Et grønt blikk på skolen

Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.

 

Samfunnets viktigste oppgave er å sikre at barn og unge utvikler seg til skapende mennesker med selvtillit og selvinnsikt og med forståelse og vilje til å ta ansvar for seg selv og sine omgivelser.

– Miljøpartiet De Grønnes Prinsipprogram, kap. 6 Like muligheter for alle.

Det er mange faktorer som går inn i det å lage en god skole. Fagsammensetning, klassestørrelser, (k)rle eller ei, mat, utearealer og skolehelsetjeneste, bare for å nevne noe.

Men jeg har lyst til å tenke høyt om hva som bør være de tre overordnede målene for skolen. Utgangspunktet er et politisk verksted vi hadde om skolepolitikk i Miljøpartiet De Grønne Oslo, i forbindelse med utformingen av nytt lokalprogram i forkant av lokalvalget i september 2015. Bli veldig gjerne medlem og ta kontakt om du vil bidra til å forme programmet på dette eller andre områder.

Mine tanker nedenfor kan høres ut som festtale-ord, som hvem som helst kunne sagt og som alle selvsagt er enige i. Men jeg mener ikke bare at dette er viktig: Jeg mener at alle tiltak man vurderer, enten det er kortere eller lengre lærerutdanning, hvilke skolebøker som skal kjøpes når, og så videre alltid først og fremst må sjekkes opp mot disse tre målene.

Det kan være at dette er feil overordnede mål, eller at det burde vært fler. Og mye mer burde vært sagt om hvert punkt. Men dette er tankene jeg har gjort meg, og jeg håper det kan være et utgangspunkt for å tenke videre rundt ideen «viktigste overordnede mål for skolen, som alle konkrete tiltak må måles opp mot». Det er først når vi vet hvor vi skal at vi kan legge de riktige planene og skaffe det riktige utstyret for å komme oss dit.

Jeg håper dette engasjerer deg like mye som det gjør meg, og at du vil dele dine synspunkter i kommentarfeltet under! Dette er mine egne tanker, jeg snakker ikke på vegne av MDG.

1. En god barndom

En trygg oppvekst legger det avgjørende grunnlaget for et godt liv. Barnets behov for trygghet og kjærlighet, samt fravær av overgrep og forsømmelse må alltid prioriteres fremfor andre hensyn.

– Miljøpartiet De Grønnes Prinsipprogram, kap. 6: Like muligheter for alle.

Skoledagen er en stor del av barnas liv. Hva de opplever og lærer der, både i og utenfor klasserommet, påvirker livet utenfor skolen. Derfor må skolen gjøre sitt aller beste for at barna skal ha et godt liv her og nå.

Mobbing er et viktig stikkord. Jeg vet ikke hva som er mest tragisk, at så mange barn blir plaget (av elever og voksne) eller at så mange ikke tør å si ifra om det, fordi de vet at det bare vil gjøre ting verre. Vi kan ikke få bukt med alt av erting og ønsker om å heve seg over andre, barn er tross alt bare mennesker. Men vi kan ikke leve med at barn får et dårligere liv på grunn av det stedet der det offentlige, vi som fellesskap og samfunn, skal ta oss av dem.

Og der kommer vi inn på et annet viktig stikkord: Trygghet. Jeg mener ikke bare trygghet fra trakassering, men en grunnleggende trygghetsfølelse. Alle barn skal føle seg frie til å være seg selv, enten det gjelder kjønnsidentitet, legning, interesser, intro- eller ekstroverthet, eller hva det måtte være.

Trygghet handler også om å få lov til å utfolde seg slik man er, uavhengig av for eksempel energinivå eller konsentrasjonsevne, uten å bli diagnostisert eller medisinert med mindre det faktisk er nødvendig, og uten å bli presset til å bli ungdom eller voksen før tiden. Barn må få lov til å være barn, og uansett hvordan livet er hjemme må skolen være et sted alle kan puste ut, senke skuldrene og være seg selv.

I dag er det alt for mange som ikke engang får lov til å bli tenåringer før stresset tar dem. Vi kan ikke kreve av barn at de skal takle stress like godt som voksne. Vi må finne løsninger som gjør det mulig å komme gjennom pensum uten overdrevet stress som forringer barndommen.

Alle som har hatt med barn å gjøre vet at de ofte har mye energi og utforskertrang. Det er tragisk om vi undertrykker dette for å få dem til å sitte stille og holde kjeft. For å skape en god barndom må vi gi barna mulighet til å utfolde seg fysisk og ha kontakt med naturen. Det kan være alt fra å løpe på en løpebane og gå tur i skogen, til å grave i jorda for å se hva som finnes av kryp og mikrober og dyrke sin egen mat.

Man er bare barn én gang. Skolen skal forberede barna på resten av livet, men vi må aldri glemme egenverdien av barndommen heller, den delen av livet hvor mennesker mer enn ellers er overlatt i våre andres hender.

2. Kunnskap, innsikt, forståelse

Miljøpartiet De Grønne ønsker en skole som stimulerer til samfunnskritisk tenkning og som legger stor vekt på praktiske ferdigheter og erfaringer.

– Miljøpartiet De Grønnes Prinsipprogram, kap. 6 Like muligheter for alle.

Skolen skal selvsagt være et sted som overfører kunnskapen menneskeheten har opparbeidet oss gjennom alle foregående generasjoner til den neste. Barna trenger å lære hvordan verden henger sammen, og lære det godt.

Det er lett å tenke at dét handler om ren faktakunnskap: Språk, matte, naturfag, geografi. Det gjør det. I tillegg handler det om praktisk kunnskap som gym, heimkunnskap, koding, snekring, og hva det måtte være som gir hvert enkelt barn en gnist.

Men selv om alt dette er viktig er det langt fra nok i dag, for ikke å snakke om i framtida.

Et av de store problemene i verden er at så mange ikke er bevisste på hvor lett vi mennesker tenker feil, og hva som må til for å omgå dette problemet med menneskenaturen. Dette gjør at velmenende mennesker, med store hjerter for å skape en bedre verden, lar seg overbevise om alt fra de villeste konspirasjonsteorier, som at liten gruppe frimurere styrer verdenshistorien, til mindre åpenbart gale, men like fullt skadelige ideer, som at et totalt fritt marked vil løse alle problemer.

Det fører til livstruende overbevisninger, som at vaksiner er farlige, eller at klimaendringene ikke er menneskeskapte, og det fører til at endeløs tid og energi kastet bort på å kjempe for ting som ikke er bra, eller mot ting som ikke eksisterer.

Media fokuserer på det oppsiktsvekkende og underholdende, forenkler og vrir til det ugjenkjennelige, dekker ikke viktige saker som setter eierselskapet i et dårlig lys eller som ses på som for kompliserte, osv.1

Går du på nett og spør om noe er sant vil du alltid finne argumenter for, uansett hvor vilt det måtte være. Og de kan høres skummelt overbevisende ut.

Skolen kan lære barn hva som er sant av evolusjonsteorien og kreasjonisme og at ting faller mot bakken på grunn av gravitasjon, ikke fordi alt tiltrekkes sitt element. Men skolen kan ikke lære bort sannheten om absolutt alle tenkelige og for øyeblikket utenkelige spørsmål.

Internett er full av tjenester som vil få deg til å bruke dem mest mulig ved å gi deg akkurat det du vil ha. Når Google får en følelse av hvor du står politisk, noe de gjør overraskende fort utfra hva du søker etter, hvilke nettsider du besøker, osv, vil den presentere deg med de søkeresultatene som passer best med det du allerede mener. Facebook viser deg mer av det som deles av venner du er enig med, andre blir totalt skjult.

Breivik viste oss hvor galt det kan gå når noen kun tar til seg informasjon som bekrefter det de allerede tror, og kun snakker med folk som er enige med dem. Det er sjelden det går så galt, men hvis alle har en liten tendens til dette, har det store konsekvenser for retningen vi går i som samfunn.

Skolene kan og må være stedet vi starter for å gi folk de ferdighetene de trenger for å ikke falle inn i slike bobler i stadig større grad.

Derfor er den viktigste oppgaven for skolen å lære bort basiskunnskap elevene kan bruke resten av livet. Dette innebærer lesing og skriving, men også kunnskap om logiske feilslutninger, kognitive biaser, kritisk tenkning, kildekritikk og hvordan man går fram for å finne ut hva som er sant. Og ikke minst innebærer det å innpode en genuin nysgjerrighet og glede over å lære, så skolen bare blir starten på et langt liv med læring.

Kunnskap handler om så mye mer enn pugging.

3. Gode medborgere

Skolen er også en egnet arena for å lære barn medmenneskelighet, toleranse, empati og ikke-vold.

– Miljøpartiet De Grønnes Prinsipprogram, kap. 6: Like muligheter for alle.

Skolen må forberede barna på resten av livet når det gjelder kunnskap og læringsiver. Men vel så viktig for å få et godt liv er livsmestring.

Hvordan oppfører man seg mot andre? Hvordan er man en god venn, medarbeider og kjæreste? Hvorfor er det så viktig å lytte godt, og hvordan gjør man det? Hvordan skaper man gode forhold og gjør at de rundt deg føler at de kan være seg selv? Hvordan får man til gode seksuelle forhold hvor alle føler seg verdsatt og respekterte? Hva gjør man når en god venn oppdager at du har løyet for hen? Hvordan unngå ensomhet, for seg selv og for de som er deg nær, og hvordan takle det når det skjer?

Hvordan setter man seg gode mål, og hvordan oppnår man dem? Hvordan er man en god leder, får og beholder selvtillit og selvinnsikt og hvordan klarer man å nyte livet i en verden som krever perfeksjon og konstant produktivitet?

Hva sier og gjør man i vanskelige situasjoner? Når en medarbeider har mistet en forelder alt for tidlig, når det er problemer i hjemmet, når du stadig hører naboene krangle, når en venn har blitt utsatt for overgrep eller ønsker å dø?

Alle vil i løpet av livet komme borti disse situasjonene. Det er jo nettopp disse medmenneskelige øyeblikkene livet består av. Derfor er det viktig at skolen forbereder oss på dem.

Å være en god medborger handler om disse øyeblikkene ansikt til ansikt med sine nærmeste, men det handler også om å løfte blikket. Når man er ferdig med skolegangen bør man være et menneske som ønsker å bidra til fellesskapet rundt seg.

Det starter med det nære og mellommenneskelige. Derfra beveger det seg ut til en omsorg for sitt lokalmiljø: Hvordan kan jeg gjøre dette nabolaget til et bedre sted? Hva kan jeg bidra med for skolen eller fritidsklubben til barnet mitt?

Vi lever i et land som ikke går rundt uten engasjerte frivillige. Mennesker som stemmer, mennesker som sitter i styret i frivillige organisasjoner eller står på liste for politiske partier.

Demokratiet er skjørt, det ser vi på den synkende valgdeltagelsen. Og hvor alvorlige konsekvensene kan være ser vi på den voksende makten til svært høyrevridde partier ute i Europa. Skolen er det beste utgangspunktet for å snu denne trenden.

Og til slutt: Intet land er en øy. Vi er alle en del av en større verden. Det er først og fremst barnas verden, de skal leve i den lengst. Et liv levd uten øye for hva som foregår utenfor egne grenser er trist, både for personen og verden.


Se hele Home gratis her.

Det er mange problemer i verden. Klimakrise, fattigdom, sult, vannmangel, ulikheter, fattige land som ikke har billige medisiner på grunn av patenter, undertrykkelse, tortur, krig. Vi kan alle bidra til å gjøre verden bedre, for oss selv og for våre medmennesker.

Det er mye vakkert i verden. Underlige dyr, unik natur, aktivister som stopper statlige overgrep, utrolige vitenskapelige oppdagelser, folk som viser enorm kjærlighet midt i de verste situasjoner. Vi kan alle få både styrke til å fortsette våre egne små og store kamper, og ren og skjær livsglede, dersom vi løfter blikket og ser den fantastiske verden rundt oss.

Konklusjon

En skole som i alt de gjør prioriterer å gi elevene

  1. En god oppvekst
  2. Den viktigste faktakunnskapen, et ønske om å lære mer og verktøyene de trenger for å få det til
  3. Et genuint engasjement for sine medmennesker, lokalmiljø, sitt land og sin verden

En slik skole tror jeg vil ha det beste utgangspunktet for å gi våre barn

  • Ikke bare et produktivt liv for arbeidsgiver, men også for seg selv.
  • Ikke bare et produktivt liv, men også et godt liv, for seg selv og for dem rundt seg.
  • Ikke bare et ønske om et godt liv for sine nærmeste, men også en forståelse for sin plass i, og sitt ansvar for, hele verden, og glede av dette.

Så er det mange andre mål en skole bør ha, og kanskje du er uenig med meg om at dette er viktigste overordnede målene. Eller kanskje du er enig, men har noen egne innspill? Jeg vil veldig gjerne høre dine tanker i kommentarfeltet under!

1 For å få en bedre følelse av i hvor stor grad dette skjer, hør på podcasten CounterSpin. Anbefalinger: Se Last Week Tonight with Jon Oliver. Han klarer å formidle tunge, viktige saker på en måte som engasjerer og opplyser. Få også med deg Democracy Now!, en uavhengig nyhetstjeneste som dekker mye viktig andre medier ikke rører.

3 thoughts on “Et grønt blikk på skolen

  1. Bra! Tar deg på ordet og leverer innspill..

    Jeg har stått en del på stand og snakket for behov for mangfold i skolen. Med det mener jeg at skolen har arenaer for mestring for alle mennesketyper, og så mange arenaer at ikke noen få blir enere i alt. Jeg tenker at et menneske som går gjennom en skolegang, og har fått et generelt stempel som ikke skoleflink ikke har hatt mye læringsglede underveis, og heller ikke tar med seg et ønske om å havne i situasjoner der de skal lære noe resten av livet. For noen starter livet først når de har fått noen år på frifot til å ha reparert dårlig selvbilde fra skolegangen, mens andre i stedet finner sin mestring og livsglede i aktiviteter vi andre ser på som selvdestruktive.

  2. Jeg er enig i litt irriterende grad, siden jeg selvsagt helst skulle kommet med konstruktive innvendinger og slående anmerkninger. Men da trenger jeg nok litt mer tankekraft og flere skjeer enn jeg har tilgjengelig for øyeblikket.

    Det eneste jeg kommer på i farta er at noen nok vil mene at du tillegger skolen en veldig stor/for stor oppdragerrolle – sett i motsetning til og i noen tilfeller i konflikt med foreldreansvaret (hva når foreldrene har andre verdiprioriteringer som de ønsker å formidle til barna). Satt på spissen, at skolen skal handle om ‘alt annet enn kunnskap’ – dersom man forstår kunnskap som å gjøre barna i stand til å gjengi basale fakta, utføre regneoppgaver osv.

    Jeg heller nok mot at dette i såfall er et nødvendig korrektiv til dagens overfokusering på måling og veiing av de grunnleggende ferdighetene (typisk vel norsk, engelsk, matte) som vel ER viktige — men som også er så veldig mye lettere å tallfeste og måle?

    Og da er jeg litt over i hundetrenerrollen min (forsåvidt også rasjonalistrollen) og spør: Hvordan skal vi sjekke (måle) at skolene/elevene faktisk oppnår alle disse flotte festtaleordene? Eller i hvor stor grad skal vi tåle at vi ikke kan måle dem (på samme måte som ‘leseferdigheter bedre enn 80% av jevnaldrende internasjonalt’ e.l.) ?

    Noe der et sted. For det er mye i at «what gets measured gets managed» (og verdsatt, og prioritert), er det ikke?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.