web analytics
Skip to content →

Hold Bergen penere enn Oslo, si nei til byromsreklame!

Last updated on 3. mars 2022

Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.

Jeg har tre viktige argumenter for hvorfor Bergen bystyre bør stemme nei til byromsreklame. Først vil jeg nevne dem raskt, før jeg går nærmere inn på hvert poeng nedenfor.

  1. Reklamen vil forurense bybildet og ødelegge det pusterommet Bergen har vært til nå. Oslo viser med all tydelighet at gir du fingeren tar de hele hånda med årene. Tror du middelalderbyen vil være fredet for alltid? Oppdatering: Allerede i mai samme år åpnet Byrådet for å bryte løftet om å frede de historiske delene av Bergen.
  2. Mennesker trenger et mentalt pusterom, uten skjønnhets- og forbrukspress. Reklamen går på innbyggernes mentale og fysiske helse løs, og du skader dermed befolkningen ved å innføre mer.
  3. Inntektene er minimale, med tanke på at det er snakk om å selge dine innbyggeres knappeste, mest verdifulle ressurs. Det er å spille fallitt som velferdsstat å ikke kunne tilby offentlige tjenester uten å gjøre dette.

Støtt kampanjen for folkeavstemning om byromsreklame. Skriv under her! (åpen for alle)
Lysreklameskilt
Reklameskilt er stygge, bruker strøm, bidrar til lysforurensingen, og er unødvendige hindringer og farer for blinde og svaksynte.

Ikke forsøple Bergen unødvendig!

Jeg bor i Oslo, men er med jevne mellomrom i Bergen. Når jeg er der er det én ting jeg virkelig nyter: Roen. Jeg har sett hvordan reklamen år for år brer mer og mer om seg i Oslo. Den gjør også stadig mer ut av seg, med flere og større reklameflater. Stadig flere av flatene er skjermer som beveger på seg og krever oppmerksomheten din til enhver tid. Det er et utrolig deilig avbrekk å komme til Bergen ogbevege meg fritt uten å konstant bli fortalt hvordan jeg bør se ut eller hvilke unødvendige ting jeg må kjøpe. Jeg er redd Bergen vil godta litt reklame nå, men lide samme skjebne som Oslo med årene: Stadig mer, og stadig mer påtrengende, visuell og mental forsøpling.

Det sies at Bergen skal få inn 19 millioner i året, inkludert vedlikehold av busskur, gjennom en reklameavtale med ett av verdens to største reklamefirmaer. Men 40% av pengene skal visstnok gå til en ekstern aktør som organiserer avtalen, og avtalen er ikke forhandlet ennå, så det er ikke egentlig mulig å vite. Det er uansett svært lite av det årlige omsetningspotensialet til reklamen, på 80 – 100 millioner (pdf). Omsetning er ikke det samme som profitt, men det er tydelig at et multinasjonalt selskap vil tjene store penger på din oppmerksomhet, mot å gi en brøkdel tilbake: Under 1% av kollektivbudsjettet. Det er ikke slik at gode bussskur står og faller på den prosenten. Bergen kan være bedre enn dette!

Du tjener ikke innbyggerne ved å selge deres knappeste ressurs for småpenger

Umulig å unnslippe reklamen

Oppmerksomhet er den knappeste ressursen selgere kjemper om. Dermed blir vi bombardert med stadig flere beskjeder, på stadig flere steder. Hodene våre får snart ikke fred noe sted. Men i Bergen, til nå, har vi hatt et mentalt pusterom på bussen, banen, og til en viss grad i byrommet. Dette pusterommet, og bergensernes verdifulle oppmerksomhet, vil fylkestinget selge for en latterlig lav sum. Clear Channel og JC Decaux vet at vår oppmerksomhet er verdt 100 ganger mer enn de må betale.

Reklamens destruktive virkning på folkehelse og miljø

Poenget med reklame er å gi deg lyst på ting du ikke trenger. Tilsynelatende gjør de det ved å fortelle hvor bra produktet er, men under overflaten er det et annet budskap, som du ubevisst plukker opp: Du ikke er god nok! Du ikke er god nok som du er, grunnen til at du ikke får deg dame er at du lukter vondt, er stygg, uinteressant og ikke har alt det de vellykkede har. Denne tingen vil gjøre deg populær og lykkelig.

TV-reklame
Subnormality – If TV was a person. Klikk for å lese hele. Gjør det!

I en verden hvor vi holder på å kjøre oss selv ut i klimakatastrofe med all forurensingen vi skaper når vi bruker opp alle ressursene våre på å kjøpe ting vi ikke trenger, så er enda flere budskap om alle tingene vi må kjøpe destruktivt. I en verden hvor stadig yngre jenter slanker seg, og folk går rundt og føler seg mislykka for å ha den kroppen de er født med, er enda flere budskap om hvordan du burde se ut direkte farlig.

Alle tenker “jeg blir ikke påvirket av reklame, jeg merker det knapt.” Men nettopp det som omgir oss hele tiden på en slik måte at vi ikke bevisst legger merke til det er det som sannsynligvis påvirker oss mest. På verdensbasis ble det brukt 517 milliarder dollar på reklame i 2013. Fordi det lønner seg. Fordi du og jeg blir påvirket.

Fylkestinget vil selge sine innbyggeres selvsikkerhet, tilfredshet med det de har, drømmer og mentale helse til de få, store firmaene som har råd til det. Jeg ber Bystyret om å ikke la dem gjøre det!

Myndighetene skal tjene mennesker, ikke penger!

I moderne stater har vi noe som heter “offentlige tjenester”. Wikipedia beskriver det fint: “[Services] considered to be so essential to modern life that for moral reasons their universal provision should be guaranteed.” Wikipedia nevner også eksempler, som utdanning, miljøvern, politi, postvesen og kollektivtransport.

oppbyggelig kunst
«Du er penere i virkeligheten» – La oss fylle byen med kunst som bygger oss opp, heller enn reklame som bryter oss ned!

Offentlige tjenester kan finansieres og driftes på forskjellige vis. Mange på høyresida mener at å privatisere, så de driftes av private firmaer heller enn det offentlige, er den beste måten. Begrunnelsen de gir er gjerne at det offentlige er ineffektive og ikke egnet til å drive tjenester best mulig, for eksempel fordi mangel på konkurranse gjør folk sløve.

Konkurranse er stort sett bra. Men for offentlige tjenester er det avgjørende at profitt aldri er motivet. Tvert imot må fellesskapets beste være det eneste som styrer. Det enorme pengesluket kollektivtrafikken i Oslo har blitt etter delprivatiseringen er også et godt eksempel på at privatisering langt ifra alltid fører til effektivisering og et bedre tilbud.

Den eneste måten å sikre at offentlige tjenester faktisk er offentlige (tilgjengelige for alle), og kun drives til det beste for fellesskapet, er å finansiere dem gjennom offentlige midler. Det er vanskelig i fattige land, med mange mennesker og vanskelige forhold for å kreve inn skatter. Men i “verdens rikeste land” er det skandaløst å ikke skattefinansiere tjenester som er “so essential to modern life that for moral reasons their universal provision should be guaranteed.”

Det er rett og slett å kapitulere som en moderne velferdsstat!

Bystyret kan fremdeles stanse dette. Mitt håp er at denne teksten kan bidra til å få bystyrerepresentantene til å tenke seg om før de stemmer. Kjenner du noen (som kjenner noen) i bystyret vil jeg be deg sende denne teksten videre!

Poenget med myndighetene er at de skal være det motsatte av firmaer: De skal sette menneskenes behov høyest. Tjene mennesker, ikke penger. Om myndighetene i ett av verdens aller rikeste land ikke i det minste kan tilby de mest essensielle tjenestene uten å måtte selge ut innbyggernes oppmerksomhet til høystbydende, så har selve ideen om myndigheter spilt fallitt.

Støtt kampanjen for folkeavstemning om byromsreklame. Skriv under her! (alle kan skrive under)

Illustrasjonsfoto av damiandude Attribution-NonCommercial License

 

Å dele er å bry seg


Knappene pinger ikke tjenestene før du klikker på dem.

Published in Politikk Samfunn