Last updated on 22. juli 2016
Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.
I nyeste nummer av Argument har jeg denne artikkelen på trykk under tittelen Demokrati under kontroll. Det er andre gang jeg publiseres der. Argument er å få gratis på Blindern eller på argumentnett.no.
Norge har fått mye ros for reaksjonene etter 22. juli. Men mens den internasjonale krigen mot terror trappes opp må vi være bevisste vårt ansvar for å holde politikerne til sitt ord.
“Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.”
Ordene til Jens Stoltenberg har, med rette, blitt sitert, tweetet, blogget, lest fra talerstoler og stått på trykk verden over. De er så flotte og annerledes, sies det. De gir håp om at det onde kan bli spiren til det gode.
Etter terroren
Hva menes med at ordene er annerledes?
Vi tenker på den ene andre dagen vi assosierer med ordet «terror». Ikke en av de utallige selvmords- eller drone-bombene i verdens fattige land, eller når et vestlig land har kuppet slike. Vi tenker på 9/11.
For 12 år siden ble alt forandret. USAs tendenser mot en politistat gikk i høygir. Overvåkingsloven USA PATRIOT Act ble så raskt innført at få av de som stemte den inn fikk lest den. Slik ble overvåkningsorganenes makt utvidet, og definisjonen av terrorisme kraftig avslappet. Siden har PATRIOT Act blitt utvidet av Obama, nye antiterrorlover har kommet, og hverken Bush eller Obama har hatt kvaler med å trampe på folks personvern, liv eller grunnlovsfestede rettigheter selv uten lov i hånd.
Ikke bare er lovene ekstreme, to senatorer har avslørt at PATRIOT Act i all hemmelighet blir tolket på en måte som gir myndighetene mye større makt enn rimelig er ut fra vanlig tolkning. Senator Wyden omtalte dette som «the secret Patriot Act» da han snakket om det første gang i Wired i 2011.
Annerledes
Det er dette vi mener når vi sier Stoltenbergs ord er annerledes. Der USA reagerte på terror med å gjøre terroristenes jobb for dem: gjøre befolkningen redde og innskrenke deres frihet, reagerte Norge motsatt. Mer åpenhet, ikke hemmelig overvåking. Mer demokrati, ikke hemmelige lovtolkninger, brudd på grunnloven og krig mot varslere. Mer humanitet, ikke kidnapping og tortur, eller «extraordinary renditions» som USA kaller det.
«Mer frihet, mer åpenhet»
På nettsider med mange brukere fra USA har det vært mye skryt å høre om disse ordene. Men samtidig har det vært mange sterkt advarende stemmer: Vær på vakt. Dette sa Bush og andre politiske ledere her etter 9/11. Dere ser hvordan det gikk.
«Men aldri naivitet»
Hvorfor følte Stoltenberg det nødvendig å avslutte med disse ordene? Selvsagt kan naivitet være farlig. Men når statsministeren påpeker dette i samme setning som han snakker om mer åpenhet og frihet blir jeg bekymret.
Det jeg hører er en statsleder som vil ha noe å falle tilbake på ved innføring av tiltak folket ikke syns passer med de andre fine ordene. Jeg kan levende se for meg Stoltenberg, eller en annen politiker, på TV: «Vi må innføre mer overvåking, gi politiet større fullmakt, osv.… Hvis ikke er vi naive og åpner for flere angrep.» Slik argumentasjon ville ikke være ny. Da EUs Datalagringsdirektiv (DLD) ble innført argumenterte Knut Storberget med at vi ikke kan ta risikoen for mer terror og kriminalitet.
Norge to år etter
Hvordan er politikken to år etter retorikken?
Politiet tvangslagrer DNAet til alle de har analysert, uavhengig av skyld, og skoleungdom utsettes for «narkorazziaer». Begger deler er, i følge menneskerettsadvokat Jon Wessel-Aas, i strid med menneskerettighetene. En ny terrorlov skal, i likhet med PATRIOT Act, ta soloterrorister ved å gjøre intensjoner og kunnskapsinnhenting ulovlig. Det inkluderer å være på et sted hvor det bedrives terrortrening, motta instruksjoner eller informasjon som kan være nyttig for terrorisme, eller til og med bare besitte slik informasjon. Dette vil nok oftere gjøres av journalister og forskere enn av framtidige terrorister. Datatilsynets Bjørn Erik Thon slaktet lovforslaget i Dagbladet i desember 2012, og sa: «Departementet er her farlig nær å foreslå å kriminalisere borgernes tanker».
Justisdepartementet åpner for å endre offentlighetsloven for at mer kan skje i lukkede rom og uttaler at USA ikke har opptrådt kritikkverdig i Snowden-saken, mens norske varslere angrer på at de står fram. Den nye Åndsverkloven gir private myndighet til å overvåke internettbrukere og åpner for nettsensur. Og i et høringsnotat foreslår Forsvarsdepartementet å gi Regjeringen myndighet til å bruke militæret mot demonstranter og sivilt ulydige. Tidligere høyesterettsjustitiaris Carsten Smith sier at en slik lov vil være i strid med Grunnloven.
Mer åpenhet, mer demokrati?
Overvåker befolkningen
Om en måned er det mulig vi ikke lenger har en Stoltenberg-regjering. Fra Bush til Obama ble ting snarere verre enn bedre. Norge er riktignok ikke en to-parti-stat uten forskjell på partiene. Men vi har to blokker dominert av hvert sitt parti. Hvor stor forskjell er det egentlig på AP og Høyre?
Allerede før 22. juli bestemte disse to partiene seg for å starte en enorm overvåking av hele landets befolkning, hvor vi befinner oss og hvem vi kommuniserer med til enhver tid, ved å presse igjennom Datalagringsdirektivet. Mot folkets og alle de andre partienes vilje.
Vi må alltid holde regjeringen til ordene om mer åpenhet og demokrati, uansett leder. Vi må ikke la systemet bruke hverken tragedier, opphavsrettsbransjens krokodilletårer, velmente rop om å tenke på barna, eller annet til å innskrenke vår frihet. Selv ikke om de minner oss på at vi “aldri må være naive”.
Stoltenberg hadde rett: Vi må ikke være naive. Vi, folket, må ikke være naive når det gjelder politikeres, og politiske systemers, ønske om mer makt og kontroll. Vi må ikke være naive når det kommer til farene ved å si: har du ikke noe å skjule, har du ikke noe å frykte.