web analytics
Skip to content →

Nedrig jul! – Et julespill fra et redaksjonslokale

Last updated on 13. januar 2016

Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.

Aftenposten og Bergens Tidende, lille julaften 2015
Aftenposten og Bergens Tidende (begge eid av Schibsted Norge), lille julaften 2015. Hovedoppslag: Statsministeren får brev fra rike folk som er redde for fattige folk. Foto: Helge Skivenes

Personene

Journalist.
Redaktør.

(Handlingen foregår på lille julaften i vor tid, i en storby i Norge.)

Første akt

(Et hyggelig og smakfullt, men ikke kostbart innrettet redaksjonslokale. En dør til høyre i bakgrunnen fører ut til det åpne kontorlandskapet.)

Journalist: I morgen er det julaften, da. Når vi i et av verdens rikeste land, som tar imot noen få tusen flyktninger mens andre land tar imot hundretusener, handler mat og gaver vi ikke trenger for 50 milliarder kroner for å feire en fødsel av en fattig, ung kvinne fra midtøsten som ikke fikk plass noe sted og måtte føde i en stall før hun måtte flykte med sin nyfødte sønn til nabolandet.

(Stryker fingrene tenksomt gjennom skjegget.) Hva passer på forsida vår på en sådan dag?

Redaktør: Hey, jeg fikk en idé! Hva om vi hauser opp den frykten for fattige flyktninger fra midtøsten som gjør at vi nesten ikke tar imot noen av dem, hater dem som kommer, gjør livet surt for dem, dytter dem ut av fellesskapet vårt og gjør dem til lettere bytte for samholdet blant de ekstreme? Det har jo tross alt bare brent ett flyktningemottak her i landet så langt.

Journalist: Det der vekker noen minner… Var det ikke et eller annet vi skulle lære om ekstremisme og fremmedfrykt etter 22. juli? Jeg husker ikke helt… Det var sikkert det du sa der, jeg setter igang!

Redaktør: Perf! Ha en fredelig jul, a, kompis! (Mens han går mot døren:) Jeg drar en Per Sandberg og flyr til Spania for å slippe å bli minnet om at det ikke er noe snø her nord. Shalabais!

(nedenfra høres drønnet av en port som slås i lås.)

Don't forget to hate refugees as you set up a nativity scene celebrating a middle eastern couple desperately looking for shelter
Meme piratkopiert fra internett

Oppdatering: Det er visst ikke alle som helt forstår hva jeg reagerer så sterkt på her. Folk er jo redde, og det må vi ta på alvor, sier noe. Det er jeg svært enig i, så la meg prøver å forklare litt nærmere:

Det er veldig viktig å ta frykten på alvor. Vi gjør ingen ting bedre av å late som at den ikke finnes eller ikke er grunnet i noe som helst rasjonelt.

Men det finnes forskjellige måter å ta det på alvor på. Man kan gi selve frykten masse oppmerksomhet, eller man kan, samtidig som man sier at man har forståelse for frykten, sette fokuset på hvorfor det ikke er så mye å frykte som mange tror, hvordan vi sammen kan skape et bedre samfunn med mindre grunn til frykt, hva vi har felles istedenfor ulikheter, osv.

Med overskrifter som dette er det tydelig hvor fokuset er, og det er på feil plass. Det er på plassen hvor frykten fort forsterkes (og dermed blir det også mer å frykte pga hvordan dynamikken mellom oss mennesker fungerer), ikke på det som kan skape mindre konflikt og frykt. De fleste leser og husker bare (følelsen de får av) overskriftene, og det finnes forskning (jeg vet ikke hvor sikker, men verdt å ta til etterretning) som viser at også for den som leser hele teksten blir ikke (feil)inntrykket skapt av overskriften endret, selv hvis teksten er mer balansert enn overskriften.

De kunne hatt forsider med historiene til de folka som folk er redde for eller med myteknusing. De kunne ha kontaktet noen av dem som sender brev og gitt dem et møte med noen innvandrere og skrevet om det. De kunne ha gjort så mye annet enn det de gjorde. Da kunne forståelse blitt det som sitter igjen hos den som haster forbi og bare kikker på forsiden, heller enn sympati med de stakkars nordmennene som er så redde for de skumle innvandrerne.

Isteden bruker altså Aftenposten og BT forsiden sin lille julaften til å male et bilde av skrøpelige, gamle bæsmor som sitter ensom på gamlehjemmet i julestria fordi hun ikke lenger tør å gå ut døra. Der ute er det nemlig så mange skumle, rare, nye mennesker som gjerne vil rane og voldta henne. I sin fortvilelse griper hun, for første gang på tiår, penn og papir fatt og skriver med skjelvende hender en desperat bønn om hjelp til statsministeren selv, for ingen andre ser ut til å bry seg om hennes nød.

Det er den type bilder forsider som dette er egnet til å skape i folks fantasi, og det er ikke egnet til noe som helst konstruktivt.

Ja, frykten må tas på alvor, men det må altså skje på en konstruktiv måte. Det er mange måter å gjøre det på, uten å risikere å styrke frykten.

Hovedbilde av Naz Amir Attribution License

 

Å dele er å bry seg


Knappene pinger ikke tjenestene før du klikker på dem.

Published in Samfunn Sør/Nord