En Folkefiende

Merk: Denne teksten er mer enn ett år gammel. Jeg kan ikke garantere at alt som står her fremdeles er riktig eller det jeg mener. Les likevel og skriv en kommentar om du lurer på noe! English: Old post, might be outdated.

Siden jeg aldri har sett En Folkefiende oppført, har jeg, helt siden jeg leste den, ansett den som en av mine favorittbøker. At folk flest heller vil ha det komfortabelt enn å innse sannheten, selv om dette vil gå på liv og helse løs for mange mennesker synes åpenbart. Så Thomas Stockman er en helt og et, kanskje uoppnåelig, forbilde for meg, som ikke bare tør å kjempe for sannheten, men også gjør det utrettelig.

Derfor var det en stor ære for meg å bli spurt om å være med på Rimini Protokoll og Nationaltheatrets eksperimentelle teaterstykke En folkefiende i Oslo, som er startskuddet for årets Ibsenfestival. Det er ingen skuespillere på scenen, kun 100 osloborgere som forteller sine historier. Vi hadde kun fire prøver før våre tre oppsetninger. De to første var utsolgt, men det er fremdeles noen billetter igjen til i kveld kl 20 om du er interessert.

Alle skal presentere seg selv med et par setninger. Det går litt fort og gæli, og det er ikke så lett for en amatør som meg å få fram akkurat hva jeg vil si, men jeg prøver å si noe slikt mens scenen snurrer under føttene mine:

Frihet, åpenhet, fritt internett, personvern, fri programvare, ytringsfrihet. Dette henger sammen. Jeg heter Børge og kommer fra internett. Slipp folkefiende Bradley Manning fri! Stopp DLD!

Jeg er en av et utvalg av de 100 som ble spurt om å si litt mer om oss selv på forskjellige stadier av stykket. I dette tilfellet får jeg heldigvis stå stille, men foran over 700 mennesker kan det likevel gå litt rundt for enhver. Men jeg prøver ihvertfall å si noe slikt:

Jeg kjøper så godt som aldri noe.

Det begynte med et engasjement for miljø og rettferdighet. Så for ca. seks år siden oppdaget jeg noe rart i søpla der jeg bodde. Klær. Masse flotte klær. Da jeg så litt lenger nedi oppdaget jeg alt jeg trengte for å leve, og det i overflod. Jeg spiser kun av de 330 000 tonn mat nordmenn kaster hvert år, mens én milliard sulter.

Fordi vi 20% som bruker 86% av ressursene må kutte ned på overforbruket vårt!

[her viser jeg fram denne grafen fra Hans Roslings Gapminder] Health and Wealth of nations
Data fra Gapminder under en Creative Commons Attribution-lisens

Vi river vår verden i filler, menneskelig [peker på grafen] og miljømessig. Jeg vil kunne se dagens fattigste av de fattige Kongolesere [peker på Kongo, nederst til venstre], og morgendagens nordmenn [peker på Norge, nesten øverst til høyre] i øynene, og derfor er jeg en friganer. Men det viktigste jeg gjør er å jobbe politisk [viser fram min Miljøpartiet De Grønne-button].

En annen verden er ikke bare mulig, men uunngåelig! Hvor mange må lide før du begynner å kjempe?

Hvis du vil se flere vakre grafer over hvor stygg vår verden er, men også hvor flott vi snart kan gjøre den, gå straks og se foredragene til Hans Rosling på TED.com! Hans var nylig på UiO og holdt et foredrag (der jeg fikk den grafen jeg viser fram). Det foredraget skal vises på NRK kunnskapskanalen og legges ut på nett. Du kan også leke deg med datasettene og grafene selv på nettsidene til Gapminder.