Syria, klima og lokalvalg – Eller: Du har aldri hatt mer makt!

Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.

Mens millioner flykter og klimaforskere advarer om enda større katastrofer har du aldri hatt større makt til å påvirke hele Norge som i årets lokalvalg. Grip muligheten!

Akkurat nå er det lite som opptar oss mer enn katastrofen i Syria og flyktningene derfra. Med rette. De tusentalls som har dødd ved Europas grenser er en tragedie i seg selv, men er ingen ting i forhold til de over 11 millioner mennesker som er drevet på flukt fra det helvetet som utspiller seg hjemme, og de millionene som fremdeles er fanget der.

Det er umulig å fatte hvordan det må være å leve i en så desperat situasjon at man ser seg nødt til å ta med seg barna sine og sette seg i en allerede overfylt holke for å seile ut på åpent hav. Eller stappe seg inn i en lastebil hvor folk står som sild i tønne for å kjøre gjennom et halvt kontinent. Og attpåtil betale alle sparepengene sine for «privilegiet». Hva måtte til for at du skulle gjort det samme?

Hjemme i rike, rolige Norge, med halvparten så mange innbyggere som dem som har blitt jaget fra sine hjem i Syria, er det under to uker til lokalvalget. Og utenom diskusjonen om hvor mange desperate mennesker vi har råd til å redde går valgkampen stort sett som den alltid har gjort: Politikerne kappes om å love mest til verdens best bemidlede befolkning.

Men én annen ting er nytt. Har du sett det på flyerne? Har du hørt det i debattene? Et nytt ord har dukket opp i valgkampen.

«Velferd» er ikke lenger det eneste ordet på alle politikeres lepper. Plutselig kjemper alle om hvem som kan si «grønn» med mest mulig overbevisning. Eller, om ikke med overbevisning, så i hvert fall mest. Hvorfor? Klima og miljø har da aldri vært noen sak i norske valg, og det er jo bare lokalvalg!

Hva har lokalvalg i Norge med krise i Syria å gjøre?

En ny studie av årsakene til Syria-krigen peker på mange faktorer. Blant dem én vi ikke er vant med å tenke på: Klimaendringene.

Studien sier at vannmangel i området kjent som «Den fruktbare halvmåne»1, presset 1,5 millioner mennesker til å reise til de allerede fulle storbyene i Syria, samtidig som flyktninger fra Irak også strømmet på.

Dette var altså muligens én av faktorene som utløste volden i Syria som nå har drept over 300 000 mennesker. Allerede i 2008 var 20 millioner drevet på flukt av klima-relaterte katastrofer, og det sies at dette er en større årsak til at mennesker flykter enn krig og konflikt.

Det finnes mange gode grunner til å stemme på et parti som sier at vi alle vil få det bedre om vi slutter å jage etter stadig flere ting , sykler mer, kjører mindre og skaper lokalsamfunn med mer kunst, mindre kjøpepress, mer grønt, mindre grått, mer fellesskap, mindre fiendtlighet.

Men dette er min grunn over noen annen: Syria, den største flyktningkatastrofen i Europa siden andre verdenskrig, er bare en forsmak på hva som kommer. Dersom vi ikke gjør noe. Nå!

Selv hvis du ikke stoler på denne nye studien er det ingen grunn til å betvile at klimaendringene vil føre til stadig større flyktningestrømmer. FNs klimapanel, som må være konservative i sine estimater for å få alle verdens regjeringer til å godkjenne deres konklusjoner, slo i fjor fast at følgende allerede rammer oss:

  • Oppvarmingen har ført til større negative enn positive konsekvenser for matproduksjonen i mange regioner.
  • Sannsynligvis har klimaendringer allerede gitt større sykelighet blant mennesker i mange regioner, men dette utgjør foreløpig lite i forhold til andre stressfaktorer som gjør flere syke nå enn før.
  • Konsekvensen av ekstreme klimahendelser som hetebølger, tørke, flom og skogbranner de siste årene viser at både vårt samfunn og naturens økosystemer er mer sårbare enn noensinne.
  • I mange fattige land har klimarelaterte naturkatastrofer ført til økt fattigdom og lidelse.
  • I flere regioner har økt klimastress ført til skjerpede voldelige konflikter.

Blant annet. Og en ny studie publisert i dag viser at vi er på god vei mot mer enn to graders oppvarming, med katastrofale konsekvenser:

Blant annet vil verdens matproduksjon reduseres med opptil 35 prosent, havnivået vil stige med 1 meter, det vil bli 30-50 prosent mindre vann i sørlige Afrika og middelhavsområdet, mens regnskogen i Amazonas kollapser og både den arktiske tundraen, Grønland og polene smelter.

Uavhengig av ettsaksparti eller helhetlig politikk. Uavhengig av økonomisk spisskompetanse eller høyre- og venstreside. Uavhengig av norske arbeidsplasser, veier og byer. Uavhengig av hvor mange flyktninger vi skal ta imot i denne omgangen eller om det er bedre å hjelpe i nærområdene…

Syria er bare begynnelsen. Klimaendringene vil i stadig større grad skape stadig mer desperate situasjoner, som øker faren for væpna konflikter. Dette er en realitet vi må forholde oss til før eller siden!

Jo lenger vi utsetter det, jo mere lidelse og nød over hele verden, og jo flere flyktninger vil dø ved Europas mer eller mindre lukkede dør.

Men her er de gode nyhetene:

Du kan endre alle partiene i én smekk!

I 2013 ble klima for første gang en sak i en norsk valgkamp. Grunnen synes åpenbar: For første gang var Miljøpartiet De Grønne store nok til at media faktisk måtte dekke dem. I år er det lokalvalg. «Reglene» sier at det betyr skole, barnehager og helse. Men denne gangen har klima ikke bare blitt nevnt, men blitt en av hovedsakene. «Det grønne skiftet» har vært det første temaet i flere store partilederdebatter.

Dette er uhørt i norsk politikk! Men ikke overraskende når Miljøpartiet De Grønne nå har blitt en reell utfordrer for de større partiene. Og de som føler seg pressa gjør det naturlige: De tilpasser seg.

Foreløpig tilpasser de kun ord og retorikk. Og det er langt fra sikkert at MDG vil få særlig mye direkte makt. Men det er ikke viktig. For jo større De Grønne blir, jo mer press vil de andre partiene føle. Og akkurat som de har tilpasset sin innvandringspolitikk fordi de er redde for FrP, vil et sterkere MDG tvinge fram en reell endring i de store partienes miljø- og klimapolitikk.

Neste gang du hører om en båt som har sunket eller en lastebil full av lik, spør deg selv: Hva er grunnen til dette, og hva kan lille jeg gjøre for at dette ikke skal gjenta seg?

Allerede i dag kan du gjøre dette: Gå til ditt nærmeste forhåndsstemmelokale og send et signal til alle partier om at det er på tide å ta globalt ansvar og ta klimaendringene på alvor.

De Grønne kan havne på vippen i Oslo, Bergen, Stavanger og en rekke kommuner, samt tidoble antall folkevalgte i hele landet. Bare tenk på hvordan det vil påvirke de andre partiene fram mot neste Stortingsvalg.

Jeg bryr meg ikke om hva du mener om MDGs regjeringsdyktighet eller om du er enig i hvert eneste punkt i programmet (det er ikke jeg heller). En stemme til MDG er en stemme for å endre hele det norske politiske landskapet og alle partiene i det.

Du har aldri hatt så stor makt som du har nå. Grip den!


De Grønnes talsperson Rasmus Hansson har snakket tre minutter om hva som er poenget med politikk. Hør på dem.

1 Også kjent som sivilisasjonens vugge, siden noen av de tidligst kjente sivilisasjonene oppsto i dette området, takket være tilgangen på vann og fruktbar jord.

Foto: Yarmouk camp flyktningeleir, United Nations Relief and Works Agency. Les om bildet her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.