ACLU: President Obama Signs Indefinite Detention Into Law
• ACLU’s pledge to fight worldwide indefinite detention for as long as it takes

I recently sent this message to Google, asking them to do even more to protect the internet from the disaster that is SOPA. I hope you will send them your own message too. You’ll find out how here.

Dear Google,

I know you don’t like to mess with your front page, and I understand that very much indeed. But as you are painfully aware, the US government are now very close to implementing a bill, Stop Online Piracy Act (SOPA), that would severely break the internet, and thus be a huge burden for you and anyone else trying to make a living off of the internet. Many of these other people use your AdSense system.

Thank you for fighting this in the US legal system!

The problem is that even though you are fully aware of this, and so can fight it, most people are not. The big media companies are owned by the companies that want to see this bill go through. Thus they do not talk about it at all, except for trough factually incorrect, propaganda like advertisements.

You have a unique possibility to make more people than anyone else aware of the trough facts about this bill. About how it will let any private company censor whatever website they don’t like, and financially kill any company by blocking any monetary transactions to them.

You some times add one sentence on your front page about Chrome or Android. These are important for your business, but surely the survival of the free and open internet as we know it today is vastly more important? Please add just one sentence, with a link to more info, about SOPA to your front page and help save the internet.

Yours, with hope for a better future, not worse,

PS: Here is a pro SOPA ad being aired on TV in the US:

PPS: This is one of the ways SOPA will affect you. Short story even shorter: Anything you’ve ever put online (photos, videos, text) can disappear with no warning.

Oppdatering 16.12.: IKT-Norge har nå lagt ut bilder og informasjon fra møtet. Du kan laste ned pdf-en av heftet som ble overrakt. Jeg ble godt fornøyd med at alle mine fem ideer var tatt med, og at en av representantene fra Fornyings og Administrasjonsdepartementet kunne fortelle meg at han hadde lest hele heftet grundig. Møtet ble streamet og du kan se opptaket av dette. Jeg tok ordet på ca. 2:22:33.

IKT-Norge har invitert til idéstafett for regjeringens Digital agenda, som skal legges fram i 2012. Alle idéer som kommer inn blir overlevert statsråden 13. desember. I anledning overrekkelsen vil IKT-Norge invitere noen idémakere som får delta på idémøtet med statsråden samme dag.

Alle kan sende inn inntil 5 ideer på maks 500 tegn hver. Men fristen er i dag, så du må skyndte deg om du vil delta. Jeg har sendt inn følgende fem ideer:

Oppdatering 13.12: Jeg glemte å legge ut denne ideen jeg sendte inn:

FN har sagt at internett-tilgang bør anses som en menneskerett: va.mu/RLcw I Finland, Estland, Frankrike, Hellas og Spania har det blitt slått fast at det er en rettighet for alle innbyggere: va.mu/RLcz Finland har til og med lovpålagt at alle netttilbydere skal tilby 1Mbps-linjer som laveste hastighet. Norge må følge etter og erklære bredbåndstilgang som en menneskerett. Innen så kort tid som mulig bør vi også tilby gratis tilkobling til alle innbyggere. Også de uten fast bopel.

————–

Stå i front for fritt, åpent, usensurert nett. Stå imot press fra opphavsrettsbransjen for sensur, privat politi, overvåkning. Demokrati trenger at alle kan undersøke alle ideer, uten frykt for at noen ser. Framtiden avhenger av fritt internett hvor ideer kan utveksles og innovasjon foregå. Måten opphavsrettsind. vil bekjempe piratkop. går ut over frie nettet for alle, ikke bare pirater. Ødelegger for små bedrifter og innovasjon for milliarder samt forskning, kultur, forståelse over landegrenser

Oppdatering 05.12.: Som The New York Times skriver: “If we want to be competitive in the global economy, we need to make sure every American has truly high-speed wired access to the Internet for a reasonable cost.”

Oppdatering 16.12: Her er et godt eksempel på press vi må stå imot: ACTA er et veldig skummelt lovforslag utviklet i hemmelighet. Myndigheter har til og med nektet for at det har eksistert, på tross av lekasjer. ACTA truer internett og vil i tilegg skape store problemer, og død, for syke mennesker i fattige land som avhenger av billige kopimedisiner, og mye annet. Dette forslaget har nå blitt godkjent på ett nivå i EU, og trenger nå bare å bli godkjent av EU-parlamentet før det trår i kraft. Vil Norge stå imot? Mange overvåkingslover o.l. i Sverige har og blitt presset gjennom av opphavsrettsbransjen.

————–

Bruk StatusNet (gratis, Fri Programvare) til å sette opp en mikroblogg-konto for alle norske politikere, departementer, osv., på f.eks. mikro.norge.no. Andre vil ikke kunne lage konto der, men alle vil likevel kunne følge kontoene (politikere, partier, etc.) fra andre steder, slik som identi.ca. Gjør dere uavhengig av kommersiell tredjepart, men kan auto-kryssposte til Twitter. Legg automatisk ut stemmegivning for hver politiker.

—————

Lag et Open Ideation-system for departementer, offentlige organer, osv. En nettside hvor alle kan legge inn ideer og stemme opp og ned andres ideer. Ikke direktedemokrati, men flere hoder betyr flere ideer og fra en ny synsvinkel. Dere trenger kun se gjennom de med mest støtte/stemmer. Har/blir brukt med stor suksess av flere store bedrifter (Dell, Starbucks, etc) og en dansk kommune. Jeg har snakket med Nærings– og Handelsdep. om dette tidligere, og blogget om det her: http://va.mu/RYfU

————

Vi har så vidt begynt å åpne opp offentlig data mer i den siste tiden. Dette er veldig flott, men ikke godt nok. Alle data hvor det ikke er tungtveiende hensyn angående personvern eller rikets sikkerhet i veien må åpens til fritt bruk. Offentlige data betales av offentligheten, og må kunne benyttes av offentligheten. en Europeiske Kommisjon har bestemt seg for å satse på frie data, og beregnet at dette vil kunne føre til €40 milliarder i økonomisk vekst årlig i EU. http://va.mu/RYm6

Fortell meg gjerne hva du synes om disse ideene i kommentarfeltet under!

At a recent conference in Norway, Clay Shirky was asked what he thinks of the domination of Facebook. His answer is discouraging. You can see it below, but in short he says that Facebook might now be so big that it’s impossible to challenge its dominance.

Facebook has 800 million active users around the world. In some countries its grasp on the population is staggering. In the US, 41.6% of the population has an account. In Norway, 73% of the population uses Facebook every month, and young people spend 40% of their online time there. You can see why Clay has a negative outlook.

So, is the fight lost? Will Facebook rule for all foreseeable future?

Yes. It might do just that, if we don’t have a radical shift in our thinking. We need to start thinking like the internet. We can not follow the old pattern of one company replacing another (6 degrees -> Friendster -> Myspace -> Facebook) any more. Here I think Clay might be right.

What can replace Facebook then is not another social network, where all your friends have to agree to join the same new place, but something more akin to the internet itself: A network of social networks.

How is this done?

Through decentralization with federation. Federation means that two people with profiles on two different social networks can do all the things together that they would normally need to be on the same network to do: Follow, @reply/comment, self organize trough hashtags/groups, etc. Social networks using federation is called distributed social networks.

Take a look at this fantastic walk-through explaining what distributed/federated social networks are, how they work, and more, presented as an old school point-and-click game.

A system for federation, OStatus, is being built by StatusNet by bundling many already highly regarded Open protocols. This is in use today. If you have a microblog on Identi.ca or any server with the StatusNet software you can follow any Tumblr and Friendica account from there. In addition to any other account on any other StatusNet server. Google Buzz and Cliqset was also a part of this.

I install it on my server, you use Brainbird, our mutual friend use Identi.ca, but we can all communicate and collaborate just as easily as if we were all on Twitter.

The beautiful thing with this federation is that no deals have to be made, no contracts signed. One player doesn’t even have to know that the others exist. It is organic like the kind of spontaneous collaboration that happens online when people independent of one another starts labeling their photos with the same tag, which Clay himself talks about in his book Here comes everybody. Anyone is free to implement the OStatus protocols and get federated.

Why is it needed?

There will always be people who create new social networks to cater to a specific social or technical niche. But, as Clay says, these mom-and-pop companies stands no chance against the Facebook mall. With its groups and apps, Facebook can encompass the need of any niche, and be the general purpose store at the same time. The Facebook chat is not better than MSN, ICQ or Jabber, but because you can do everything on Facebook, and because of the network effect, it is still taking over.

Why will it work?

Because of the same network effect that keeps everyone locked in to Facebook. Every extra node on a network makes the whole network exponentially more useful for all the existing nodes. Few nodes, that is if none of your friends are there, makes the network close to useless; no matter how innovative the technology or how great the Terms of Service.

Even though most new networks will be able to recruit at least a few people for all kinds of different reasons, they are more likely to lose those users after a while than to recruit more. Few users is, ironically, the main hindrances for getting more users. When new startups begin to see this dilemma, they will hopefully come to the realization that it is suicide to try to go the same route as Facebook and lock their users into a walled garden.

Federation means opening yourself up the scary possibility that those who want to talk to some of your users chooses to do so from another network, instead of joining yours. But it also goes the other way around. Getting one new person (node) to register is hard when you’re a small player and all the friends of this potential new user is on Facebook. But by federating your network it gains thousands of new nodes instantly, making your network endlessly more useful for all your users. In addition your users don’t have to convince all their friends that they should join your particular network, only that they should join one of the (hopefully soon) thousands of federated networks to choose from.

Every time a new network starts federating, the reward for joining the network of network grows bigger for the next player out, who will enjoy the benefits of the network effect without having to build the user base for it first. This will have a snowball effect.

Why will it work? Because it’s the only alternative.

Why is it better for everyone?

Facebook is a threat, but not because it is Facebook. If history repeats itself and another network replaces Facebook, nothing will be gained. It will grow as large or larger than its predecessor, just like before, and the democratic problem Clay warns about will be just as bad. The public space will be replaced by a commercial space, where public speech is allowed when the company deems it advantageous for them.

But with a federated network of networks the opposite will be the case. Is the network you chose for spreading your message censoring you? If that network is Facebook, there’s little to nothing you can do, as thousands of unhappy users, from people expressing sympathy towards the family of Anders Behring Breivik to activists and anti-monarchists in the UK can tell you. If the network is a federated network, you can just move to another federated network, or install one on your own server, and keep all your followers. Of course this also points to challenges we need to face regarding bullying, child porn, and other heinous crimes, but we will be able to find solutions to those problems. Trough free and uncensored discourse and innovation.

We can not have a real democracy if every public meatspace is converted into malls and privately owned parks, where the wish of the owners are the security guards demand, and every public cyberspace is converted into Facebook, with one ToS to rule them all. Our free society is dependent on the freedom to debate any issue and pursue any knowledge, no matter how damaging it might be to the ad revenues. We live in a society, not a corporation. We must keep it that way.

How can I try it?

There are many ways to try federation today. The most common way is to create an account on Identi.ca, which is based on StatusNet. From there you can follow users on MozillaCa or Brainbird or any of the other StatusNet servers. Or you can install StatusNet on your own server. Other networks who are federating includes Mediagoblin and Friendica. Diaspora is federated among itself. That is you can communicate between different Diaspora installations. But it is unfortunately not connected to the wider network of networks yet. Others working on federation includes buddycloud, Appleseed, Ampify, OpenPhoto and many, many more.

How can I contribute?

Spread the word and talk about why this is important. Tell your favorite tiny social network about the advantages of adopting federation. Contribute code to the OStatus or Unhosted effort. Read up on the FreedomBox and donate either your money or your time as a coder or translator. And maybe most importantly: Be active on those social networks that already are federated.

Anyone who’s read Jonathan Zittrains excellent book The Future of the Internet — And How to Stop It, or studied the history of the internet will recognize that we’ve been here before. AOL, CompuServe, and others operated privately controlled networks with a great network effect making it impossible for newcomers to compete. They where just as invincible as Facebook. Then came the internet.

Open up or die

My prediction is this: Clay is right. We will not see another turn of the wheel with another social network dethroning Facebook. But at some point the federated network of networks, with it’s thousands of laughably small social networks which Facebook can safely ignore on their own, will grow into an ultimatum: Open up and join something bigger than yourself, like AOL joined the internet, or die.

This might seem like the end, but if we start thinking like the internet it is only the beginning. That is, unless the Protect-IP Act is passed and breaks the internet. Please sign the petition against Protect-IP over at Demand Progress!

Update: Stop Online Piracy Act (SOPA) is Protect-IP, only worse. It will break the internet for the whole world, not only USA: And it’s about to become law. Please find out more and sign this petition, in addition to the one linked to above.

What do you think? Is this the solution? Is this a problem that needs a solution at all? Am I too optimistic or too pessimistic? And do you know of any other ways to be a part of the federation revolution? Please tell me in the comments below!

Update: Others talking about this blogpost:

• Comments on Reddit r/opensource
• Paul Booker from Mozilla
• James Tait from Canonical

Let me know if you’ve written about this, and I’ll add you to the list!

Update 19.12: Fantastic talk about Why Political Liberty Depends on Software Freedom More Than Ever, by Eben Moglen, founder of The FreedomBox Foundation

Jeg er også en nysgjerrig person, og akkurat som @Steinklev lurer jeg på om folk synes det er for mange kristne i Norge. Si din mening:

Bonusspørsmål:

Jeg vil oppfordre også deg og alle andre til å starte deres egne gravende undersøkelser for å finne ut om folk synes det er for mange X i Y! Bruk f.eks. ProProfs, eller skriv det på en lapp, med fine bokser til å krysse av i og allting, og gi den til hun/han der du vet mens læreren ser en annen vei.

Redaktør i Tønsberg Blad var ordstyrer for anledningen. Sannsynligvis et taktisk valg for å få mediedekking (forsiden på mandagen), for god ordstyrer var han ikke. Han stilte ofte veldig kritiske spørsmål om hvor realistisk det er å oppnå målene til de som vil prøve å gjøre klimakatastrofen så lite skadelig som mulig. Det er helt i orden, så lenge man stiller dem til miljø– og rettferdighetsbevegelsen. Tvert imot spilte han disse meget løse ballene direkte til politikerne, så jeg flere ganger lurte på hvor nøytral han egentlig var. Men politikerne, både Høyre og AP, skal ha ros for at de ikke bare tok imot disse pasningene med åpne armer og sa “ja, ikke sant, det er ikke så lett å gjøre noe med dette”, men faktisk ga en viss motstand.

Men når det kom til økonomisk vekst og forbruk var det ikke mye motstand å spore. For mens andre brave sjeler okkuperte Oslo, Bergen, Trondheim og resten av verden var faren min og jeg radikal på vårt lille vis. Vi prøvde å få politikerne til å forstå at vi ikke kan fortsette med den økonomiske veksten, og dermed den veksten vi har i personlig forbruk som vi har nå. Faktisk er vi nødt til å reversere denne fatale utviklingen hvor vi tror vi stadig blir rikere, men hvor faktisk det motsatte skjer fordi vi skader de naturlige verdiene på jorda utrolig mye mer enn de verdiene vi får ut.

Den politikeren som svarte mest på dette kunne gå med på at vi kan bremse hastigheten på den økonomiske veksten. Men å reversere den, eller til og med bare stoppe den på det nivået vi har nå, det var det ikke snakk om at var mulig. Faktisk fantes det ikke annet enn positive sider ved den økonomiske veksten i denne politikerens hode. I hvert fall ut fra hva som slapp ut gjennom munnen.

Her må jeg skyte inn en ting som jeg trodde ville være åpenbart, men som ihvertfall én av disse politikerne ikke (ville) skjønte: Når jeg snakker om å reversere den økonomiske veksten er det i de rikeste landene generelt, og her i Norge spesielt jeg snakker om. De fattigste landene har levd i ekstrem fattigdom i alle år, samtidig som vi har fått det bra og stadig fortsatt å klatre. Disse landene trenger selvsagt fortsatt en økonomisk vekst. Og det i lang tid framover, slik at de i det minste kan komme seg opp på et nivå liknende det vi hadde på 40–50-60-tallet.

Jeg tok til motmæle, og sa blant annet at vi har tredoblet forbruket vårt siden 60-tallet. Jeg glemte å si at på den samme tiden har vi hatt en marginal økning i lykken, og at det kanskje er på tide å begynne å hige etter lykkevekst framfor økonomisk vekst.

Jeg glemte også denne viktige problemstillingen:

Det er en kjent sak at hvis alle på jorden skulle levd slik vi gjør i det rike vesten (som inkluderer mange land som er en del fattigere enn Norge), så måtte vi hatt tre (3) jordkloder å trekke ressurser ut av, dyrke opp, og slippe ut forurensing og klimagasser i. Politikerne, og mange vanlige nordmenn med dem, sier at vi skal fortsette å ha det samme forbruket som i dag. Nei, at vi skal fortsette med den samme veksten i forbruket vårt som i dag, som er eksponentiell. Alle som har hatt et større lån vet hvor mye noen få prosent kan ha å si, og det er selv om du stadig betaler ned på lånet, slik at veksten ikke er eksponentiell. Renter og renters rente. Mellom 1905 og 2005 hadde vi en realinntektsvekst på 2,7% hvert år. Det vil si at vi i 2005 tjente 14 ganger mer enn i 1905.

Hvis man sier dette, så sier man samtidig, implisitt, at det er riktig at et lite mindretall av menneskeheten (20% i dag) fortsetter å forbruke nesten alt av tilgjengelige ressurser (82% i 1999) i stadig mer pervers grad. For regnestykket må gå opp, og det kan aldri stå annet enn 1 klode på andre siden av erlik-tegnet. Det er kanskje en klisjé, men det er også en brutal sannhet at vi har ikke flere kloder å ta av.

Ja, kaka vi fordeler av kan bli noe større gjennom energiøkonomisering og andre måter å effektivisere bruken av de tilgjengelige ressursene (f.eks. går kun 15% av energien i bensinen med på å forflytte bilen, og omtrent halvparten av all mat som produseres går til spille), men det er ikke nok. Alle kakestykkene kan likevel ikke fortsette å vokse i det uendelige.

Hvis vi skal fortsette å påstå, og enda viktigere; leve på en slik måte, at det er greit å fortsette den veksten vi har i dag, så må vi stille oss selv dette grunnleggende moralske spørsmålet: Med hvilken rett kan vi fortsette å leve i luksus mens milliarder av mennesker lever i nød? Dette er mennesker akkurat som deg og meg. Og uansett religion, hudfarge, eller noe annet, så er vi alle grunnleggende like. Med de samme ønsker om trygget, en jobb de trives i, en god oppvekst for barna sine, som er akkurat like gamle som dine barn, og bekymringer for framtida.

Hvor lenge skal vi fortsette å kjøpe og kaste stadig større, flere, og mer høyteknologiske skjermer og kjøpe og kaste så mye mat vi bare orker, mens våre medmennesker dør av trivielle, fattigdomsrelaterte årsaker (30 000 barn hver dag! Hvor mange voksne vet jeg ikke). Snart er det jul, og barna våre skal få enda et berg med leker, mens deres jevnaldrene verden over reker gatelangs, slik jeg så så mye av på min nylige tur til Madagaskar. Og vi skal få enda flere ting vi ikke trenger til å fylle opp husene og leilighetene våre med (med mindre du gir og ønsker deg noe mer meningsfullt i år).

Så hvordan vi kan forsvare denne utviklingen? Med hvilken rett?

Ingen av de store partiene ønsker noe annet enn stadig mer økonomisk vekst. Så jeg håper de har et svar. Jeg har ihvertfall ikke det, og derfor kutter jeg på mit eget forbruk og melder meg inn i organisasjoner og stemmer på noen som vil det samme.

Hva er verst: Om naboen din bryter seg inn og stjeler fra deg, eller hvis moren din stjeler fra deg? Om en ukjent lyver for deg, eller om klasseforstanderen din lyver for deg?

Det som skjedde mot Obiora var ikke et vanlig drap. Det var ikke mobbere, ranere, eller noen i familien som tok livet hans. Nei, det var nettopp de som skulle beskytte ham mot slike voldsmenn, de som skulle være hans garanti for sikkerhet, som tok strupetak på ham hardt nok til å knuse strupehodet hans. Det var de vi har satt til å beskytte oss mot lovløshet og den sterkestes rett som slengte ham i mageleie på gulvet av en bil og satte seg på ham.

Lovens arm skal være lang nok til å fange forbrytere. Ikke lang nok til å stramme seg om halsen på folk til de slutter å puste. Når det er politiet som utøver unødig vold, og til og med dreper, så er det i en helt annen klasse enn når det er kjeltringer og voldelige ektefeller som gjør det samme. Med det særskilte ansvaret politiet har burde vi slå ekstra hardt ned på dem når de misbruker den tilliten og makten som vi gir dem. Men dessverre er det det motsatte som skjer. I samfunnet i dag er politivold i en annen klasse, men det er i feil klasse.

I 2006 ble fire politimenn medvirkende til drap på Obiora. Ikke en eneste av dem opplevde noen form for straff. Ikke én dag i fengsel, ikke én krone i bot, ikke én dags betenkningstid borte fra jobben. Og dette er normen i Norge. Det er politiet selv, eller Spesialenheten for politisaker, som består av tidligere politifolk, som etterforsker påstander om politivold. Og ikke overraskende i en slik situasjon blir gjerne over 90 prosent av anmeldelsene henlagt.

Og Obiora er ikke det eneste offeret. Mellom 1990 og 2007 ble minst fire mennesker drept av politiet ved kvelning. Mange fler har blitt utsatt for overdreven vold. Alle gjerningspersonene går fri, og få har fått noen konsekvenser.

Dette er ekstremt alvorlig. Hvem skal vi stole på om vi ikke kan stole på politiet?

Heldigvis er det lyspunkter: I juli var det en politibetjent som gjorde omtrent det samme mot en annen person som det som skjedde med Obiora. Også denne mannen døde, men heldigvis kom han tilbake til livet igjen, dog med en hjerneskade. Det positive med denne saken er at politimannen som gjorde dette har møtt noen konsekvenser av det, og at Spesialenheten selv krevde etterforskning av saken.

Så kanskje er det på vei til å bli bedre her i landet? Kanskje vi faktisk vil oppføre oss sivilisert, i hvertfall når det gjelder denne grunnleggende saken: Håndhevelse av en lov som er lik for alle. Men selv om noe tyder på at det går i riktig retning, så er ikke dette en utvikling vi kan la skure og gå for seg selv. Vi må fortsette å legge press på politiet og myndighetene. Vi må kreve at politiet ikke lenger skal etterforske seg selv, fullstendig åpenhet, bedre rutiner og sikkerhetsmekanismer og at politibetjenter som begår overgrep og drap straffes minst like hardt som andre.

Vi må aldri glemme Eugene Ejike Obiora, Robert Michael Aconcha-Kohn, Tonny Askevold, Tómasz Wacko og de andre som har blitt utsatt for politivold. I den hensikt vil jeg be om din hjelp til å lage en enkel oversikt over alle dokumenterte tilfeller av politivold i Norge (med mindre staten gjør jobben sin og har publisert en slik liste selv). Skriv en kommentar under om du vil bidra!

Tidligere poster om politivold i Norge:

• Hvordan gjennomføre det perfekte mord: Bli politi
• Amnesty: — Hva skjer når det er politiet som begår en forbrytelse?
• N0rsk p0li7i — Med rett til å drepe

Denne bloggposten trenger ingen introduksjon. Vi vet alle hvilken tragedie som rammet oss fredag 22. juli. Det er mange som har gitt uttrykk for sorgen, smerten og sjokket mye bedre enn hva jeg kan.

Det jeg vil snakke om er etterdønningene. Ikke først og fremst politisk, men de medmenneskelig. De etterdønningene som vi alle skaper sammen.

Det har vært mye snakk i ettertid om at dette skal forandre Norge og Oslo til det bedre. Det er mitt håp også. En bedre by, et bedre land, en bedre verden for alle.

Hvis vi skal få til det, så er dette tiden for å gå ut av komfortsonen vår. Vi må spørre oss selv hva kan vi gjøre for å hindre holdninger som ABBs fra å slå rot. I min erfaring er det først når man møter og snakker med “de andre” at man virkelig forstår, på mer enn et rent intellektuelt plan, hvor like vi alle er. Når vi sitter i hver vår ghetto, som vi vanligvis gjør, er det utrolig lett at fiendebilder oppstår. Enten det er folk som er anderledes når det kommer til tro, hudfarge, politiske og andre holdninger, sosioøkonomisk lag, seksuell orientering, eller annet.

Oppdatering 25. juli: Kun gjennom en slik forståelse, basert på kontakt og vennskap, kan vi forhindre at et slikt hat, basert på kunnskapsløshet, får vokse seg så sterkt hos flere.

La oss spørre oss selv hva vi kan gjøre for å skape et samfunn ABB vil hate. Hva kan jeg gjøre? Hva kan du gjøre? Bli besøkende på asylmottak? Frivillig på ungdomsklubber hvor ungdommer med mange kulturelle bakgrunner møtes? Slå ned på hverdagsrasisme? Jeg vil veldig gjerne høre dine forslag i kommentarfeltet under! Hvis vi alle snur denne grusomme hendelsen til en anledning til å gjøre samfunnet mer åpent og inkluderende, så er vi alle med på å gi ABB den straffen han fortjener.

Jeg har tweetet mye med taggen #samhold de siste dagene. Blant annet:

Og jeg har sett mange fortelle om mye flott:

Oppdatering 25. juli:

Bilde fra Rosetoget i Oslo, 25. juli, av Trygve Lie, Creative Commons Attribution NonCommercial

Bevissthet i måten vi skaper samhold på

Så: Ikke en advarsel, men heller til ettertanke så vi kan ta bevisste, veloverveide valg heller enn å flyte med:

Mange markerer sin sorg og sympati med norske flagg. Det forstår jeg veldig godt. Jeg synes likevel det blir litt feil. Jeg forbinder en utstrakt bruk av flagg utenfor dager som nasjonaldagen med en form for nasjonalisme som gir meg en litt ekkel følelse. Når jeg har sett bilder fra USA hvor flagget er klistret opp over alt har jeg alltid vært sjeleglad for at en slik bruk av flagget her i Norge ikke er sosialt akseptert.

Med for mye fokus på norske flagg og kristne måter å markere sorg på er det fare for at dette utvikler seg til å kun bli et samhold som, uten at noen bevisst ønsker eller mener det, blir forbeholdt etnisk norske. Og som kjent er fellesskap som et omvendt kjøleskap: samtidig som de skaper varme innad, skaper de kulde utover, enten de vil eller ikke.

Det kan vi ikke la skje nå! Hvis det er et slikt samhold som, gjennom vår ubevissthet, utvikler seg i etterkant av denne tragedien, så er det helt i ABBs ånd. Det vil være koselig og komfortabelt og føles godt, men det vil være et tap for oss og for menneskeheten, og en seier for ABB.

Jeg mener på ingen måte å si at det er i den retningen vi er på vei. Og jeg mener på ingen måte å fordømme de som bruker norske flagg i denne sårbare og vanskelige stunden. Kanskje tar jeg helt feil når jeg sier at det kan føre til et samhold kun for “oss”. Kanskje det tvert imot inkluderer “dem”, og styrker det inkluderende fellesskapet. Jeg vet ikke.

Men det er viktig å påpeke faren, slik at vi kan ha den i bakhodet hele tiden og bevisst og aktivt bestemme oss for hva slags type samhold vi vil skape, istedenfor å la det flyte i den retningen med minst motstand: nemlig med de som er mest like oss. De som det til vanlig likevel er mest sannsynlig at vi forholder oss til. Dette handler i mindre grad om symbolbruk enn om hvem vi velger å aktivt dyrke samhold med nå i ettertid. Dette er ikke en vanlig tid, det vanlige holder ikke lenger.

Uansett om bruk av norske flagg virker inkluderende eller eksluderende, så ser jeg helst at vi har mer fokus på vår felles menneskelighet enn på vår nasjonalitet. Det skjedde i Norge, men det rammer oss alle. Mange sier nå “vi er alle nordmenn”. Jeg forstår tanken, og jeg setter veldig pris på det! Men jeg ønsker heller at vi sier “vi er alle mennesker”.

Oppdatering 25. juli: Personlig syns jeg det er uheldig med utstrakt flaggbruk, men det betyr ikke nødvendigvis at det faktisk er det. Jeg har prøvd å ta forbehold om dette, men nå vil jeg gjøre det enda tydeligere.

Jeg har fått tilbakemeldinger både fra de som mener at vi må “ta flagget tilbake”/”ikke la høyreekstreme ta fra oss flagget”, og fra de som selv synes at flaggbruken føles ekskluderende. En person siterte en venn som var på Utøya da det skjedde, som ikke liker flaggbruken fordi hun/han syns det ligger for nært ABBs ideologi.

Vi kan ikke la en slik liten ting som flaggbruk skape splid mellom oss i denne stunden. Alt jeg ønsket var å påpeke at jeg personlig heller vil ha fokus på den internasjonale menneskeligheten til offrene enn den nasjonale identiteten. Det var ikke norske verdier som ble angrepet, men menneskelige.

Jeg er oppriktig lei meg for om denne teksten virker polariserende heller enn en pådriver for større samhold. Jeg håper det som sitter igjen etter å ha lest dette er min oppfordring til å tørre å gå ut av egen komfortsone for å skape et mer åpent og inkluderende samfunn, heller enn mine personlige, kanskje uberettigede, tanker om bruken av flagget. /oppdatering

En oppfordring

I morgen er første arbeidsdag etter tragedien. Det vil bli en merkelig dag for alle. Jeg vil avslutte med en oppfordring: Pass på å bruke litt tid ved kaffetrakteren eller i lunsjen på å ta kontakt med noen du vanligvis ikke snakker med. Gjerne en som er anderledes enn deg på noen måte. Vi har alle opplevd situasjoner hvor vi skulle ønske vi ble sett, men ikke ble det. Mange har det slik hver dag. Nå kan du kan være den personen som du trengte, for noen andre. Om du vil gå litt lenger, så inviter vedkommende hjem, eller be alle på åpent hus. Du trenger ikke begrense dette til mandagen. La oss skape et varmere samfunn sammen!

Hold hodet kaldt og hjertet varmt.

Relevante tekster:

• Oppdatering31. juli: Den beste bloggposten jeg har lest om dette er Tjomlid: Bryggen Norge
• Mahmona (nordmann med pakistanske foreldre): Ett land, èn nasjon, èn felles kamp
• Ivar Bakke: Gode nordmenn
• Øystein Runde: The tragedy on Utøya — an attempt to understand
• Waage Nilsen: Det som lyser for meg
• DNs leder 25. juli: Til ungdommen
• Kommentar fra nordmannen lifeturn på Reddit
• En meget god artikkel fra Ny Tid: Etter terroren – før fortsettelsen

Jeg setter stor pris på tips om andre relevante tekster om samholdet nå i ettertid. De vil bli lagt til i listen.

Jeg kunne ikke la være å bli slått av den innebygde ironien i boka. Her har vi altså en bok om det offentliges bruk av sosiale medier, en samlebetegnelse for systemer for deling og samtaler på nett. Og så er boka selv hverken sosial eller på nett.

Social Media Process v. 1.0 av Damien Basile. Creative Commons by-sa 2.0

Dette ble ekstra tydelig for meg da Alf Tore sa i sitt foredrag at han hadde syntes det var vanskelig å komme igang å skrive fordi han skriver for dialog, ikke papir. Hvorfor kunne ikke Kommuneforlaget latt ham gjøre begge deler, slik som Delte Meninger?

Jeg vil si at boka Delte Meninger gjorde det meste riktig som denne gjorde galt. Boka handlet om internett, så de la den ut på internett. Den handlet om sosiale medier, hvor linking er en essensiell del, så de la ut hvert kapittel som en egen bloggpost. Den handlet om meningsutveksling og dialog, så hver bloggpost hadde et (delvis) åpent kommentarfelt. Og den handlet om delingskultur, så hele boka var lisensiert under en Creative Commons-lisens, som tillater deling og remixing. Og de la den ut til nedlasting i åpne formater som epub og html. Alt dette i tillegg til en fysisk bok for de som skulle ønske det. Hadde de brukt et Friprog-bloggsystem oglagt ut gratis lydbok også (ekstra bra for blinde), så hadde de vel vært så nært perfekt som det går an å være.

Da jeg påpekte denne ironien for den hyggelige mannen fra Kommuneforlaget var svaret at de er et lite forlag som må tjene penger og ikke har råd til å ansette folk til å drive med dette. Han mente også at målgruppen for boken er litt eldre mennesker i kommunene, folk som trenger å ha boka på papir.

Mitt svar er at de ville tjent minst like mye, sannsynligvis mer, om de hadde omfavnet de prinsippene grunnlaget for boka handler om.

Hvis deres oppfatning av målgruppen er riktig vil disse uansett kjøpe boka på papir. I tillegg vil mange flere få høre om boka hvis den er mulig å linke til og spre. Folk som driver med sosiale medier er tross alt ganske meta, så jeg tror den ville fått mange linker. Hvis du får høre noen låter fra venner er det mye større sannsynlighet for at du kjøper plata enn om alt du får høre er navnet. Slik og med bøker. Og som Cory Doctorow ynder å parafrasere Tim O’Reilly: “The big problem isn’t piracy, it’s obscurity.”.

Når det gjelder mulige ekstrautgifter kan jeg ikke si noe sikkert. Men noen tanker: Creative Commons er gratis. Boka finnes allerede elektronisk, så å legge den på nett burde være billig. Hvis man vil ha blogg på eget system må noen sette opp det, men verktøyet er gratis og wordpress.com o.l. er gratis. Jeg ser ikke for meg at en bok om sosmed i kommunal sammenheng vil tiltrekke den store skaren av troll som må modereres, så jeg tror de utgiftene burde være ganske små også, men dette kan man ikke vite sikkert på forhånd.

Alt i alt tror jeg at det ville lønnet seg for Sosiale medier i all offentlighet å leve i tråd med det jeg regner med er dens egne verdier.

Regner med. For selv om denne boka er midt i blinken for mine interesser, så kommer jeg dessverre ikke til å lese ett ord av den så lenge den bare er å få som døde trær. Det har jeg ikke plass til.

Ett bonus-sitat av Cory: “If you’re not making art that’s meant to be copied, you’re not making art for the 21st Century. It may be quaint, but it’s not contemporary.” (Les: bruk Creative Commons eller liknende lisens)

Til slutt må jeg og nevne en annen ironisk ting ved boka: Den handler om sosiale medier, hvor godt over halvparten av brukerne er kvinner. Likevel er det ikke en eneste kvinnelig forfatter i boka. Det er rett og slett for dårlig.

Det er en dystopisk tanke, og jeg husker godt første gang jeg så den levende framstilt i EPIC 2014 i 2004 (nedenfor ser du den oppdaterte versjonen EPIC 2015), og siden den gang har kritikerne fått vann på mølla med framveksten av sosiale medier hvor du selv velger i mye større grad enn tidligere hvilke kilder du vil ha informasjon fra.

Epic 2015 by robertvinet

Jeg ser på meg selv som en skeptisk og kritisk person, og slik har jeg vært lydhør for denne kritikken og var for en utvikling i den retningen. Samtidig er jeg også, dog forsiktig, litt av en teknologi-optimist (kanskje et av få områder hvor jeg kan beskrive meg som en optimist?). Så jeg har i stor grad lagt fra meg redselen for denne hyper-tilpassede dystopien med denne forklaringen:

Riktignok velger du i dag selv hvem du vil følge, og ja, da velger du mest sannsynlig i overveldende grad personer som allerede er enig med deg og som snakker om/linker til temaer som allerede interesserer deg. Dette i motsetning til tidligere hvor du gikk til en avis eller annet medium for informasjon, som for det meste tar opp temaer også utenfor, og med en annen vinkel, enn det du allerede er interessert i. Dette er kjernen i kritikken, og så langt er jeg med.

Men det jeg mener at kritikerne ignorer er at alle personene du velger å følge også er sammensatte personer med mange forskjellige interesser. Kanskje jeg velger å begynne å følge person A på grunn av at jeg er enig med personen politisk og vil underbygge mine egne synspunkter ved å få dem verifisert av det A sier og linker til. Men samtidig er A sannsynligvis også opptatt av noen andre temaer, som jeg ikke er interessert i. La oss si at A har en helt annen musikksmak enn meg, og fordi jeg følger A for å få bygget opp under mine egne meninger innen ett felt, blir jeg også utsatt for musikk av en type jeg aldri ellers ville kommet borti. På liknende vis kan det være at jeg begynner å følge musiker B fordi jeg liker hennes musikk, men B har også et engasjement for en helt annen politikk enn det jeg har, og snakker fra tid til annen om dette. Og så videre, og så videre. Til sammen, har mitt argument vært, vil det være så mange forskjellige mennesker jeg følger på grunn av interesse/tema/mening X, som også hver for seg snakker om tema Y, Z, Æ, Ø og Å, at jeg likevel ikke blir isolert i min egen ekko/filter-boble slik mange har fryktet.

Men i dag så jeg Eli Pariser sin TED talk Beware online “filter bubbles”. Eli har og gitt ut bok om samme tema (se offisiell nettside med oppfølgende blogg), som Cory Doctorow har skrevet en interessant anmeldelse av på Boing Boing (kikk også på kommentarene under). Jeg må si at den fikk meg til å tenke litt nytt og gjøre meg litt mer bekymret.

Ett av poengene Eli legger fram er at Facebook ikke bare lar deg filtrere selv hvem sine oppdateringer du vil se i nyhetsstrømmen din. Facebook filtrerer også automatisk bort oppdateringene til de av vennene dine som de kommer fram til at du ikke bryr deg så mye om. Og dette skjer helt i det skjulte. Du har hverken kontroll over i hvor stor grad de skal filtrere dine venners oppdateringer (utenom å slå av/på), eller innsyn i hvordan de regner seg fram til hva som bør filtreres bort. Selv om du hadde hatt slik innsyn ville du ikke hatt noen makt til å endre på disse algoritmene.

Du kan slå av denne automatiske filtreringen ved å klikke på Endre innstillinger helt nederst på forsiden din og velge “Alle venner og sider” under “Vis innlegg fra:”, men merk at du fremdeles må klikke på Siste nytt øverst på siden nesten hver gang du går inn på Facebook for å se alt. Oppdatering 27. mai: Les om flere måter du kan slå av filtere i Facebook her.

Dette er skummelt. Det virker kanskje ikke så skummelt for deg, men du må huske på at hvis du har kommet så langt i denne bloggposten så er du ikke en normal internett-bruker. Du er en som bryr deg om disse temaene og kan ta deg bryet med å slå av denne filtreringen. Vanlige nett-brukere er ikke engang klar over at denne filtreringen foregår, langt mindre at det er noe de kan gjøre noe med.

Derfor tror jeg ikke løsningen er at du og jeg slår av filtreringen, og lar utviklingen fortsette å gå i den retning den tilsynelatende går i nå. Eli oppfordrer sosiale medier-firmaer til å innse sitt samfunnsansvar og handle tilsvarende: Putte inn noen flere kriterier, slik som viktighet, nye perspektiver og ubehagelighet inn i filteringskriteriene. Men jeg har ikke mye tro på å overlate framtiden til demokratiet og menneskenes utvikling i hendene til firmaer som er juridisk bundet til å ikke sette noe høyere enn (aksje)eiernes profitt.

Ovenfor sa jeg “tilsynelatende” om utviklingen. Det er fordi det på overflaten ser ut til at Facebook og andre profitt-drevne gigant-firmaer vinner. På kort sikt er det nok også det. Men som den teknologi-opptimisten jeg er har jeg tro på at under overflaten er det en annen framtid som presser seg fram og til slutt vil sprenge seg gjennom overflaten og vinne fram. Dette er en framtid hvor kommunikasjonsmidlene er i hendene til folket. Fri Programvare, Åpne standarder og Åpne protokoller er det vi trenger, og det som til slutt vil vinne.

Det er er mange sosiale nettverk som er fri programvare under utvikling. De mest kjente er StatusNet, som alternativ til Twitter, og Diaspora, som alternativ til Facebook. Men det finnes et utall flere, og jeg har prøvd å samle en del av dem i en wiki på Two point Open, som jeg håper å utvikle til en slags AlternativeTo.net for webapps (men jeg trenger hjelp, så ta kontakt om du syns dette høres spennende ut.) I tillegg til disse enkelt-prosjektene finnes det også et veldig spennende prosjekt for å samle en rekke av disse systemene i én pakke og lage en superbillig mini-server som alle kan ha i sitt eget hjem med denne pakka: FreedomBox Foundation. Andre som jobber innen dette feltet er blant annet Autonomo.us, Unhosted, og Foo Corp.

Det er mange spennende sider ved disse prosjektene, men i denne sammenhengen er det først og fremst dette: 1) De er Fri programvare, så de er eid i fellesskap av oss alle, og kan endres og forbedres av hvem som helst, og 2) Mange av dem legger opp til å bruke åpne protokoller som lar dem snakke sammen på tvers av servere. Det betyr i praksis at jeg kan ha min egen “Twitter” eller “Facebook” her på forteller.net, som ingen andre bruker, mens du har din egen på din nettside, og vi to kan kan likevel venne/følge og snakke med hverandre like enkelt som vi gjør på Twitter eller Facebook i dag. Dette har jeg skrevet mer om her.

Dette i seg selv er ingen fullverdig løsning på Filter-boble-problemet, men det er et godt skritt på vei. For med denne løsningen vil 1) profitt ikke lenger være i høysetet i så stor grad, og 2) du blir ikke låst inne i ett bestemt system i samme grad som i dag.

Med jevne mellomrom er det ramaskrik over nye endringer i Facebook, enten det gjelder nytt utseende eller enda en ny undergraving av personvernet. Likevel er det alltid fort glemt og brukermassen fortsetter å vokse som aldri før. Hvorfor?

Fordi det er nesten umulig å velge et annet sosialt nettverk enn Facebook. For de som har brukt FB en stund er det umulig fordi de har lagt inn så mye data der (tekst, bilder, og relasjoner) som det ikke går ann å få ut på en meningsfull måte. Dette kalles en Walled Garden. Og for nye brukere fordi alle vennene deres er der.

Med distribuerte nettverk slik jeg beskriver over vil det ikke lenger ha noe å si hvor vennene dine er. Er du ikke fornøyd med måten én nettside gjør ting på, så kan du bare registrere deg et annet sted, eller sette opp din egen kopi om du er nerd nok til det. Eller du kan f.eks. sette opp et nettverk for din nærmeste famile, hvor du vet at ikke noe av det vennene deres sier vil bli filtrert bort.

Slik kan selv vanlige internettbrukere enkelt finne seg et ufiltrert sted, eller et sted hvor de selv har kontroll over hvordan filtreringen gjennomføres. De vil selvsagt ikke sette opp sin egen server, men på samme måte som at både Identi.ca og Brainbird er mye brukte StatusNet-servere, vil det bli en stor flora av muligheter for hvilken offentlig tilgjengelig server du vil bruke, uten at du mister noen av dine relasjoner uansett hvilken du velger.

Men selv om jeg mener at disse Frie, Åpne løsningene er de som vil vinne fram til slutt, så vil det ikke skje av seg selv. Og jeg er redd for at det kan ta alt for lang tid. Jonathan Zittrain tegner et skummelt bilde av en annen framtid i boka The Future of the Internet – And How to Stop It. Det er opp til oss å kjempe for å komme fram til denne åpne framtiden så fort som mulig, noe som til tider kan bety at vi må forsake det som ser ut som den beste, enkleste løsningen her og nå (som for eksempel lukkede plattformer som iPhone og Facebook. Les gjerne mine relevante tanker om iPad i Dagbladet), for å oppnå noe mye bedre i framtiden. Men som ansvarlige mennesker er vel dette noe vi vet at livet består av, er det ikke?

Oppdatering 27. mai: Du kan nå også høre Eli Parser snakke om dette temaet i dagens utgave av det eminente TV/radio/internett-programmet Democracy Now!.

Oppdatering 14. juni: Jeg vil sterkt anbefale dette utdraget fra boka The Filter Buble publisert i The Guardian.

Se også min relevante bloggpost om Google og deres holdninger til personvern.

Dette tror jeg er langt fra hele, men likevel en viktig del av en løsning på filter-bobble-problemet. Hva tror du? Er jeg for opptimistisk, for pessimistisk? Har du forslag til andre løsninger i stede eller i tillegg? Bli med på samtalen i kommentarfeltet under!

Fairtrade er en merkeordning som garanterer at de som dyrker eller utvinner råvarene i produktet blir betalt en fornuftig pris for varene sine. Rett og slett at de blir skikkelig behandlet og kan leve (anstendig) av arbeidet sitt. I tillegg får et fellesskap av bønder/arbeidere en ekstra pott penger, en “premium”, som må brukes for å forbedre lokalsamfunnet, for eksempel ved å bygge en skole, utvikle infrastruktur, borre en brønn alle kan benytte seg av eller lignende. Fairtrade-sertifiseringen innbefatter også oppfordringer til mest mulig miljøvennlig drift og en del annet du kan lese mer om hos Fairtrade Norge (se menyen på venstre side)

Så hva vil det si at byer og kommuner blir Fairtrade-byer og –kommuner?

Det er fem grunnkriterier:

• Det må dannes en lokal styringsgruppe som har ansvaret for å drive arbeidet fremover.
• Kommunestyret eller bystyret må gjøre et vedtak om å støtte Fairtrade, og servere Fairtrade-merket kaffe og te til sine ansatte og på møter.
• Et utvalg av Fairtrade-merkede produkter må være tilgjengelig for forbrukere i lokale butikker og serveringssteder.
• Fairtrade-merkede produkter må benyttes i et visst antall lokale bedrifter, skoler, kirker eller lignende.
• Det skal drives et aktivt informasjonsarbeid i kommunen.

I tillegg må man binde seg til å øke mengden Fairtrade-produkter i offentlige organer og kommunen/byen generelt. Om man ikke klarer det vil man miste sertifiseringen.

Andy Zaltzman beskrev Fairtrade ganske treffende slik på et standupshow nylig:

We have the Fairtrade movement around the world. And this is a wonderful thing, in theory. But in practice it is basically completely ridiculous, Fairtrade. Because, when you boil it down, Fairtrade is nothing more than basic manners. Giving people the right price for the product that you’ve taken from them. That’s not fair trade, that is just basic decency. And it’s kind of embarrassing for us in the wealthy nations of the world that we’ve reached a stage where fundamental human politeness needs to be marked out with its own label. When I meet someone I don’t introduce myself by saying “Hello, I’m Andy. I have never killed anyone. Where’s my special sticker?” So I think that rather than praising Ft, what we really should be doing is demonizing unfair trade. So that any product that isn’t fairly traded should be forced to have a logo on it of an international businessman urinating on an African boy. It wouldn’t even have to be that explicit. It could just be a silhouette, you wouldn’t necessarily have to see the mans wang. But I think that it non the less would be a striking image, and one that would nag away deep in your subconscious as you queue up in the supermarket, with a basket full of shattered lives.

Nå skal det sies at jeg synes hans “we’ve reached a stage…” er missvisende. Jeg har ingen harde tall på dette, men jeg er ganske sikker på at det aldri har vært noen periode i verdenshistorien hvor vi i den rike delen av verden har hatt det som vane å gi anstendige priser til de fleste som produserer råvarene våre i andre land. Men det betyr ikke at han ikke har rett i det andre han sier: Det er hårreisende at ren anstendig oppførsel ikke er det normale og at Fairtrade-systemet dermed er nødvendig.

Finnes det Fairtrade-varianter av produkter du skal kjøpe anbefaler jeg på det sterkeste at du velger det, og at du alltid bryr deg om anstendigheten til firmaene du handler fra og lar dem få vite det. Informasjon om hvordan forskjellige firmaer oppfører seg innen forskjellige områder (miljø, menneskerettigheter, etc.) finner du blant annet på Knowmore.org og HowGood. Vet du om flere steder, så gi beskjed.

Om du vil gjøre mer kan du se på Fairtrade Norge sine forslag (venstre meny). De foreslår ting du kan gjøre i hverdagen, men du kan også jobbe for at arbeidsplassen din skal begynne å handle inn Fairtrade-produkter eller gå sammen med andre for å få politikerne i ditt tettsted, by, kommune eller fylke til å bli med på laget slik at vi kan få flere sertifiserte steder. Ta kontakt med Fairtrade Norge så forteller de deg hvem i ditt område som jobber for dette, eller hvem du kan spørre om vil bli med deg.

Mozilla Firefox 4 har endelig blitt lansert! Denne versjonen er et enormt framskritt fra forrige versjon. Først og fremst er den mye raskere på alle måter (seks ganger raskere på noen områder), og har støtte for mange nye nett-teknologier som vil fortsette å gjøre internett bedre og bedre!

Jeg skal liste opp noen få av nyhetene i Firefox 4, men du må virkelig ta en titt her for å få en rask og enkel gjennomgang av alt det viktigste. Ars Technica har, selvfølgelig, en grundig gjenomgang.

• Først og fremst er Firefox 4 mye raskere, både til å starte opp og til å vise deg nettsidene du besøker. I tillegg krever den mindre av maskinen din (bruker mindre minne).
• Utseendemessig har mye nærmet seg Opera og Chrome/Chromium. Fanene er nå på toppen, menyen er samlet i én knapp, statusbaren nederst er fjernet. Du kan også “feste” faner som små knapper helt til venstre på tab-baren om det er noen nettsider du alltid vil ha åpne og lett tilgjengelig. Tilgjengeligheten for de med spesielle behov har også blitt bedre. Se en gjenomgang av det nye utseendet her.
• En annen måte å disponere fanene dine på er den fancy nye Panorama-funksjonen som lar deg dele fanene inn i grupper. Om du er som meg og har veldig mange faner er dette utrolig praktisk. Men minst like praktisk er Switch-to-tab-funksjonen som tipser deg om at du allerede har den nettsiden åpen i en annen fane om du begynner å skrive adressen til en nettside du har begravd et sted.
• Den nye synkroniseringsfunksjonen gir deg tilgang på alle fanene, innstillingene, bokmerkene og brukernavn/passord på alle datamaskiner og diverse mobiltelefoner. Alle data blir kryptert, så selv ikke Mozilla kan få tak i dem.
• En liten, men elegant ting: Alle bokser med beskjeder fra nettsiden du er på er nå pent integrert midt i fanen med nettsiden grået ut under seg. Det vil si at det ser finere ut og, viktigere, at de ikke hindrer deg fra å fortsette å bruke andre deler av nettleseren.
• Og som sagt er det støtte for mange nye webteknologier. Etter å ha installert Firefox 4 er du nødt til å ta en titt på disse demoene og disse spillene. Legg merke til at du ikke trenger hverken Flash eller noen andre plugins.

Firefox er Fri programvare og lages av en veldedig organisasjon, Mozilla Foundation, som i tillegg til å lage nettlesere og e-postprogram (Thunderbird) gjør mye godt arbeid for å gjøre internett bedre og holde det fritt og åpent. Bland annet gjennom Drumbeat. Dette er ting som gjør at jeg syns det er ekstra bra å bruke Firefox framfor en nettleser laget av et firma som først og fremst skal tjene penger.

Følg disse enkle instruksjonene for å installere Firefox 4 i Ubuntu.

Utvidelser

Siden utvidelser er en viktig del av Firefox, og kan gjøre internettopplevelsen din enda noen hakk bedre har jeg her samlet noen av mine favoritt-utvidelser. Disse (utenom HTTPS Everywhere og Facebook Blocker) har jeg også samlet i en “Collection” slik at du kan installere alle sammen med ett klikk om du skulle ønske. Du kan også abonnere på den samlingen og få automatisk beskjed når jeg legger til flere favoritt-utvidelser.

Personvern og sikkerhet

• HTTPS Everywhere: Denne har jeg skrevet nok om tidligere, men la meg gjenta at den krypterer informasjonen du sender til mange nettsider, og at du kan enkelt bidra til å gi den støtte for flere sider. Les mer på dens nettside eller på min bloggpost jeg linket til over.
• OptimizeGoogle: Fjerner reklame og mange typer sporing fra Google sine nettsider og fra nettsider som bruker Google Analytics eller Google AdSense.
• Beef Taco: Mange som driver med reklame på nett sporer deg på tvers av mange nettsider ved hjelp av en/flere cookies, og lager slik en detaljert profil av hvem du er. Men mange lar deg også si fra om at du ikke vil at de skal gjøre dette. Beef Taco sier nettopp fra om dette til over hundre slike reklamenettverk.
• Better Privacy: Fikser mye rart i bakgrunnen for å ta vare på privatlivet ditt.
• Facebook Blocker: Hindrer Facebook i å spore deg på andre nettsider. Installeres ved å lagre .xpi-filen og så dra den inn i Firefox.

Funksjonalitet

• Mozilla Labs: Prospector — Speak Words: Begynn å skrive litt i adressefeltet og trykk enter for å automatisk velge øverste resultatet som viser seg (så du slipper å trykke pil ned slik som vanlig). Slik som i Chrome/Chromium.
  
• Dictionary Switcher: Denne utvidelsen prøver å gjette seg til hvilket språk du skriver på og skifte gjeldende ordbok etter det. Den lykkes ikke alltid, men når den gjør det er det veldig digg å slippe å høyreklikke og bytte ordbok for ørtentusende gang.
• Find All: Når du søker på en nettside (Ctrl+F) kan du trykke enter og få opp en liste over alle linjene som inneholder søkeordet. Klikk på linjen for å gå dit.
  
• RSS Icon: Firefox 4 viser ikke lenger noe ikon i adressefeltet når nettsiden du er på har en feed (RSS eller Atom). Denne utvidelsen gir deg det tilbake. Oppdatering: Du kan legge til en feed-knapp uten å installere noe ved å høyreklikke på en verktøylinje, klikke Tilpass… og dra ikonet merket Abonner dit du vil ha det.
• Download Statusbar: Bytt ut nedlastings-vinduet med en tynn bar nederst i nettleseren (eller et ikon et annet sted) hver gang du laster ned noe. Minner om Chrome/Chromium, men tar mindre plass og med mer informasjon og mye mer funksjonalitet og mulighet for tilpassing. Kan for eksempel skjules automatisk etter X minutter, eller med en gang ved nedlasting av bestemte filformater, etc.
  

Fjerne irritasjon

• Adblock Plus: Denne trenger vel ingen introduksjon. Blokkerer reklame (så den ikke lastes ned engang. Sparer båndbredde). Du kan abonnere på filtersett så den holder seg oppdatert. Her er et norsk filterset. Du kan også bruke AbP til å hindre Facebook fra å spore deg overalt.
• Adblock Plus Pop-up Addon: Bruker AbP-funksjonen til å stoppe de utrolig plagsomme poppopp-vinduene som dukker opp når du klikker på noen nettsider.
• Flashblock: Hindrer Flash-elementer fra å laste før du klikker på dem. Sparer maskinen din fra mye unødvendig arbeid.
• Flash-Aid: Kun for Linux. Installerer nyeste versjon av Flash og legger inn noen små fikser.
• Vacuum Places Improved: Skal gjøre Firefox raskere. Jeg kan ikke garantere noe.

Diverse

• Test Pilot: Samler forskjellig type informasjon om hvordan du bruker Firefox og sender det anonymt til Mozilla for å hjelpe dem med å gjøre Firefox bedre. Du får alltid vite på forhånd hvilken info som skal samles inn og har full kontroll over om du vil sende det inn eller ikke.
• drag2up: Genial utvidelse som lar deg dra og slippe filer inn i tekstbokser, hvorpå den laster opp filen til en hosting-tjeneste du selv velger og limer inn URLen i tekstfeltet.
• OpenAttribute: Mye tekst, bilder, video og musikk ligger på nett med en Creative Commons-lissens, som tillater deg å kopiere og gjenbruke tingene på visse betingelser. Én av disse betingelsene er alltid at du krediterer opphavspersonen. Denne utvidelsen gir beskjed når du ser på noe med en CC-lisens, og gir deg en korrekt link å bruke for å kreditere.
  
• Greasemonkey — Lar deg kjøre Userscripts som kan endre utseende og funksjonalitet på nettsider. Jeg kommer kanskje tilbake med en post om noen favoritt-skripts etterhvert. Men la meg bare nevne at jeg har hatt mye glede av Textarea Keyboard Shortcuts mens jeg skrev denne bloggposten og at du kan finne resten av mine favoritter her.
• Stylish — omtrent som Greasemonkey, men lar deg kjøre Userstyles som endrer utseende på nettsider, eller på Firefox selv.

Utseende

• Autohide Bookmarks — Jeg liker å gi så mye plass som mulig til nettsidene, men også å ha lett tilgang til noen få bokmerker, slik som bokmerkelinja gir deg. Denne utvidelsen gjemmer bokmerkelinja, men når du holder musa over området rundt URL-baren og holder inne Ctrl dukker den opp igjen.
• Hide Find Bar — Igjen for å ha mest mulig plass til nettsidene. Gjemmer søke-baren (Ctrl+F) automatisk etter X sekunder.
• Mange utvidelser kommer med et ikon som i Firefox 4 vises i en egen “Add-on bar” nederst i vinduet. Denne er litt irriterende fordi den ikke gjør annet enn å vise ikonene helt til høyre, og resten er bare fyll. Du kan kvitte deg med denne baren med en av disse utvidelsene:
  • Firefox 4 UI Fixer — Lar deg flytte ikonene til hvor du vil, for eksempel til der de ligger i Chrome/Chromium. Denne utvidelsen lar deg også flytte den nye Firefox meny-knappen og noen andre ting.
  • Barlesque — Krymper Add-on baren til å bare ta så stor plass som ikonene til utvidelsene dine.

Oppdatering: Vanligvis bruker jeg ikke noe tema for å endre utseendet til Firefox, men nå har jeg brukt QSQ noen dager og liker den godt. Gi den en sjanse om du liker lyseblått. /via Webupd8.

Hva synes du om Firefox 4? Gjør den at du gir Firefox en ny sjanse, eller har du alltid brukt Firefox? Var noen av disse utvidelsene til hjelp for deg? Har du noen andre favoritter? Jeg vil veldig gjerne høre hva du synes i kommentarfeltet!

Om du likte denne bloggposten bør du abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.

Spesielt har jeg tenkt på Klassekampen som noen som kunne lykkes med noe slikt.I dag legger de ut veldig få artikler på nett. Det vil si at med en betalingsmur vil de ikke sperre innholdet sitt inne, men heller for første gang faktisk legge det ut slik at flere kan få glede av det.

Et av de store problemene med betalingsmurer er at folk ikke kan linke til artiklene bak dem. Eller de linker til dem uten å tenke på at artikkelen er bak en mur, og så blir de som klikker linken sure.

Men hvor ofte linker du til noe som ikke ligger på nett i det hele tatt? Det hender selvsagt at man skriver om ekstra gode saker man har lest i en papiravis, men det er sjeldent og det er dårlig både for leseren og avisen at man da ikke kan gå inn og lese hele artikkelen.

På en måte er det forståelig at Klassekampen ikke legger så mye på nett. De er små, og jeg kan tenke meg at de av ideologiske årsaker både er strenge på hvilke typer reklame de vil bruke og mengden. I tillegg skriver de utabloid og ofte kritisk om både det ene og de andre, så de kan ha problemer med å finne annonsører.

Samtidig er det veldig trasig. Klassekampen er full av veldig godt og viktig stoff. På samme måte som mange organisasjoner sitter de på masse viktig kunnskap som flere trenger å få vite om, men som “kastes bort” fordi det ikke er tilgjengelig. Og så var det dette med samtalen rundt temaene: Folk skriver bloggposter og linker så det griner etter fra alle slags fora og sosiale medier, og folk svarer på dette. blir engasjerte, osv, osv.

Klassekampen går med andre ord glipp av masse reklame og “buzz”, og verden går glipp av kunnskap og engasjement for viktige temaer.

Men hva er løsningen? Å legge alt gratis på nett uten særlig reklame vil føles som et tapsprosjekt. Om det faktisk vil være det er jeg ikke sikker på. Som jeg var inne på i forrige post finnes det forfattere som gir bort e-utgaven av bøkene sine og mener at det er god forretning (fordi noen leser litt på skjermen og så går de og kjøper boka, sprer boka mye mer, osv.). Det er også mange musikere og serie/film-skapere som baserer seg på å gi bort det vi tidligere har sett på som produktet (men egentlig er en tjeneste) for så å leve av andre ting rundt det (konserter, merchandise, donasjoner, limited editions, og mye mer). Det er mye mulig at dette er en modell som fungerer for lange tekster, musikk og film, men ikke for avisartikler. Det skulle ikke forundre meg, men jeg vet ikke nok om dette.

Essaouira av Lauge65 på Ipernity. Creative Commons by-nc-sa 3.0

Det er her min tanke om en slags “åpen betalingsmur” kommer inn. Jeg abonnerte en periode på Klassekampen, men i lengden ble det rett og slett alt for mye papir. Det gjorde vondt både i plassen på min lille hybel, miljøsamvittigheten og lommeboka.

Men når jeg er villig til å betale for Klassekampen, hvorfor kan jeg ikke betale for å få den elektronisk? Og ikke bare som en pdf eller ePub, men som vanlige nettsider.

Min idé er at jeg burde kunne kjøpe et abonnement på klassekampen.no slik at jeg kan logge inn der og se alt de har å tilby både i dagens avis og hele arkivet. Om jeg ikke logger inn ser jeg bare de antall artikler som de legger ut med det systemet de har idag.

Men i motsetning til en vanlig betalingsmur ville jeg deretter kunne linke til hvilken som helst sak jeg ønsker å skrive om eller dele med andre på andre måter. La oss si at jeg leser en artikkel om at Havforskningsinstituttet og Det Norske Veritas mener at det er farligere for miljøet, både i og utenfor Lofoten, å bore etter olje i ett av de områdene som nå har blitt åpnet for konsekvensutredning (Nordland V) enn i de områdene som er reddet for en periode (Lofoten, Vesterålen, Senja), og at også Klima– og forurensingsdirektoratet advarer mot denne åpningen. Dette leste jeg faktisk om i Klassekampen i dag. En slik sak ønsker jeg selvfølgelig å spre, så jeg går til klassekampen.no, hvor jeg oppdager at den ikke ligger på nett.

Oppdatering: Du kan nå høre om denne saken på NRK Dagsrevyen fra 5. april.

Hadde jeg tenkt å spre artikkelen på et sosialt nettverk ville jeg nå droppa det. Hadde jeg tenkt å skrive en bloggpost hvor jeg forklarer saken og føyer til egne tanker er sannsynligheten for at jeg gjør det blitt mye mindre. Om jeg likevel gjør det vil Klassekampen ha tapt noens oppmerksomhet, og kanskje noen nye kunder. Kanskje de til og med har fått noen flere som er negativt innstilt mot dem fordi jeg gjør oppmerksom på at her skulle det vært en link, men (ikke på nett).

Med min foreslåtte betalingsmur vil alle som betaler kunne lese alle artikler på nett. De vil også kunne linke til så mange artikler de vil, på så mange steder de vil. Og de som klikker disse linkene vil ikke ha noen begrensing på hvor mange ganger de kan gjøre det (slik som NYTimes vil begrense til 20 artikler). Om avisen ønsker det kan de vise mer reklame til de som ikke er abonnenter, og disse vil ikke se linker videre til alle de andre artiklene i avisen (utenom liknende artikler hvis avisen vil. Eller linker som er en slags egenreklame: “Hvis du blir abonnent i dag kan du også lese disse sakene”). Innlinkede lesere vil selvsagt også, på en minst mulig plagsom måte, bli spurt om de kan tenke seg å bli abonnenter og få forklart fordelene ved dette.

På den måten vil man kunne selge abonnement til alle de som, som meg, ikke ønsker masse papir levert på døra hver dag, man vil få spredd artiklene sine mye mer, bli mye mer omtalt og mye mer relevant i dagens nettbaserte verden. Samtidig vil man gi folk et godt insentiv til å betale ved å ikke åpne opp fullstendig. Man måtte selvsagt hatt et system for å hindre noen fra å for eksempel lage en Identi.ca- eller Twitter-strøm som ikke gjør annet enn å linke til alle artikler i dagens avis. Å ha en klausul som er romslig men hindrer misbruk burde lett la seg gjøre.

Oppdatering: Dagen etter jeg publiserte dette tweetet Cory Doctorow om @freenytimes, som er nøyaktig det jeg nevner ovenfor: En Twitter-strøm som kun linker til alle New York Times-artikler, slik at du kan lese flere enn de 20 de egentlig begrenser til.

Oppdatering 2: Kristoffer Egil Bonarjee tipser meg i kommentarfeltet om at Linux Weekly News har en veldig lik betalingsmur som den jeg etterspør her.

Som jeg har stjålet og vridd litt på fra Anders Brenna tidligere: Kan det ikke linkes til, så har det ikke skjedd.

PS: Jeg mener også at alle aviser og andre tjenester bør la sine brukere få velge om de vil betale med penger istedenfor med sin oppmerksomhet (reklame) og personlige informasjon (unødvendig registrering, sporing).

Om du likte denne bloggposten bør du også lese mitt forslag til en abonnementstjeneste ala Spotify for aviser og så abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.

Authors Against DRM CC-by-sa ReadersBillOfRights.info

Steinar J. Olsen, gründeren bak Stormberg, skal snart gi ut boka Stormberger. I den forbindelse skrev han dette på bloggen sin:

Forfatterhonoraret forlaget utbetaler, skal i sin helhet sendes videre til et samfunnsnyttig eller humanitært formål.
[…]
Hvem mener du forfatterhonoraret bør gå til?

Da måtte jeg selvsagt gi litt skryt og tanker om veldedig formål. Men det tok ikke lang tid før jeg sporet helt av og heller snakket om selve boka, nærmere bestemt opphavsrett og kopibeskyttelse Kopisperrer (det beskytter ingenting, men sperrer lovlydige folk fra å bruke det som de vil) (DRM). Jeg er av typen som ikke klarer å holde kjeft om disse temaene, og dermed ble kommentaren så lang at den passer bedre i en bloggpost enn i kommentarfeltet. Dette er den transformerte kommentaren:

On Topic

Dette er helt fantastisk, Steinar! Igjen viser du hvordan det går an å gjøre verden litt bedre, og hvorfor jeg har så stor respekt for deg og Stormberg!

Jeg håper du vil gi pengene til noen som jobber med å fikse på årsakene til fattigdom og elendighet heller enn å bare prøve å rette på problemene i etterkant (noe som selvsagt er veldig viktig det også). Da tenker jeg f.eks. på Kirkens Nødhjelp (Eller kanskje mer spesifikt ungdomsorganisasjonen deres Changemaker) eller Oxfam (som begge driver med begge deler) eller politisk rettede organisasjoner. Eller organisasjoner som jobber med miljø og klima på forskjellige måter.

En miljøorganisasjon jeg anbefaler er Regnskogfondet. Å beskytte regn­skog er noe av det vik­tigste vi kan gjøre for mil­jø/klima (som og betyr at det redder menneskeliv nå og i framtida). Samtidig beskyt­ter det de men­nes­kene som lever i og av regn­sko­gen. Det kan komme til nytte for oss i Norge mer direkte og gjen­nomså opp­da­gelse av nye medi­sinske stoffer og måter å gjøre ting på som kan bru­kes i “bio­mi­micry”. I til­legg tar det vare på mange utryd­nings­truede dyrearter.

Intermesso

Her må jeg ta en pause fra det jeg skrev i kommentarfeltet for å si at jeg er for sent ute med å komme med forslag. Steinar har nå valgt noen gode formål du kan stemme på. I tråd med det jeg skrev over håper jeg du vil klikke deg inn og stemme på Regnskogfondet i høyre marg. Det tar 2 klikk! De har mulighet til å vinne om du stemmer og sprer ordet. Fristen er 16. mars kl 23, så del linken og oppfordringen så mye du kan! (Nesten ingen av leserne mine klikker noen linker. Vær så snill å klikk denne!)

Opphavsrett og Creative Commons

Jeg ser du bruker Creative Commons–lisensiert bilder fra tid til annen på bloggen din (Hva er CC?). Blant annet i posten dette er et svar til. Hva med å gi tilbake ved å gi ut boka under en Creative Commons-lisens? Dette har jeg nevnt før, men da sa jeg også at du bør gi boka bort gratis. Jeg vil bare forsikre deg om at du ikke er nødt til å gi den bort gratis for å bruke en CC-lisens!

Hvorfor CC? Fordi selv om man ofte ikke ser på det slik, så er opphavsrettsspørsmålet faktisk et veldig viktig samfunnsspørsmål som alle bør være opptatt av. De som sitter på de store beholdningene av opphavsrettsbeskyttet materiale bruker dette til stadighet til å sensurerer folk, presse på for mer overvåking, saksøke folk de vet ikke har råd til å forsvare seg, og rett og slett oppføre seg som bøller. Wikileaks-dokumenter har slått fast det vi visste fra før: At de ulovlige politiaksjonene mot The Pirate Bay i Sverige kom etter press fra Det Hvite Hus, etter at musikk– og film-bransjen hadde presset dem. De prøvde også å nesten regelrett skrive nye opphavsrettsregler for Spania, som blant annet ville stenge husholdninger ute fra internett hvis én person der blir anklaget for opphavsrettsbrudd (Såkallt Hadopi– eller “Three strikes”-lov. Se Cory Docotrow om “the Three strikes death penalty”). Dette feilet fordi folket fikk høre om det fra WikiLeaks rett før politikerne skulle stemme over det, og jobbet hardt for å stopp det. Dette er en oppløftende historie om at folkets makt kan vinne over pengemakt, så lenge de har riktig informasjon. Se også Rick Falkvinges Do You Prefer Copyright or the Right to Talk in Private?

Kort sagt: De truer det åpne og frie internettet (Se Rick Falkvinges The Revolution Will Not Be Properly Licensed.) som jeg vet du er så glad i fordi det muliggjør bruk av sosiale medier både for forretninger og for folk som gjør opprør mot undertrykkelse rundt om i verden. CC-lisensen er en måte å ta litt makt tilbake fra opphavsrettsbøllene på, og samtidig innrømme overfor verden at du er klar over at alt du skaper er bygd på det andre har gjort før deg. Ingenting er 100% originalt.

Jeg mener fremdeles at du også bør gi den bort gratis, fordi det er smart business. Men som sagt så er det et annet spørsmål. Det viktigste for meg er en CC-lisens på teksten/bildene. Husk at det er mange CC-lisenser, fra de som er nesten like restriktive som full opphavsrett til de som er nesten helt uten begrensinger. Jeg anbefaler en av de som kvalifiserer som en Free Culture License.

I Norge har det minst to ganger tidligere blitt gitt ut bøker med CC-lisens; Jam av Adbusters Norge, og Delte Meninger av Fornyings-, administrasjons– og kirkedepartementet. Ellers lever blant annet Cory Doctorow av å gi ut CC-lisensierte bøker. Hvis du lurer på noe mer om Creative Commons, vil ha hjelp til å snakke med forlaget om dette, eller noe annet, så vil nok Creative Commons Norge gjerne hjelpe deg.

Kopisperrer

En siste ting: Du nevnte forrige gang jeg maste om dette at boka skal gis ut som e-bok. Igjen vil jeg da si at jeg håper at du bruker ePub-formatet (en åpen standard), men også at du gjør det uten kopisperre (DRM)! DRM er noe forferdelig herk som ikke fungerer mot piratkopiering (se en mye mer grundig tekst om dette her, eller hør på den. Anbefales!), og som er så frustrerende at folk ofte blir pirater for å unngå det. For oss som bruker Linux er DRM ekstra frustrerende siden de som utvikler DRM-systemene for det meste ikke tar seg bryet med å få det til å fungere skikkelig på Linux (når jeg vil ha en DRM-forkrøplet e-bok over på lesebrettet mitt må jeg først bruke et lett tilgjengelig program for å fjerne DRMen, noe som er et godt eksempel på de tingene jeg har nevnt over).

Ellers ønsker jeg deg all mulig hell og lykke med boka!

Om du likte denne bloggposten bør du abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.

I fjor skrev Aftenposten om Kristoffer. Han er et menneske som alle oss andre, med ett unntak som gjør livet hans veldig vanskelig: Kristoffer er pedofil.

Frysningene kommer med én gang, gjør de ikke? For pedofili er synonymt med de verste tenkelige overgrep (at seksuelle overgrep mot barn er noe av det verste jeg kan tenke meg, og at å høre om det gjør meg kvalm og gir meg skamfølelse over å være menneske regner jeg med at jeg ikke trenger å legge ut om i voldsomme detaljer for at du skal skjønne at jeg ikke mener å forsvare slikt med denne bloggposten).
I hvertfall er det det media har fått oss til å tro. Men Kristoffer er én av mange, sannsynligvis et meget stort flertall, pedofile som aldri har begått overgrep, og heller ikke ønsker å gjøre det. Det var dette Kristoffer gikk til avisen for å snakke om, og dette er én av flere ting som gjør livet hardt for Kristoffer. Da han første gang fant ordet på følelsene sine trodde han at hans skjebne var å bli overgriper. At ingen ting han gjorde kunne stoppe ham fra å én dag gjøre det unevnelige. Heldigvis vet han bedre i dag, men ikke takket være media.

Dette fikk meg til å tenke på en blogg jeg leste for omtrent to år siden nå. Denne var skrevet av en ikke-overgripende pedofil og handlet om nettopp hvordan det er å leve med denne psykiske lidelsen i Norge. Dessverre fikk vedkommende så mye motstand at bloggen ble lagt ned nokså kort tid etter at den startet.

Dette syntes jeg var synd fordi jeg tror blogger skrevet av mennesker fra marginaliserte, utsatte, og/eller lite synlige grupper i samfunnet kan ha en stor og viktig betydning i å gi alle oss andre større innsikt i hvordan det er å være “den andre”. På den måten kan vi få mer forståelse, noe som vil gjøre samfunnet bedre for oss alle.

En slik blogg vil også kunne være til enorm hjelp for de som er i samme situasjon. De kan se at det er flere som har det på samme måten, og de kan lære av deres erfaringer (og kanskje hjelpe tilbake med egne erfaringer i kommentarene). Det kan også være til hjelp indirekte, ved at folk som står nær noen i samme situasjon får større forståelse for vedkommende, og kanskje det kan bli lettere å snakke om det.

Om du er en som ikke blir sett på som helt “normal”. Definerer du deg selv som en del av et mindretall, eller har du opplevd noen ting i livet som gjør at du kanksje har et annet perspektiv på ting enn du tror de fleste har? Da vil jeg føle meg beæret om du vil la meg få et lite innblikk i din hverdag og verden gjennom en blogg! Du kan selvsagt være anonym, og om du er redd for hva folk kan komme til å si til deg i kommentarene, så skal du vite at det er helt opp til deg om du vil tillate kommentarer eller ikke. Det er enkelt å slå av. Det er lett og gratis å lage en blogg, for eksempel på WordPress.com. Om du vil ha hjelp er det bare å kontakte meg.

Nedenfor har jeg laget en liste over noen “type folk” jeg hadde blitt veldig glad for å se en blogg fra, men dette er selvsagt bare et lite utvalg av alle mulige “minoriteter” vi mennesker skaper gjennom vår tendens til å putte folk i båser og holde oss til de som er “like oss”. Det er nettopp fordi vi holder oss til “våre egne” hele tiden at slike blogger er så viktige. Om vi vil at samfunnet vårt skal komme seg videre må vi alle få mer innsikt i hvordan det er å være en del av andre grupper enn våre egne.

Før jeg starter vil jeg bare gjøre det helt tydelig at jeg på ingen måte prøver å sammenlikne noen av disse gruppene, eller enkeltpersonene i dem, med noen av de andre. Jeg håper det finnes individer som identifiserer seg med en (elller flere) av disse gruppene og som har lyst til å dele noe av sin verden, det er alt.

• Pedofil, enten du syns det er lett å ikke begå overgrep eller du sliter med å gjøre det rette.
• Mobbeoffer. Både en som ble mobbet før, en som blir mobbet nå, en som har opplevd det på skolen og arbeisplassen, osv.
• Mobber. Oppdatering: Ikke en hel blogg, men en fin bloggpost om saken.
• En som tilhører et strengt religiøst miljø, frivillig eller ikke
• Yrke med lav lønn og/eller lav status.
• Hjemløs (Biblioteker har gratis tilgang til internett, og du ville ikke blitt den første hjemløse som blogger. Men kanskje den første norske?)
• Narkoman/alkoholiker
• Kleptoman
• En som ikke tør å komme ut av skapet. Enten du er homofil, ateist, teist, eller noe helt annet. Det finnes mange slags skap.
• En som akkurat har kommet ut av skapet
• Ensom
• En innvandrer (som har blitt truet med å bli kastet ut?)
• En som er ufrivillig enslig. Det vil si en voksen person som ikke har klart å finne seg en livspartner.
• En som er frivillig barnløs. Spesielt interessant med en kvinne
• En transseksuell eller person med uklare kjønnskarakteristika. Eller en forelder til et slikt barn. Tips fra Undre: Tarald Steins.

Jeg hadde også tenkt å ha med “deprimert og tidligere deprimert” på listen, men har fått høre at det er mange gode slike blogger. Om du kjenner til noen bra blogger som passer med noe av det jeg har snakket om her, enten det er på listen eller på annen måte har med en eller annen form for minoritet å gjøre, så setter jeg stor pris på om du legger igjen en kommentar med link. Jeg vil også gjerne vite hva mer du ville hatt på ønskelisten.

Marie Amelie har en blogg her.

Oppdatering: Jeg har blitt tipset om bloggen Supermarie hvor en jente blogger om livet i militæret.

Oppdatering 5: Skriv under på dette nye brevet fra Stopp Datalagringsdirektivet!

Oppdatering 4: Jeg har startet på en liste over Høyrepolitikere mot Datalagringsdirektivet (og Høyrepolitikere for Datalagringsdirektivet) og trenger din hjelp til å utvide den, både ved å fylle inn flere navn som allerede er mot, og ved å overbevise flere om å bli mot.

Morten Larsen spør: “Hvorfor er alle så imot Datalagringsdirektivet (DLD)? Jeg har ingenting å skjule og vil at de som har noe å skjule lettere blir funnet”

Dette er jo selvsagt et veldig relevant spørsmål, som jeg regner med at det er mange som har stilt seg. Så hvorfor mener jeg at det er så viktig å si nei til DLD? (Usikker på hva Datalagringsdirektivet er? Les denne korte forklaringen først.)

La meg først ta det prinsipielle, før jeg går over på det mer praktiske:

Prinsipielle problemer med DLD

• Samfunnet går hele tiden mot mer og mer overvåkning. Som den berømte frosken som ikke merker at den blir kokt når vannet bare varmes sakte nok, vil kanskje ikke hver nye regel om overvåking synes å være så mye å rope høyt over. Men til sammen fører det lett til at vi til slutt ender i et totalt overvåkings-samfunn, uten at vi skjønner helt hvordan vi endte opp der. Ett sted må vi bestemme oss for å sette ned foten. Personlig syns jeg dette burde ha skjedd før, men heller nå ved DLD enn senere.
• Som sagt i forrige bloggpost går DLD langt utover bare å være enda et hakk opp på overvåkingens kokeplate. Med dette direktivet snus et av rettsstatens viktigste (slik jeg ser det) prinsipper på hodet, nemlig at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Under DLD anses alle som mistenkte, og behandles deretter. Som Bergens Tidende sier det handler det om en “En statlig mistillit mot egne borgere.” Rettsstats-prinsippene er det som gjør et land til et trygt og sivilisert land å leve i, og må beskyttes mot enhver fare.
• DLD er også på kollisjonskurs med et av prinsippene jeg ser på som viktigst ved demokratiet, nemlig hensynet til mindretallet. Dette kan Indregard forklare mye bedre enn meg:
  

  Når man er mot DLD, er det ikke av hensyn til sitt eget personvern. Jeg, blant mange andre, har lite å skjule i min nettleserhistorikk. Vi forsvarer prinsippet, på vegne av de som har bruk for privatlivets fred. Det kan være skaphomsen som lever en løgn av et heterofilt ekteskap, men ringer sextelefoner for homofile på kvelden. Det kan være studenten med bakgrunn fra rom-folket som historien på bitreste vis har lært å holde sin bakgrunn skjult for myndighetene. Eller det kan være en varsler i militæret som ønsker å gi inkriminerende dokumenter til Wikileaks.

  Ytringsfrihet, religionsfrihet og personvern har karakter av mindretallsgarantier — prinsipper som er innført for å begrense flertallets og maktas kompetanse til å gripe inn i andres liv. Det er, for å si det forsiktig, lite overbevisende som argument når tilhengerne poengterer at majoriteten har lite å frykte. Det har aldri vært noe problem å ytre seg i tråd med flertallet, å dyrke flertallets religion eller å gjøre det som folk flest gjør. Det er de andre vi må beskytte.

• For at demokratiet i det hele tatt skal fungere er det avhengig av en fri presse som kan utføre sin samfunnsplikt som vaktbikje ved å trygt kunne forfølge de sakene de syns er viktig, uten å være bekymret for egen eller sine kilders sikkerhet. Her er DLD et stort problem fordi det vil gjøre det mye lettere for myndighetene å finne journalistenes kilder. Ikke at jeg frykter at Norges regjering vil gå i fotsporene til USA og kidnappe, torturere og drepe dem de ikke liker, men potensielle varslere kan bli skremt vekk ved tanken på mulig fengselstraff. Norsk Journalistlag frykter for kildevernet og har gått ut med en svært kritisk uttalelse om DLD
• En så kraftig overvåking vil bety en voldsom svekking av personvernet. Privatlivets fred er også essensielt for demokratiet.

Tekniske problemer med DLD

Så langt det prinsipielle. For meg er dette mer enn god nok grunn i seg selv til å holde oss langt unna DLD. Men de mer tekniske sidene av saken er også veldig viktige, og skremmende. Her lar jeg først Martin Bekkelund få ordet:

• EU-ekspertene sier at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
• Juristene påpeker (.pdf) at direktivet er i strid med Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK)
• Datatilsynet sier direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
• Teknologene sier at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
• Pressen sier (.pdf) nei av hensyn til kildevernet
• Det er store interne stridigheter i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten DLD er innført på er i strid med tysk grunnlov
• Alle de store operatørene og tilbyderne sier nei, av tekniske og personvernmessige årsaker

I tillegg kan VG melde følgende:

• Ingen krav om mistanke mot person for utlevering
• Informasjonen kan bli lagret i utlandet
• Ingen krav om kryptering
• Domstolene må gi politiet tilgang, men politiet kan i enkelte tilfeller sjekke selv
• PST kan få tilgang for «forebygging»
• Også hasjselging regnes som «alvorlig kriminalitet»
• Private kan få tilgang av Post og teletilsynet

Misbruk av dataene

Legg merke til punktet om kryptering. At det ikke kreves kryptering av de innsamlede dataene betyr sannsynligvis at de ikke vil bli kryptert. Det betyr igjen at det ikke finnes noen beskyttelse når kriminelle først får tak i dataene. Det er ikke tilfeldig at jeg sier når, for de siste årene har det vært så mye sensitive personopplysninger som har kommet på avveie over alt at det er liten tvil om at dette vil skje. Staten har jo til og med selv sendt ut CDer med tusenvis av personnummer, som anses som noen av de mest sensitive personopplysningene her i Norge. Trine Skei Grande ramser opp en rekke flere eksempler på personlig informasjon på avveie i Norge.

Og selv om du ikke tror at utenforstående kriminelle vil få tak i disse dataene, så vil det være mange mennesker som jobber innad i systemet som vil ha full tilgang. Det kan være snakk om en sjalu person som vil følge med på alle kjærestens kontaktpersoner og bevegelser i løpet av dagen, eller noen som ser sitt snitt til å få seg litt ekstra feriepenger fra et sladderblad for noen saftige opplysninger om denne ukens kjendiser. Eller det kan være noe helt annet. Bare fantasien setter grenser.

Ingen ting å skjule, ingen ting å frykte

Så var det dette med at Morten Larsen, og mange med ham, ikke føler at de har noe å skjule. Så hva er da problemet?

Du gjør ikke noe kriminelt når du går på do, likevel lukker og låser du døra. Du har ikke skumle hensikter når du går tur i skogen, men likevel kan det være deilig å finne seg en rolig plass langt fra andres øyne og ører. Selv om du ikke “har noe å skjule” som sådan, så trenger du, som alle andre, å ha privatlivet ditt i fred. Dette er essensiellt for det frie og tenkende menneske, og dermed for demokratiet.

At du ikke har noe å skjule betyr ikke at alle som har noe å skjule er kriminelle. Per-Yngve Monsen var ikke kriminell da han avslørte hvordan Siemens hadde lurt det norske forsvaret for 60 millioner kroner, noe som endte opp med å rulle opp Tysklands største korrupsjonsskandale. Likevel hadde han mye å skjule. I etterkant har han hatt det så vanskelig at han har angret på at han varslet om skandalen. Dette er bare ett av mange eksempler.

Du synes kanskje ikke at å trampe på ditt privatliv er noe å frykte, men å dermed si at ingen som ikke er kriminelle bør frykte det er helt feil. Å bruke dette argumentet er veldig selvsentrert. Vi må alltid ha i tankene hva nye lover vil ha å si ikke bare for oss selv, men for de mest utsatte gruppene i samfunnet.

Om du ikke er overbevist om at dette er et dårlig argument vil jeg anbefale deg å se på disse motargumentene. Og mange flere solide argumenter mot DLD finner du hos Vox populi.

Så hvordan stopper vi DLD?

Regjeringen har lagt fram forslag om å innlemme DLD i norsk lov. Men to av de tre regjeringspartiene gikk imot, så i praksis er det bare Arbeiderpartiet som har stemt for. Nå skal det stemmes over i Stortinget, og der er også alle partier imot, utenom Ap og kanskje Høyre. Det er altså her slaget ligger: Ap er for, og Høyre har ikke bestemt seg. Om Høyre stemmer ja til DLD er de to partiene store nok til å få flertall.

Derfor er det ekstremt viktig å snakke med så mange som mulig om dette temaet nå. Vi må spre informasjonen om hvorfor DLD er en dårlig idé til så mange som mulig, og spesielt til Høyre-politikere. Plukk opp telefonen og ring til Høyre-folk du kjenner. Gå på besøk, inviter på kafé, og generelt gjør det du kan for å fortelle Høyre-medlemmer du kjenner om at de må gi klar beskjed til ledelsen sin at de må stemme nei til DLD!

Om du er medlem i Høyre, har stemt Høyre, eller har vurdert å stemme Høyre, så la dem få vite hva du mener nå! Her er Høyres kontaktskjema. Benytt gjerne det, men det er sannsynligvis mer effektivt å kontakte deres representanter individuelt. Du finner e-postadressene deres her.
Det er også viktig å skrive under på oppropet mot DLD som nå har over 12000 nesten 14000 underskrifter. Det tar to sekunder, ikke vent!

Oppdatering: Hvis du trenger flere argumenter når du skal snakke om DLD med Høyre-folk, så bruk Høyres egne argumenter. Her er hva Trondheim og Omegn Senior Høyre har å si om saken. Merethe Baustad Ranum er en Høyrepolitiker og tidligere politijurist som spør Trenger vi datalagringsdirektivet? Høyres stortingspolitikere Nikolai Astrup og Torbjørn Røe-Isaksen er også mot DLD: “Det er å snu opp ned på et av de viktigste prinsippene i den liberale rettsstaten, og i likhet med tysk høyesterett har vi problemer med å være med på dette.” Adressa har også en god sak: “Nå handler det om Høyres sjel”. Det kan også være lurt å nevne at EU er midt i en endring av DLD. Hvis vi i det hele tatt skal innføre DLD så burde vi vel vente til vi vet hva DLD faktisk vil innebære? Innfører vi den i dag, og de endrer den til å omfatte flere ting vi ikke liker, så er det for sent.

Oppdatering 2: For en mye mer grundig gjennomgang av DLD, og tilbakevisning av argumentene som brukes for innføringen, se EFNs høringsuttalesle. EFN er en organisasjon som jobber for “dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for nettverks– og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning, åpne standarder, brukerstyrt programvare,retten til å kopiere, og styrking av det digitale sivilsamfunnet, m.m.” Om du liker å putte penga dine hvor munnen din er bør du melde deg inn i EFNs søsterorganisasjon EFF, som kjemper for disse viktige sakene i hele verden.

Oppdatering 3: Andre gode tekster om DLD (jeg vil prøve å holde denne løpende oppdatert):

• Carl Christian — 10 argumenter mot EUs datalagringsdirektiv, Professor og sikkerhetsekspert ved NTNU, Svein Knapskog, er mot DLD
• Merethe Baustad Ranum er en Høyrepolitiker og tidligere politijurist som spør Trenger vi datalagringsdirektivet?
• Jon Wessel-Aas, advokat i NRK, og aktivt styremedlem i Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling: Justismyndighetens omvendte tillitsperspektiv.
• Bjørn Erik Thon, Direktør i Datatilsynet, skriver om skumle sider ved DLD i dag og i framtiden i Datalagring uten angrerett.
• Gisle Hannemyr — Lex Simonnes: “I diskusjonen om direktivet har formålsutglidning vært nevnt som en risiko som hefter ved et slikt direktiv. Men når man allerede i lovforslaget tar høyde for at privat overvåking kan være et formål for bruken av de lagrede av data, er raset allerede gått.”

Igjen: Skriv under på dette nye brevet fra Stopp Datalagringsdirektivet!

Hvis du vil følge med på hva mer jeg har å si om Datalagringsdirektivet, WikiLeaks og andre viktige ting bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og/eller på Facebook eller Diaspora: forteller@joindiaspora.com.

Arbeiderpartiets oppførsel

Helt til slutt må jeg bare påpeke hvor arrogant og barnslig Arbeiderpartiet har oppført seg i denne saken. I utrolig lang tid nektet de plent å svare på konkrete spørsmål om direktivet og hva de mente om det, rett rundt valget. Det er uakseptabelt av Norges største parti å ikke svare om en så viktig sak, spesielt på et sånt tidspunkt. Og når de først skal legge fram DLD for stortinget, så gjør de det mens alle er for opptatt med fredsprisutdelingen og, forhåpentligvis, klimatoppmøtet i Cancún sin siste dag, til å tenke på andre ting. Det er ille nok å gjøre som mange gjør og prøve å skjule negative ting ved å fortelle om det på en fredag. Å gjøre det, med en så viktig sak (som til og med har visse paralleller til hva årets fredsprisvinner fikk prisen for å kjempe mot), på en slik fredag er så uprofesjonelt at jeg mangler ord.

Føl deg fri til å bruke hele eller deler av denne teksten akkurat som du vil! Lim den inn på egen blogg/forum/profil, bruk argumentene i samtaler, lag haiku av den og bygg det inn i en mosaikk av glass og fargede steiner. Kort sagt: Spre informasjonen på den måten du foretrekker!

Oppdatering 4: Jeg har skrevet en ny bloggpost med flere grunner til at vi trenger å si nei til DLD. Les heller den! :)

Arbeiderpartiet vil snike inn Datalagringsdirektivet i dag mens alle er opptatt av fredsprisutdelingen og klimatoppmøtets siste dager. Dette direktivet vil snu om på rettsstatens grunnprinsipp: Uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Med DLD vil det lagres hvem du ringer, når, hvor du er, hvor lenge samtalen varer, hvem du sender sms og e-post til, osv. Dataene kommer til å lekke til kriminelle, garantert! Her kan du lese litt mer om hvorfor du bør være mot DLD:

Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at DLD ikke bør innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.

Skriv under på kampanjen mot DLD nå!

Oppdatering: SV og Sp tok dissens, men Arbeiderpartiet er størst og dermed har Regjeringen nå lagt fram forslag om DLD. Nå står og faller det på om “Høyre har ryggrad til å stå for partiets egentlige standpunkt”, som Bergens Tidende så treffende sier det.

Norsk Journalistlag er redde for hva DLD vil ha å si for kildevernet, og dermed for den frie pressens mulighet til å gjennomføre sitt samfunnsoppdrag som den 4. statsmakt, eller vaktbikje. De har nå vedtatt en svært kritisk uttalelse om DLD.

Om du er medlem i Høyre, har stemt Høyre, eller har vurdert å stemme Høyre, så la dem få vite hva du mener nå! Her er Høyres kontaktskjema. Benytt gjerne det, men det er sannsynligvis mer effektivt å kontakte deres representanter individuelt. Du finner e-postadressene deres her.

Gi også beskjed til justisministeren. Det er enkelt å sende ham en mail herfra. Selv sendte jeg i natt denne beskjeden:

Datalagringsdirektivet vil snu opp ned på rettsstatens viktigste prinsipp, nemlig at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist.

I tillegg vil den ikke fungere etter hensikten fordi de kriminelle alltid vil finne andre måter å kommunisere på.

Resultatet blir at alle lovlydige borgere behandles som kriminelle, mens de kriminelle unngår problemet.

Hvor lang tid tar det før dataene lekkes til kriminelle, eller til offentligheten? Hva med folk innad i systemet som bruker dataene til egen vinning uten å lekke det? Det er ikke et spørsmål om om det vil skje, bare et spørsmål om når. Det bør vi ha lært av alle lekkasjene av sensitiv informasjon de siste årene.

Vær så snill å gjøre ditt for at Norge fortsatt skal kunne kalle seg en ekte rettsstat!

Oppdatering 2: Vil du vite mer om Datalagringsdirektivet? Kort og greit, og fakta du kan fortelle venner og familie finner du i Stopp Datalagringsdirektivet sin kunnskapsbank. Langt og utfyllende, og det meste du trenger til å diskutere med politikere og andre tillhengere finner du i EFN sin høringsuttalelse mot DLD.

Igjen: Skriv under mot DLD nå! Og spre linken og informasjon til alle venner og kjente!

Mine tidligere bloggposter om DLD: Nes­ten total over­vå­king av ditt digi­tale liv, Viktig: Si nei til Datalagringsdirektivet i dag!, Regjeringen må ta stilling nå — si nei til datalagringsdirektivet!.

Oppdatering 3: Indregard har skrevet veldig godt om farene ved DLD. Utdrag:

Når man er mot DLD, er det ikke av hensyn til sitt eget personvern. Jeg, blant mange andre, har lite å skjule i min nettleserhistorikk. Vi forsvarer prinsippet, på vegne av de som har bruk for privatlivets fred. Det kan være skaphomsen som lever en løgn av et heterofilt ekteskap, men ringer sextelefoner for homofile på kvelden. Det kan være studenten med bakgrunn fra rom-folket som historien på bitreste vis har lært å holde sin bakgrunn skjult for myndighetene. Eller det kan være en varsler i militæret som ønsker å gi inkriminerende dokumenter til Wikileaks.

Ytringsfrihet, religionsfrihet og personvern har karakter av mindretallsgarantier — prinsipper som er innført for å begrense flertallets og maktas kompetanse til å gripe inn i andres liv. Det er, for å si det forsiktig, lite overbevisende som argument når tilhengerne poengterer at majoriteten har lite å frykte. Det har aldri vært noe problem å ytre seg i tråd med flertallet, å dyrke flertallets religion eller å gjøre det som folk flest gjør. Det er de andre vi må beskytte.

Jeg vil publisere en ny bloggpost, med argumenter fra flere vinkler, om ikke så lenge. Sjekk tilbake her senere i dag, eller abonner på feeden!

Oppdatering: Ny bloggpost publisert her.

Om du har tid til en film i kveld anbefaler jeg like sterkt den fantastisk vakre filmen Home av Yann “Earth From Above” Arthus-Bertrand (om du er heldig har du sett noen av bildene hans stilt ut utenfor rådhuset i Oslo. Hvis ikke har du sannsynligvis sett noen av dem likevel). Du kan streame den gratis og lovlig her.

Til slutt vil jeg anbefale nye lesere om å ta en titt på min gamle, men høyst aktuelle bloggpost om sammenhengen mellom forbruk, økonomisk vekst og lykke.

Drakta er stort sett Pure II av Dannci som bruker den frie fonten Sertig til overskrifter. Men jeg har hacka den til littegran:

• Jeg har plassert en søkeboks i meny-boksen på venstre side.
• Der har jeg også, takket være dotEPUB, puttet en link til å gjøre bloggposten du er inne på i øyeblikket om til en ePub-fil om du skulle ønske å lese den på et lesebrett.
• En liten NotifyOSD/Growl-aktig box oppe i høyre hjørne ønsker deg velkommen og gjør deg oppmerksom på at du kan bruke j og k til å bla mellom bloggpostene på f.eks. forsiden. På samme måte som på Boing Boing. Dette er takket være Prev-Next Keyboard Navigation.
• Men brukere av den geniale Firefox– og Chrome(ium)-utvidelsen gleeBox trenger ikke tenke på det, for jeg har satt bloggpost-overskriftene som “default selectors” slik at du bare kan tabbe deg ned til den du vil lese og trykke enter for å gå inn på den.
• Jeg har fiksa litt på størrelsen på skriften, lengden på linjene og linjeavstanden for å prøve å gjøre det lettere å lese.
• Bakgrunnen har jeg tatt fra The Inspiration Gallery og gjort sort-hvitt.
• Om du leser noe du syns er ekstra bra kan du nå gi meg penger gjennom en Flattr–knapp nederst i hver bloggpost, eller dele den med andre gjennom en kul drop-down-funksjon inspirert av OkCupid-bloggen, implementert med Active Share by OrangeSoda.
• Ja, og så har jeg endelig skrevet litt om meg selv på en om-side og laget en egen side med info om hvordan du kan abonnere på bloggen på forskjellige måter.

Men jeg har selvsagt ikke fått til alt jeg ønsker meg. Her er noen funksjoner jeg håper jeg vil få til å legge til etterhvert:

• Slik det er nå ser du bare én av kategoriene en bloggpost er plassert i, uansett hvor mange kategorier den egentlig er i. For å gjøre ting værre, så havner du ikke i den kategorien du klikker på om du klikker der, men heller en av de andre kategoriene posten er i. Dette må fikses, men det var ikke så lett som man skulle tro.
• Jeg ønsker at meny-boksen på venstre side skal gli glatt ni ti-dels vei ut til venstre når du begynner å scrolle nedover på sida, og så gli ut igjen når du holder musa over den tynne fliken som er igjen eller når du scroller tilbake til toppen av sida. Dette skal visst være nokså enkelt å få til med jQuery, men jeg kan ikke slikt, så vi får se hva det blir til.
• Å kunne sette et custom bakgrunnsbilde til hver bloggpost, som sto i stil med temaet for posten, hadde vært utrolig kult. Jeg aner ikke om dette er mulig.
• Legge inn den kommende koden fra Universal Subtitles som vil gi tilgang til å lese og skrive Åpne undertekster på alle videoer jeg legger inn på bloggen.
• Om du har noen gode ideer som du forteller meg om i kommentarfeltet så har jeg lyst til å gjøre det.

Alle kommentarer og tilbakemeldinger, både positive og negative, settes stor pris på!

I det siste har det vært mye snakk om Firesheep, en ekstremt enkel måte å logge seg inn på andre folk sine kontoer hos blant annet Facebook. At det er lett å lytte til informasjon sendt over nett, og så bruke det til hva man vil, som for eksempel å logge seg inn på andres kontoer, er ikke noe nytt. Men Firesheep gjør det så enkelt for hvem som helst å gjøre dette at det er lettere å se faren.

En måte å beskytte seg mot dette på er å bruke krypterte nettsider. Med kryptering blir det, om ikke umulig, så ihvertfall mye vanskeligere for tredjeparter å få tak i informasjonen som sendes fram og tilbake mellom deg og nettsiden. Du kan se om en side er kryptert ved å se etter om det står https:// istedenfor den vanlige http:// i starten av adressen (s for “secure”). De fleste nettlesere har også andre innebygde måter å vise at en side er kryptert på, som for eksempel en hengelås i adressefeltet, og/eller at hele adressefeltet farges gult.

Det er viktig å huske på at om siden du går inn på med kryptering bruker Google AdSense, Google Analytics, liker-knappen til Facebook eller annen kode som sender informasjon til andre, så vil fremdeles Google/Facebook/whatever få den samme infoen som før*. Det er utenforstående som ikke har kode inne på sida du går inn på og som prøver å lytte til hvilken info som sendes mellom deg og siden som blir stoppet. Det er også veldig viktig å huske at hvem som helst kan kryptere sidene sine, så at en side er kryptert betyr ikke at det er trygt å gi dem personlig informasjon. Siden mange banker og nettbutikker krypterer sidene sine vil også mange som prøver å lure folk til å tro at de er en bank eller nettbutikk (phishing) gjøre det samme.

HTTPS Everywhere er en Firefox-utvidelse fra den fantastiske organisasjonen EFF som automatisk videresender deg fra den ukrypterte versjonen av en nettside til den krypterte. Dette gjelder kun for de nettsidene HTTPS Everywhere vet at fungerer med https. Utvidelsen kommer med en innebygd liste over noen slike sider, som for eksempel Google, Facebook og Identi.ca. Jeg har laget noen rulesets for sider som ikke er på denne listen. Jeg kan ikke garantere at dette ikke vil knekke noen deler av disse sidene, fordi det ofte er slik at nettsider bare har kryptert deler av sidene. For eksempel kan du bruke https på det meste av finn.no, men ikke på katalog.finn.no og noen flere områder.

Hvis du likevel vil ta sjansen og hjelpe meg å teste om disse rulesetene funker som de skal, så gjør du følgende:

Installer HTTPS Everywhere og start Firefox på nytt. Høyreklikk på linkene under og lagre .xml-filene i mappa HTTPSEverywhereUserRules i Firefox-profil-mappa di (I Linux ligger den i ~/.mozilla/firefox. I Windows Vista/7 finner du mappen ved å lime inn %APPDATA%\Mozilla\Firefox i Start-menyen sin søkeboks). Restart Firefox igjen.

• Underskog
• Finn (Oppdatert: Fungerer nå også med www)
• Ubuntuone.com
• Qxl.no/.dk (Oppdatert: Bruker alltid www)
• Gulesider
• Aftenposten
• Ditt Distrikt
• Ny: Diskusjon.no
• Ny: Torrentz
• Ny: The Pirate Bay
• Ny: Bokelskere
• Ny: Komplett
• Ny: MPX
• Ny: Yaha
• Ny: Statcounter
• Ny 10. mars: Cultura Sparebank
• Ny 10. mars: Fokus Bank
• Ny 10. mars: Nordea
• Ny 10. mars: Storebrand

Hvis du lager dine egne rulesets så legg link til dem i kommentarfeltet så vi kan teste dem og. Etter å ha testa dem grundig kan vi sende dem inn til EFF så de blir med som standard i senere versjoner av utvidelsen. :)

Bonus-info: Det er ikke bare nettsider som kan krypteres, det kan du også gjøre med egen harddisk, e-post, IM-samtaler, osv. Dette vil jeg sterkt anbefale. Gjør et søk etter “encrypt e-mail”, “encrypt IM”, osv.

Så, hvis https er så flott, hvorfor bruker ikke jeg det her på forteller.net, og hvordan får du satt det opp på din nettside? Svaret er enkelt: Kryptering av nettsider krever at man kjøper et sertifikat, noe som er veldig dyrt. Derfor vil dette sjelden være noe enkeltpersoner bryr seg med. Om du likevel har lyst til å ha dette på din nettside, eller kanskje du har en bedrift som er interessert, så foreslår jeg at du gjør et søk etter “buy ssl certificate”.

NB: HTTPS Everywhere vil gjøre at Google.com ikke linker til Google bildesøk, men du kan fremdeles gå direkte inn på http://images.google.com/. Utvidelsen gjør også at chat-funksjonen på Facebook.com slutter å fungere. Om dette er viktig for deg kan du enten bruke chaten i en klient, eller slå av https på Facebook via HTTPS Everywhere sine innstillinger (selvsagt ikke anbefalt, men bedre enn å slå av hele HTTPS Everywhere). Facebook Chat fungerer nå med HTTPS. Du kan til og med slå på HTTPS i Facebookinnstillingene dine (under Sikkerhetsinnstillinger).

*Oppdatering: Du kan stoppe henholdsvis Google og Facebook fra å få informasjon om deg fra andre nettsider enn sine egne med OptimizeGoogle og Facebook Blocker eller disse filtrene til AdBlock Plus.

Oppdatering 22. Mars 2011: I dag er World Water Day. Om du vil bidra til saken økonomisk kan du donere til charity: water eller water.org.

(Se videoen før du leser!)

Hvis du er litt som meg, så begynner magen din å vrenge seg når du ser en person drikke vann som det der. Jeg vemmes bare ved tanken på å drikke det. Jeg føler at jeg heller ville dø enn å være nødt til å gi slikt vann til mine egne barn (om jeg hadde hatt det). Men det ville jeg selvsagt ikke. Hadde jeg vært i samme situasjon som de millionene av foreldre i verden i dag som ikke har tilgang på rent vann ville jeg hver dag svelget stoltheten, og kvalmen, sammen med det skitne, bakteriefyllte vannet. Jeg ville holdt tårene tilbake og helt sykdom inn i munnen på mitt lille barn med hver stinkende dråpe.

Ca. én milliard mennesker drikker, vasker seg, og koker maten sin i skittent vann. Det er omtrent 208 ganger flere mennesker enn det bor i Norge (4,8 millioner). 90% av de 42 000 menneskene (Sarpsborg kommune) som dør av dette hver uke er barn under 5 år. Til enhver tid brukes halvparten av verdens sykehusplasser på folk som er der på grunn av sykdommer knyttet til mangel på rent vann.

Slik så tallene ut fredag 15. oktober, den fjerde årlige Blog Action Day hvor temaet i år var vann.

Hvis vi ikke gjør noe vil dette snart bli sett på som gode tall. Vi pumper opp verdens grunnvann raskere enn det fylles opp igjen og klimaendringer fører til at vannlagrene i form av snø og is i fjellene tømmes og at havet stiger og ødelegger grunnvann i kystnære strøk. Framtidas ressurskriger vil stå om vann vel så mye, eller mer, enn om olje. Indias hovedkilder til vann er elver som renner gjennom Pakistan. Disse to landene er ikke kjente for å være særlig vennlig innstilte mot hverandre fra før, og de har allerede så smått begynt å krangle om vann på grunn av dårligere tilførsel fra Himalaya. Hva skjer når disse to atommaktene for alvor begynner å kjenne på smertegrensen for hvor lite vann de kan ta ut av disse elvene? Hvor sannsynlig er det at Pakistan vil ta ut mindre enn det de trenger for at det skal være nok igjen til India, og hvor mange andre land vil befinne seg i liknende situasjoner?

Vi tenker gjerne at klimaendringer er noe som vil ramme alle andre, men vi er rike og langt mot nord. Vi vil klare oss fint. Men om ikke de millioner av flyktninger som vil presse seg på Europas murer som følge av havstigning, matmangel og konvensjonelle kriger bekymrer deg, så er ihvertfall jeg redd for hva to gamle fiender med atomvåpen og demokrati kan finne på når innbyggerne deres begynner å dø av tørst og sult i et antall som ikke lenger tillater politikerne å bruke silkehansker.

Men jeg liker ikke frykt. I The Tradgedy of the Commons skriver Garrett Hardin:

Paul Goodman speaks from the modern point of view when he says: “No good has ever come from feeling guilty, neither intelligence, policy, nor compassion. The guilty do not pay attention to the object but only to themselves, and not even to their own interests, which might make sense, but to their anxieties”

Jeg mistenker at det samme kan sies om frykt. Så la oss heller fokusere på den framtiden vi ønsker oss, og som vi kan skape sammen.

FN har beregnet at det vil koste mellom 20 og 30 milliarder dollar i året å gi rent vann til alle, i tillegg til å gi grunnleggende sanitære forhold til de 1,4 milliarder flere menneskene som mangler det. Det tilsvarer mindre enn 10–15 dager av verdens samlede militære utgifter, eller under 1,5 ganger så mye som vi i de rike landene i verden bruker på mineralvann hvert år. Det er grusomt og uverdig at så mange mennesker lider og dør hver dag når det kan fikses med småpenger som dette. Å forhindre enda større lidelse fra vannmangel som følge av klimaendringer vil selvsagt koste mer, men å skulle tilpasse oss det i etterkant vil koste enda mye mer. Selv uten en atomkrig.

Vi mennesker har en utrolig evne til å oppnå de målene vi setter oss. Om vi bestemmer oss for å skaffe rent vann til alle og hindre de mest katastrofale klimaendringene, så er det bare å strekke oss litt og vi vil gripe det!

Utopien ligger der og venter på oss. For første gang i verdenshistorien har vi teknologien, pengene og ressursene som skal til for å gjøre verden til et levelig sted, og kanskje til og med et godt sted, for alle verdens innbyggere! Jeg ofrer gladelig både uker og måneder med militære og mineralvann for å leve i en sånn verden og gi den videre til neste generasjon.

Skriv under på Blog Action Day sin kampanje for rent vann for alle, og les Mashable sin Blog Action Day-post om HOW TO: Help Solve the Global Water Crisis with Social Media.

Oppdatering: Husk å delta på TV-aksjonen på søndag! Pengene går til Flyktningehjelpen, som blant annet vil bruke dem på å gi folk rent vann. Hver bøssebærer samler i gjennomsnitt inn 2000 kr. Ikke dårlig for en søndagstur. Meld deg som bøssebærer på blimed.no, eller ring 02025.

Oppdatering 2: TV-aksjonen er over, men du kan donere til charity: water eller water.org.

Hvor mye vann gikk med på å produsere middagen din i dag? (Hint: Kjøtt = veldig, veldig mye vann) Regn ut hvor mye vann du bruker i året på waterfootprint.org.

Noen norske blogger som skrev om vann på Blog Action Day:

• Amnesty Norge sin blogg — Det blå gullet
• Masterbloggen — Hvorfor og hvordan bry oss om vann
• Ting jeg tenker på — Vann er ikke en vare
• Adjunkt Sandholtbråten
• ujevnheter

Hvis du deltok på Blog Action Day, så gi meg en link i kommentarfeltet så jeg kan legge deg til på lista.

Om du likte denne bloggposten bør du abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.

Jeg har fått 5 tidsbegrensede koder til DreamHost som gir 100 dollar avslag på 2 års hosting, eller 15 dollar avslag på ett års hosting om du foretrekker det. Jeg har 4 igjen, og de går ut på dato allerede torsdag 16. (tror jeg. De sa “om to uker”, ikke noen konkret dato. Så om du leser dette etter den 16. skader det ikke å prøve)!

Jeg bruker DreamHost til å hoste både denne bloggen og andre projekter og jeg er veldig godt fornøyd. Hvis du har tenkt på å lage din egen nettside eller er irritert over Blogger eller WordPress.com sine begrensinger og vil ha full kontroll selv, så er dette en veldig god anledning.

Hvorfor jeg er fornøyd med DreamHost

• Ekstremt mye lagringsplass og båndbredde, samt veldig god oppetid (altså at nettsidene på DreamHost sjelden blir utilgjengelige)
• Det følger med et gratis domene (.com/net/org/info). Så du kan f.eks. sette opp bloggen din på http://minsuperfantastiskeblogg.net, om du skulle ønske det. Da kan du og lage deg så mange @minsuperfantastiskeblogg.net e-postadresser du har lyst på.
• De installerer og oppdaterer masse programvare for deg om du ønsker. (WordPress, MediaWiki, StatusNet, butikk-system, osv.) Det samme gjelder for Google Apps for your domain (noe jeg selvsagt ikke vil anbefale, men om du ønsker det er det lett).
• Du kan bruke deler av lagringsplassen din hos DreamHost til å ta backup av personlige ting. Dette er noe de fleste hoster ikke tillater.
• De har støtte for de fleste avanserte webstandarder du noen gang kan ha bruk for: PHP 4 og 5, CGI, SSI, FTP, Shell, Perl, Pyt­hon, CVS, SVN, WebDAV, Jabber (Ja, få din egen Jabber-server med ett klikk) og mange, mange flere.
• Man kan sende inn og stemme opp forslag til forbedringer.
• Og ikke minst digger jeg at de er CO2-nøytrale, og støtter Fri Programvare og gode formål.

Her er kodene, bruk dem hvis du vil. Kopier én inn i “promo code” feltet, etter at du har registrert deg for en “free trial”:

• 194473434556
• 739030665780
• 375176549743
• 697423008870
• 167384531441

Jeg samlet stemmeprøver i to uker og var godt fornøyd med det, men den 5. august skjedde to ting: Først leste jeg denne artikkelen, som inneholder noen forferdelige sitater fra Googles administrerende direktør (CEO), Eric Schmidt, angående personvern:

The CEO of search giant Google has told users they can look forward to an Internet that offers them no place to hide.

“True transparency and no anonymity”, he says, is the way forward — and there’s nothing we can do to prevent it. […]

“If I look at enough of your messaging and your location, and use artificial intelligence, we can predict where you are going to go,” Schmidt said […]

He said that addressing issues such as identity theft, for instance, required “true transparency and no anonymity”.

“In a world of asynchronous threats,” said Schmidt, “it is too dangerous for there not to be some way to identify you. We need a [verified] name service for people. Governments will demand it.”

Dette minnet meg på at jeg har hørt skumle ord om personvern fra Erics munn tidligere også:

If you have something that you don’t want anyone to know, maybe you shouldn’t be doing it in the first place.

Samme dag så jeg på Save the Internet at Google har begått en avtale med den amerikanske telefon– og internett-tilbyderen Verizon om å verne nettnøytraliteten på standard trådet nett, men at de gjerne bryter nettnøytraliteten på det som vel må sies å være fremtidens medium for internett, nemlig trådløst.

Nettnøytralitet

For å ta det siste først: Dette er helt horribelt! Nettnøytralitet er det prinsippet som har gjort internett til det det er i dag: Et åpent system som alle, uansett hvor mye eller lite penger de har, kan koble seg opp til og bygge hva de måtte ønske på. Alle de store kjempene på nett i dag var en gang små. Selv Google startet som to studenter på et universitet. Men selv om de ikke kunne konkurrere økonomisk med datidens søkekjempe Altavista, så sto vi helt fritt til å velge hvem av dem vi ville bruke. Og fordi Google var bedre vant de og vokste seg store.

Uten nettnøytralitet kan de med mye penger kjøpe seg en garantert rask linje mellom din datamaskin og seg selv, på bekostning av de nettsidene som ikke har råd til å betale. Vil du gå inn på Google går det lynraskt, men vil du prøve en liten, ny konkurrent som Cuil, DuckDuckGo, Viewzi eller Forestle, som ikke har råd til å betale like mye som Google, så går det treigt som sirup. Kanksje så treigt at du gir opp og stikker over til Google isteden. Hvor hadde Google vært i dag om det hadde vært slik i 1998 da de starta, og Altavista kjøpte seg inn på lyntoget, mens de satt der og skrangla seg til PCen din i en falleferdig tuk-tuk?

Uten nettnøytralitet vil innovasjonen på nett fra de som ikke er store firmaer (og det er som kjent der den beste innovasjonen oftest kommer fra) stoppe opp, og nettet som vi kjenner det vil være ødelagt. Dette er altså det Google gjør avtaler om.

Skriv under på Freepress sin kampanje mot denne Google/Verizon-avtalen!

Talegjenkjenning og personvern

Talegjenkjenning er på mange måter en veldig bra teknologi. Det kan føre mye positivt med seg, ikke minst for funksjonshemmede. Men i Google sine hender er jeg redd for hva det kan brukes til.

Google vet allerede nesten alt om alle søk, e-post, omgangskrets, IM-samtaler (GTalk), planer (Google Calendar), hvilke nyheter og blogger vi følger (Google Reader), bevegelser (Latitude), dokumenter (Google docs), hvilke nettsider som besøkes, og hvor ofte, (gjennom AdSens, Doubleclick og Google Analytics) og mye mer, om en skremmende stor andel av verdens internettbrukere. Jeg synes tanken på at de kan koble alt dette sammen med en automatisk transkripsjon av alt vi sier gjennom deres mer og mer utbredte tjenester Google Voice og GTalk sin video-funksjon, samt alt vi sier i videoer lastet opp på YouTube, og potensielt lagre dette i all evighet, er skummelt. Ekstra skummelt er det når deres administrerende direktør ser ut til å ikke bare ikke bry seg om personvern, men til og med være aktiv motstander av det. Men selv om han skulle ha vært veldig sterk forkjemper for personvern ville det vært skummelt, for vi vet ikke hva han mener i morgen, eller hvem som tar over hans stilling etterhvert.

Hvis ikke jeg gjør det…

Etter å ha tenkt hardt og lenge på dette, og hatt mange kvaler både på den ene og den andre måten, kom jeg fram til at jeg ikke kunne forsvare å jobbe for et slikt firma, spesielt ikke med å hjelpe dem med skaffe seg talegjenkjenning. Jeg likte ikke å si opp, og jeg forstår selvsagt at om jeg gjør det eller ikke er ett fett, talegjenkjenning kommer de til å skaffe seg like raskt uansett, og bruke det til hva de vil. Og det var selvsagt snakk om penger som kunne komme godt med.

Det er mange ting her i verden man kan si det om at det er så mye større enn meg, så hva jeg gjør har ikke noe å si. Gjør ikke jeg det, så gjør en annen det. Det er kanskje sant, men det er bare sant fordi alle tenker slik. Jeg har alltid syntes det er en dårlig unnskyldning for å gjøre dårlige ting.

Jeg tenkte grundig gjennom det og kom til slutt fram til at min samvittighet ikke tillot meg å fortsette, og derfor avsluttet jeg mitt oppdrag for Google.

Gjorde jeg det riktige, eller var det bare tåpelig? Og hva syns du om Erics uttalelser om personvern og Googles forhold til nettnøytralitet?

Om du likte denne bloggposten bør du abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.

Of course I don’t mind him letting me know he wants to use it, but I have heard that those with more skills than me are sometimes overwhelmed by unnecessary e-mails asking for permission to use something that they are already free to use.

Therefor I think it would be a good idea to collaborate on a proper reply e-mail to send to those asking permission to use Creative Commons licensed works.

Here is what I replied. What do you think about it, and what do you normally reply? Let’s create a better reply together!

Hi!

I really appreciate that you want to use my photo, and that you let me know about it. Thank you!

Just to let you know: Notice that the photo in question is licensed under a Creative Commons BY-NC-SA license. That means that you can indeed use it for your personal use, without even asking for permission. All you have to do is follow the rules mentioned here (linked to from the sidebar on the Flickr photo page): http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/2.0/deed.en

So use both this, and any other Creative Commons licensed photo (or other work), for your personal use without asking permission in the future. But it is always polite to let the creator know about it, so please keep doing that.

Thanks, and enjoy! :)

If you have any questions about Creative Commons please read about it on the following website, or feel free to ask me! http://creativecommons.org/about/what-is-cc

I license this reply under a CC0 license. Feel free to use it, or your derivative of it, without attributing me.

Et eksempel på online delingskultur er bokelskere.no, et sosialt nettverk som vel ikke trenger noen forklaring. Elsker du bøker og å dele dine tanker rundt dem så henger du her, eller på en tilsvarende tjeneste som GoodReads eller LibraryThing. Her kan du registrere alle bøker du eier og leser, sortere dem, gi dem karakterer, diskutere dem med andre, og så videre. Men bokelskere har også en funksjon som gjør det enkelt å finne, og låne, boken på ditt nærmeste bibliotek:

Dette er en flott funksjon, men den burde utvides til å legge til rette for deling av bøker mellom medlemmene. Du kan allerede fortelle Bokelskere hvilke bøker du eier*, hvilke du ønsker å lese, og postnummeret hvor du bor (for bibliotek-systemet). Det neste logiske skrittet er at de som sier de ønsker å lese en bestemt bok får beskjed hvis noen andre som bor i nærheten har den samme boken. Hvert enkelt medlem må selvsagt selv bestemme om de ønsker å låne eller gi bort sine bøker. Hvem det er og nøyaktig adresse må ikke formidles automatisk til alle som sier de vil lese den boka, bare til de som går videre og uttrykker interesse for det.

Si at jeg eier Mengele Zoo, og har fortalt det til Bokelskere, og sagt at jeg er villig til å dele den. Om du da bor i nærheten (vi har begge oppgitt postnummer) og ønsker å lese den (legger den til ønskelista) vil du få beskjed om at en i nærheten har den og få muligheten til å ta kontakt.

Nettet blir mer og mer sosialt, og det er bra og viktig. Men ansikt-til-ansikt-kontakten mellom mennesker lider kanskje når vi bruker stadig mer tid på nett (jeg har ingen data på dette, sannsynligvis tas tiden fra TV-titting og andre usosiale ting og ikke fra tid med venner. Jeg ville bare gjøre et billig retorisk poeng ;)), og det er en form for sosial kontakt som er enda viktigere for oss som enkeltpersoner.

Å låne bøker på biblioteket er flott, og det er alltid hyggelig å slå av en prat med en entusiastisk bibliotekar. Men ikke alle har et bibliotek i nærheten, og som en bokentusiast tror jeg et ansikt-til-ansikt møte med en felles bokentusiast som låner meg sin personlige yndlingsbok, og den samtalen som kan oppstå når jeg leverer den tilbake, kan gi meg noe helt spesielt.

I tillegg er miljø-aspektet ved slik offline deling betydelig. Den gjennomsnittlige boka leses sannsynligvis kun én gang, og antall trær som har gått med på å trykke Harry Potter-serien alene er overveldende. Jeg tør ikke tenke på hvor mange skoger som står i norske bokhyller og samler støv.

Bokelskere er selvsagt bare et eksempel. Om du kan få delingskulturen i ditt sosiale nettverk, uansett hva det nettverket er bygget rundt, til å renne over nettets grenser vil det kunne styrke samholdet, og dermed lojaliteten, til medlemmene og bidra til å bekjempe både ensomhet og miljøproblemer.

I det sagnomsuste sosiale nettverket Underskog er et av de mest brukte forumene det som heter Fred, frihet og alt gratis. Her gis det bort, byttes og etterspørres ting til den store gullmedaljen, og samtidig som alt fra stauder til kjøleskap spres spres også gleden. Jeg er ganske sikker på at dette er en av de høyest elskede delene av skogen.

Om du vil dele noen av dine tanker om deling er det veldig fint om du vil delta i Shareable.net sin undersøkelse om deling.

Oppdatering: Shareable.net skriver faktisk om noen nettsider bygget rundt offline deling akkurat i dag. Her er et flott sitat (min utheving):

We at Shareable.net harbor the belief that the growth of the Internet and mobile technology has made sharing more practical–and that this trend has the potential to minimize consumption, by redefining wealth as access to stuff instead of the accumulation of stuff.

PS: Bare si fra om du vil låne en av bøkene mine. Både Salamanderkrigen og Mengele Zoo er blant mine favoritter og sterkt anbefalt.

*Egentlig forteller du dem hvilke bøker du har lest, ikke hvilke du eier. Men det skulle være lett å legge til en ny kategori, og dette er uansett bare et eksempel.

Om du likte denne bloggposten bør du abonnere på bloggen og følge meg på Identi.ca eller på Twitter. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Ta kontakt på mail[krøll]forteller.net eller hvor du måtte ønske.

Her om dagen var jeg og en venn på et apotek for å ta ut en reseptbelagt medisin. Kølappen vi trekker ligger litt bak tallet på skjermen. Det er bare å belage seg på å vente, så vi finner hver vår stol og slapper av. Men etter hvert som kvarterene går og tallene på skjermen nesten aldri endrer seg begynner vi å bli litt irriterte. Vi kikker stadig bort på skrankene og ser at ingen ting ser ut til å skje. Selv de som blir ekspedert sitter på hver sin krakk, som er satt fram foran hver kasse. Det er tydelig at apoteket regner med at folk må vente lenge. Noe sånt har jeg aldri vært borti før.

Jeg så ikke på klokka da vi kom inn, men det har sannsynligvis gått over en time. Noen har blitt ekspedert, men det står fremdeles fem-seks folk i en kø som ikke beveger seg, og to-tre kasser står tomme. Da legger vi merke til at en av de ansatte går rundt og fyller på hyllene. Hun tar seg god tid, og ser ikke ut til å legge merke til folkene hun går midt iblant som har stått lenge og ventet. Kvinnen som sitter ved siden av oss har fulgt med på klokka og når hun merker at vi irriterer oss opplyser hun om at det ikke har skjedd noen ting på et kvarter.

Det er da jeg får fryktelig lyst til å dra fram mobilen og sende noen virkelig skarpe ord avgårde til de som måtte lytte til mine mikroblogger. Dette er et apotek som er del av en stor kjede og det er riktig og viktig å klage på service, for det er mange eksempler på at negativ omtale er det som skal til for å få bedrifter til å skjerpe seg.

Men jeg tar meg i det. Ja, man skal klage, og man skal klage høylydt. Men bør man ikke først si fra til dem det gjelder, og gi dem en sjanse til å rette opp selv, før de risikerer å få all verdens uvilje mot seg? I min ungdom var jeg aktiv i en pinsemenighet. Man kan si mye om hva jeg ble fortalt der, men jeg fikk uansett mange viktige erfaringer med community og ledelse. En av tingene jeg lærte var at om man har problemer med hva noen av lederne sier eller gjør, så skal man ikke begynne å snakke om dette til alle og enhver og risikere å spre misnøye og negative holdninger. Først skal man ta det opp med den det gjelder, og eventuelt andre ledere om vedkommende ikke vil lytte. Hvis dette ikke fører til noen løsning, på den ene eller andre måten, er det bare rett og rimelig å si sin mening til alle andre i organisasjonen. Det er ikke snakk om å drive selvsensur, men om å være litt skikkelig og gi en mulighet for vedkommende å innrømme sin feil og endre seg. Eller å kunne forklare til deg hvorfor det ikke var feil, selv om det kunne se sånn ut utenfra.

Så jeg tok mot til meg og gikk bort til den ansatte som, etter min mening, kastet bort vår alles tid ved å prioritere feil ting. Jeg spurte om det ikke var mulig for henne å ta en av kassene, med tanke på at så mange hadde stått lenge i kø. Hun forklarte meg hvorfor hun gjorde som hun gjorde. Hun måtte være ledig til å betjene ikke-resept-kassen om noen andre kunder skulle komme inn. Men likevel bestemte hun seg da for å betjene en kasse, og fem minutter senere stod vi ute i solen, med medisin i hånden.

Og jeg ville latt det være med det. Latt apoteket forblitt uten omtale i mine sosiale medie-kanaler, og tenkt at det var en engangsglipp som de, når jeg ga dem mulighet til det, rettet opp med en gang. Hadde det ikke vært for at kvinnen ved siden av oss, som viste noen tegn til å være fast kunde på apoteket, fortalte at det alltid var sånn her. Uansett når hun kommer må hun vente i en liten evighet, og når hun er dårlig er det langt fra morsomt. Hun har lyst til å bytte apotek, men det er så mye styr med papirarbeid at hun ikke har orket ennå.

Og da blir jeg irritert igjen. For det er ikke bare folks tid Apotek 1 Sagene sløser bort, visstnok hver dag. De er ikke en hvilken som helst bedrift, men noen som leverer livsviktige medikamenter, og noen av deres kunder kan risikere å gjennomleve et lite mareritt om de må sitte der inne og vente unødig lenge. Gang på gang på gang. Dette er ikke godt nok!

Angry phone calls are your friend. They’re your friend because the alternative is angry tweets and angry blog posts.

Det sier Seth Godin, og han har helt rett. Sinte tweets og bloggposter er flotte verktøy! Men du bør tenke deg om før du bruker et så potensielt ødeleggende skyts. Du kan ha misforstått situasjonen, hatt en dårlig dag som gjør at du ubevisst tolker ting feil, eller overvurdert hvor alvorlig problemet er og gjort et par fjær om til en hønsegård. Noen få ord mellom fire øyne kan være nok til å løse opp i dette. Sprer du det og angrer etterpå kan det være både flaut for deg og skape mange problemer for dem. Bruk hjertet, vær skikkelig, og gi folk en mulighet til å innse sine feil og endre seg. Men om det ikke fungerer; Give ‘em hell!

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

Forskning på lykke og velstand viser at det er en sterk positiv korrelasjon mellom de to: Øker velstanden, øker lykken. Problemet er at dette bare gjelder til et visst punkt. Etter å ha nådd dette punktet kan velstanden øke ubegrenset, nesten uten at det merkes på graden av lykke. Her til lands nådde vi dette punktet lenge før du og jeg ble født.

Valgets kval

På tross av en jevn økonomisk vekst viser målinger at graden av lykke i de rike landene ikke har økt siden 1950– og 1960-tallet. I dag forbruker nordmenn tre ganger så mye som det vi gjorde den gangen. Likevel er vi ikke lykkeligere, kanskje snarere tvert imot. Hvorfor er det slik?

Psykologen og forfatteren av boka Paradox of Choice, Barry Schwartz, mener at den eksplosive økningen i antall valgmuligheter er én viktig grunn. Uansett hva du skal velge, enten det gjelder hva du skal gjøre med livet ditt, hva slags jeans du skal kjøpe, eller hvilken variant av pålegg du skal ha på brødskiva, må du ta en stor avgjørelse. Du må bestemme deg for ett av mange tusen alternativer.

Ifølge Schwartz mener folk flest at denne valgfriheten er selve definisjonen på frihet, og dermed også lykke, men han er overbevist om at dette er en alvorlig feilslutning.

Verden har skylda

Schwartz sier det slik: Hvis du bare har ett alternativ, blir du kanskje ikke fornøyd, men det er i det minste ikke din skyld. Du kunne ikke kjøpt en bedre bukse fordi det ikke fantes noen bedre. Verden har skylda, og du slipper å tenke mer på det. Med tusenvis av valgmuligheter kan du ikke annet enn å skylde på deg selv om du blir misfornøyd: Du kunne valgt bedre. Og misfornøyd blir du. For med hundrevis av variasjoner innen et titalls kategorier jeans blir forventningene skyhøye, og du klarer ikke å innfri dem.

Schwartz mener ikke at idealet er sovjetiske tilstander, hvor alle butikker bare har én type vare i hyllene til enhver tid. Likevel er han bekymret for at uendelighetene av valgmuligheter i sterk grad er med på å skape depresjoner og andre psykiske lidelser i rike land.

Mens forbruket vårt øker eksplosivt, og våre politikere stadig har fokus på økonomisk vekst som det eneste saliggjørende, skjer nettopp det motsatte: Depresjon, alkoholisme og kriminalitet øker.

Livsfarlig ubalanse

Det som vipper disse nedslående konklusjonene over fra trist til forferdelig er de konsekvensene vårt nytteløse jag etter glede i materielle goder har for resten av verden. For å sitere Barry Schwartz: «Income redistribution will make everyone better off — not just poor people — because of how all this excess choice plagues us.»

I 1999 brukte den rikeste femtedelen av verdens befolkning 82 prosent av verdens ressurser, ifølge FNs Human Development Report. Nøyaktig ti år senere, i 2009, klarte vi det mesterstykket å føre over én milliard av oss mennesker, en sjettedel, inn i sult. Jo større del av kaka det rike mindretallet tar, dess mindre blir det igjen til alle andre.

Hver gang tingene vi forbruker produseres, fraktes, brukes, fraktes igjen og kastes, fører hvert av leddene med seg større eller mindre utslipp av klimagasser og skader på miljøet.

Alt dette ødelegger jorda og har ført oss alle inn i begynnelsen på en forferdelig klimakrise. Krisen rammer de aller fattigste hardest, selv om det er vi rike, som har nytt mest godt av årsakene til krisen, som har skapt den: Gjennom den industrielle revolusjon la vi grunnlaget for vår rikdom, men vi la også det første grunnlaget for klimaendringene, gjennom større utslipp av klimagasser.

I takt med vår økende rikdom har disse utslippene økt eksponentielt. I dag merkes allerede klimaendringene, i form av blant annet mer ekstremt vær og stigende hav. Mest i de landene som i minst grad har tatt del i denne velstandsøkningen. De rike landene vil ikke bli rammet direkte i særlig stor grad før om flere år, og når det først skjer har vi penger nok til å verne oss fra de verste konsekvensene.

Miljøproblemene har også en økonomisk side. Når vi ser på hvor mye det koster å rette opp i de skadene forbruket fører til, men som produsentene av varene aldri trenger å bry seg om, snakker vi om eksternalisering av utgifter. Samfunnet, både i rike og fattige land, må ta på seg de problemene som firmaer og enkeltpersoners forbruk fører til.

I-hjelp

Halve verdens befolkning lever på under to dollar dagen, og en milliard mennesker lever på under én dollar. 30 000 barn dør av fattigdomsrelaterte årsaker hver dag. De fleste årsakene er lette og billige å kurere, men fattige foreldres kjærlighet betaler ikke regningen. Imens sitter vi ikke bare stille og lar dette skje. Tvert imot jobber vi aktivt for det. Eksemplene er mange. Her er ett:

Mens det generelle prisnivået på varer går opp hvert år – slik de gjør i et land med svak inflasjon – går prisene på råvarer, jordbruksvarer, tekstiler, klær og sko vi importerer fra u-land ned. Framtiden i Våre Hender har regnet ut at om prisene på disse varene utviklet seg likt som andre varer, ville u-landene tjent 13,2 milliarder kroner mer på handelen med Norge i 2006. Det tilsvarer 62 prosent av alt vi ga i bistand samme år. Alle rike land får slik «i-hjelp» år etter år.

Hvor mange prosent i-hjelpen utgjør av verdens totale bistand er ikke godt å si, men med tanke på at Norge gir en større prosent av BNP enn de fleste i-land er det lett å tenke seg at vi snakker om en prosentandel som ligger nærmere 100 enn 50.

Grovt forenklet kan man si at dette er politikernes skyld: Direkte, for eksempel ved at de opprettholder illegitim u-landsgjeld og påtvinger u-landene urettferdige handelsavtaler via blant andre IMF, WTO og Verdensbanken. Indirekte gjør de det ved ikke å hindre firmaer i å produsere under slaveliknende tilstander.

Men det er også vår skyld. Indirekte ved å ikke stille krav til våre politikere, og direkte ved å kreve billigst mulig produkter fra produsentene.

Luksus og forsakelse

Selv om muligheten til å shoppe til enhver tid kanskje ikke gjør meg lykkeligere, vil vel forsakelsen av denne luksusen gjøre meg mindre lykkelig?

I følge Harvard-psykolog og forfatter av boken Stumbling on happiness, Dan Gilbert, vil du ikke engang merke forskjellen. Forskning viser at når hjernen vår ser for seg hvordan en positiv eller negativ hendelse vil virke inn på livet vårt, overdriver den både intensitet og varighet.

På TED-konferansen i 2004 sa Gilbert det slik: «A recent study showing how major life traumas affect people suggests that if it happened over three months ago, with only a few exceptions, it has no impact whatsoever on your happiness.»

Gjennom resten av TED-forelesningen legger Gilbert fram forskningsdata som alle ser ut til å støtte opp om hva kapitalismens far, Adam Smith, en gang sa i et tankevekkende sitat Gilbert avslutter med: «The great source of both the misery and disorders of human life seems to arise from overrating the difference between one permanent situation and another … Some of these situations may, no doubt, deserve to be preferred to others, but none of them can deserve to be pursued with that passionate ardor which drives us to violate the rules either of prudence or of justice, or to corrupt the future tranquility of our minds, either by shame from the remembrance of our own folly, or by remorse for the horror of our own injustice.»

Det er noe å tenke på neste gang du skal ut for å shoppe billige klær.

Under følger Story of Stuff, som jeg anbefaler sterkt i faktaboksen til artikkelen, og den fantastisk vakre Home av Yann “Earth from above” Arthus-Bertrand. Story of Stuff er kort, og jeg håper virkelig du tar deg tid til å se den.

Jeg har skrevet mer om dette temaet i Hva med å tenke litt nytt? (eller forbruk, vekst, og lykke).

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

Nyeste versjon av Ubuntu Linux er nå lansert!

Ubuntu 10.04 roses opp i skyene. I The Times Online sin artikkel Why Ubuntu excites me more than Windows or Macintosh sier skribenten: “My Ubuntu setup is faster than a PC and prettier than a Mac.”

Ubuntu er et gratis, sikkert, raskt, og stabilt operativsystem som enkelt kan erstatte Windows eller Mac OS. I tillegg er den bygget på Fri programvare/Åpen kildekode.

Ubuntu 10.04 LTS går også under kjølenavnet Lucid Lynx. LTS står for Long Term Support og betyr at du uten problemer kan bruke denne versjonen i 3 år om du ønsker det, selv om det kommer en ny versjon igjen om et halvt år.

Det som er nytt i Ubuntu 10.04 er først og fremst mye raskere oppstart, enkle standardprogrammer for scanning, videoredigering, og bildeadministrering og –redigering, integrering med sosiale medier, en musikk-butikk ala iTunes Music Store, støtte for iPhone, og enda enklere installasjon av nye programmer. Og til manges glede er brun ikke lenger den dominerende fargen.

Å installere nye programmer kunne ikke vært enklere. Bare åpne den nye Ubuntu Software Center, søk etter eller bruk kategoriene til å finne et program du vil ha, klikk deg eventuellt inn på mer informasjon og skjermbilde av programmet om du ønsker det, og klikk installer. Nedlasting og installasjon går automatisk, og alle programmene er gratis. De holdes til og med automatisk oppdatert.

Med MeMenu og Gwibber integrert i Ubuntu 10.04 får du alle oppdateringer fra vennene dine som bruker Twitter, Facebook, Identi.ca (eller en annen StatusNet-mikroblogg), Flickr, Digg og Qaiku rett inn på skrivebordet, og du kan poste nye oppdateringer og svare andre direkte.

Musikkbutikken heter Ubuntu One Music Store, og har et enormt utvalg av DRM-frie mp3er. Til og med alle platene til Karpe Diem kan skaffes der. Ubuntu One Music Store er knyttet til Ubuntu One-tjenesten som er bygd inn i Ubuntu 10.04 og gir deg 2 gigabyte gratis lagringsplass på nett. Det kule med Ubuntu One er at du får en mappe som automatisk synkroniserer med nett, og du kan koble deg til den mappa fra alle PCene dine. Du trenger aldri mer å sende mail til deg selv. Bare dra filene inn i mappa og de dukker opp i samme mappe på dine andre maskiner. Filene blir og tilgjengelige fra en nettside om du trenger dem på en maskin hvor du ikke kan installere Ubuntu One. Du kan og laste opp andre mapper med et enkelt høyreklikk og “Synchronize on Ubuntu One”.

Musikk-butikken er knyttet til Ubuntu One på den måten at all musikk du kjøper der automatisk blir lagt i din Ubuntu One-konto, så de er tilgjengelig overalt. Nå i begynnelsen har Ubuntu en kampanje hvor de donerer halvparten av pengene du kjøper musikk for til å redde Pantergaupen (Iberian Lynx), som denne utgivelsen er oppkalt etter.

Siden jeg var så heldig å få et av mine bilder plukket ut som et av bakgrunnsbildene i forrige utgave ble jeg spurt om å hjelpe med å velge bilder til denne utgaven. Jeg fikk en bunke bilder å gå igjennom og sendte videre de jeg likte best. To av de jeg valgte var blant de 16 vinnerne, blant annet den over.

Om du ønsker å lære mer om Ubuntu er den splitter nye, offisielle Ubuntu Manual et meget godt utgangspunkt. Den har steg-for-steg gjennomgang av både nedlasting og installering, og tar deg forsiktig og gradvis gjennom mer og mer avanserte saker. Du får den gratis til nedlasting, eller du kan kjøpe en fysisk kopi til en billig penge.

Husk at om du er usikker på om Ubuntu Linux er noe for deg, så kan du teste det med en live-CD, helt uten å installere noe eller endre noe på PCen din. Eller du kan bruke Wubi til å installere Ubuntu som om det var et vanlig program i Windows. Du kan fremdeles bruke Windows som før, og om du går lei er det er det bare å avinstallere det og alt der tilbake som før.

Andre som har skrevet fornuftig om Ubuntu 10.04 LTS:

• Den beste artikkelen i norske media til nå: DinSide Data — Ubuntu Linux 10.04 Lucid Lynx.
• LaptopLogic.com — Ubuntu 10.04 Lucid Lynx: The Music Store, Social Networking, and Awesome New Features.
• Lifehacker — The Best Improvements in Ubuntu 10.04 Lucid Lynx.
• OMG! Ubuntu! lister opp noen flere artikkler om Ubuntu 10.04, fra bla. Times, BusinessWeek og ZDnet.

(Jeg tenkte jeg skulle prøve meg på å være en smule tabloid i overskriften denne gangen. Funka det?)

Om du likte denne bloggposten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twitter, og abonnere på bloggen min. Du bør også sterkt vurdere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kontakt på LinkedIn, Facebook, Underskog, eller hvor du måtte ønske.

Jeg pussa litt mer på teksten, men sendte det inn for sent. Den smått forbedrede teksten kan du dermed heller lese her. I tillegg har jeg lagt til et kort avsnitt som jeg måtte fjerne av plasshensyn.

Først hadde vi vanlige datamaskiner. Så kom laptopen, og de siste årene netbooks og smarttelefoner. Nå kommer tabletten som en mellomting, og Apples iPad er kjendisen.

Det er ikke grunn til å tro at det i seg selv vil ødelegge mer for kreativiteten enn det disse andre har gjort. Problemet kommer med to ting: Hvis man har iPad som eneste maskin, og hvis Apple blir enerådende.

Apps til iPad/iPhone må forhåndsgodkjennes av Apple. Det har de utnyttet til å stoppe apps som konkurrerer med deres produkter. De har begynt å godkjenne noen konkurrenter, den norske nettleseren Opera er det nyeste eksempelet. Men Operas Håkon Wium Lie tror ikke dette betyr at Apple vil åpne for alle konkurrerende apps. Hvis Apple fortsetter å stoppe apps med “overlappende funksjoner” kan det ha enorme konsekvenser. Hadde Microsoft gjort det samme ville vi kanskje fremdeles brukt en tidlig versjon av Internet Explorer, og de nye nett-tjenestene som har florert de siste årene, med all den kreativiteten de har muliggjort, hadde ikke eksistert.

Mange som lever av å lage programmer begynte som barn med å fikle med de underliggende systemene som får maskinen til å fungere. Med Apples restriksjoner og DRM er dette umulig på iPad uten å “bryte seg inn” i sin egen maskin. Dette kan gjøre at færre barn får smaken på finne ut hvordan ting fungerer og hvordan gjøre dem bedre.

Nå har Apple også begynt å bestemme hvilke programmeringsspråk man har lov å bruke til å lage apps til iPhone/iPad, og det kan gå hardt ut over kreativiteten til de som nå må lære seg et helt nytt språk. Det er også konkurransehindrende fordi det gjør det vanskeligere å lage programmer for både i-Produkter og andre plattformer samtidig. Ting som hindrer konkurranse hindrer og innovasjon, og i siste instans også kreativitet.

Det er mange kreativitetsfremmende apps for iPad, men de kan fungere like godt, og være like enkle, på en åpen maskin. Hvis vi belønner Apple for å ta full kontroll over maskiner som ikke lenger er våre i egentlig forstand vil andre ta etter og vi går en mye mindre fri og kreativ framtid i møte. Les mer:
http://ho.io/ipad
http://ho.io/ipad2

Kjøp gjerne en tablet, men ikke fra Apple. Gode alternativer fins og mange fler er på vei. Og la ungene dine leke seg med en ekte datamaskin.

Ida Aalens svar under “Nei” kan du lese her.

Etter at jeg skrev dette har Apple annonsert sine inntekter den siste tiden, og de har gått gjennom taket. Det gjør det mer sannsynlig at min dystre spådom om at andre også vil begynne å lukke sine plattformer på samme måte vil gå i oppfyllelse.

Om du vil lese mer om dette anbefaler jeg Eirik Newth sin Apples karikaturstrid og avisenes fremtid, og Sven Egil Omdal sin Dalai Lama, homser og naken sensur i Aftenbladet.

Takk til alle som bidro med konstruktive tilbakemeldinger da jeg spurte om hjelp på Underskog og på min nye tumblelog (drevet av Posterous).

Motstanden mot Datalagringsdirektivet er den bredeste politiske saken i Norge på veldig lenge, og har samlet folk fra alle politiske partier, og både forkjempere og motstandere av EU-medlemskap. Og selv om kampen mot barneporno er hovedargumentet for direktivet her i Norge, så er Barneombudet sterke motstandere av direktivet.

Les mer om Datalagringsdirektivet her.
Og om problemene det vil skape for journalister her.
Se opptak av appellene fra demonstrasjonen mot direktivet i Oslo i går. Jeg anbefaler spesielt Aslak Sira Myhre sin appell.

Siste frist for å skrive under på “folkets høringsuttalelse mot Datalagringsdirektivet”, som over 8000 har gjort, er i kveld kl. 20. Gjør det nå på stoppdld.no, og spre ordet! (kopier gjerne denne bloggposten om du vil.) Det er også et opprop mot direktivet her.

Jeg skrev første gang om Dld i februar 2008.