børge forteller om livet

Visste du at Jens Stol­ten­berg har en blogg? Det er visst ikke mange som har fått med seg det. Selv ikke depar­te­men­te­nes arbeids­gruppe som nå har skre­vet en 35 siders rap­port om “Regje­rin­gens bruk av sosiale medier — Veien til mer demo­krati i Norge?” ser ut til å vite om blog­gen, for den blir ikke nevnt med ett ord. Det er tyde­lig at sosiale medier ikke får den opp­merk­som­he­ten det for­tje­ner i statsaparatet.

I fjor høst møtte jeg med Kjell Bra­taas i Nærings– og Han­dels­de­par­te­men­tet for å ta en prat om regje­rin­gen og depar­te­men­te­nes mulige bruk av sosiale medier. Det var et hyg­ge­lig møte, og jeg følte jeg fikk fram mye av det vik­tigste jeg hadde å si om emnet til en lyd­hør per­son. Senere ble jeg spurt om å skrive en kort anbe­fa­ling til depar­te­men­tene, men de ombe­stemte seg og satte ned en intern arbeids­gruppe iste­den. Det er altså denne arbeids­grup­pen som nå har gitt ut en rap­port om dette vik­tige temaet (direkte­link, pdf). Siden jeg, og ting jeg har gjort, blir nevnt føler jeg det er min plikt å kom­men­tere den. Finn fram en Fair­trade–sjo­ko­lade (eller –banan) og sett deg godt til­rette. Jeg er redd denne kom­men­ta­ren kom­mer til å bli lang.

OBS: Det står mye bra i rap­por­ten. Dess­verre har jeg ikke mye tid nå, med mye skole­ar­beid og annet som skjer. Der­for vil jeg først og fremst foku­sere på det jeg er uenig i, eller som jeg syns burde vært gjort bedre. Det er kjipt, jeg vet, men sånn må det bare bli akku­rat nå.

OBS2: Van­lig­vis prø­ver jeg å skrive så enkelt og for­ståe­lig for alle som mulig. Dette har jeg ikke plass til nå, så om det er noe du ikke for­står håper jeg du leg­ger igjen en kom­men­tar, så skal jeg gjøre mitt beste for å svare. Det kan ta litt tid før du får svar, for jeg rei­ser bort for en uke nå.

Hvis du ikke er sik­ker på hva som lig­ger i uttryk­ket “sosiale medier” vil jeg anbe­fale deg å først lese min blogg­post “Web 2.0 — Et for­søk på å for­klare feno­me­net”. “Sosiale medier” er sånn ca. det nye ordet for “Web 2.0″. Jeg har tid­li­gere skre­vet om regje­rin­gens bruk av sosiale medier, og hva det kan ha å si for demo­kra­tiet her og ikke minst her.

Flott start

Kon­klu­sjo­nen, som inn­le­der rap­por­ten, star­ter med denne flotte set­nin­gen (min utheving):

Sosiale medier til­byr en ene­stå­ende mulig­het til å enga­sjere befolk­nin­gen i form av dia­log og del­ak­tig­het i enkelt­sa­ker og større pro­ses­ser. Brukt på rett måte vil sosiale medier bidra til bedre demo­krati i Norge.

Jeg er hundre pro­sent enig, og det er nett­opp dette som gjør at jeg bru­ker så mye tid og energi på sosiale medier, og til og med på å hjelpe en regje­ring som jeg egent­lig er sterkt uenig med og kri­tisk til deres for­valt­ning av mine mulig­he­ter for å få en god fram­tid.

Så kom­mer en punkt-liste med kon­krete anbe­fa­lin­ger, som ser kjent ut:

• ”Just do it”
• Gjør det selv – før andre gjør det for oss
• Bruk som lyttepost
• Velg eksis­te­rende løsninger

Jeg mener å huske at jeg nevnte alle disse tin­gene i møtet jeg hadde med Kjell. Jeg la spe­si­ellt vekt på at man må bruke mulig­he­tene til å lytte til fol­ket. Og det at andre vil gjøre det om de ikke får ut finger’n og gjør det selv har jeg jo per­son­lig erfa­ring med.

Åpen­het — på mer enn én måte

Det med å velge eksis­te­rende løs­nin­ger er jeg dog litt ambi­va­lent til. På den ene siden er det bra å ikke bruke res­sur­ser på å finne opp hju­let på nytt. På den annen side mener jeg at det er vik­tig at en stat har full kon­troll over egne data, og leg­ger dem ut på en mest mulig åpen måte. Det vil si ved hjelp av Fri programvare-løsninger og løs­nin­ger som bru­ker åpne stan­dar­der, så langt det er mulig. Den beste løs­nin­gen tror jeg lig­ger i å instal­lere egne Friprog-systemer der slike fin­nes og bruke disse syn­kront med de pri­vate tredje­parts­sys­te­mene som “folk flest” bru­ker. Hvis det ikke fin­nes eksis­te­rende Friprog-løsninger syns jeg det er verdt det å utvikle sitt eget. Men det fin­nes alle­rede friprog-løsninger for de fleste ting. Et eksem­pel er mikro­bloggsys­te­met Sta­tus­Net (tid­li­gere Laco­nica). Dette kan instal­le­res på f.eks. mikro.norge.no, hvor hver poli­ti­ker og depar­te­ment får sin egen konto å twe­ete på. Disse kon­to­ene kan så auto­ma­tisk kryss­poste til til­sva­rende kon­toer på Twit­ter. Det geni­ale med Sta­tus­Net er at den bru­ker det åpne sys­te­met OMB for å gjøre det mulig å følge folk på tvers av ser­vere, så selv om jeg som pri­vat­per­son ikke kan lage en konto på mikro.norge.no, så kan jeg like­vel følge @jensstoltenberg der fra min identi.ca– eller kvitre.no-konto.

Og nett­opp dette med åpen­het er et vik­tig punkt som mang­ler fra lis­ten, og som ikke får den opp­merk­som­he­ten det for­tje­ner i rap­por­ten som hel­het. Det blir fak­tisk ikke nevnt før i et sitat av Obama på side 4, og etter det nev­nes det ikke igjen før på side 13, hvor det kort nev­nes at Fred Arne Ødegaard, som de har hatt møte med, syns åpen­het er viktig.

Hvis de nye mulig­he­tene som net­tet byr på vir­ke­lig skal utnyt­tes på en slik måte at det frem­mer demo­kra­tiet, så må sta­ten ikke bare bruke det til å lytte. De må også dele. Når alle data­ene sta­ten sit­ter på er betalt for av deg og meg, så sier det seg selv at disse data­ene også må være til­gjen­ge­lige for oss. Og gjen­nom denne til­gjen­ge­lig­he­ten, om den er gjort på rik­tig måte (med bruk av data-lesbare, åpne for­ma­ter og stan­dar­der), vil vi få ny inn­sikt og kunne se nye sam­men­hen­ger, som gjør at vi fak­tisk kan gi nyt­tige til­bake­mel­din­ger. For hva er vel poen­get med å lytte om de fær­reste kan uttale seg basert på gode fakta?

Spørs­må­let om lisen­sie­ring av tekst, bil­der, og video røres hel­ler ikke ved i denne rap­por­ten. Det sier seg selv at jeg mener at lisen­sen må være så fri som mulig. Helst en total fri­gi­ving (“Pub­lic domain”). Even­tu­elt en så fri Crea­tive Com­mons–lisens som mulig. Offent­lig data må være offent­lig.

Så som et eks­tra punkt på lis­ten ville jeg lagt til:

• Vær Åpne

Som et plas­ter på såret har arbeids­grup­pen lagt ved Oba­mas memo­ran­dum om ”Trans­pa­rency and Open Govern­ment” som et ved­legg. Dette er en kort tekst, med fryk­te­lig bra utta­lel­ser (som selv­sagt ikke er juri­disk bin­dende), og jeg vil anbe­fale alle å lese den.

En liten korreksjon

Det fin­nes en fel­les Twitter-konto for Regje­rin­gen som en pri­vat­per­son har holdt av. For øyeblik­ket er inn­hol­det på denne Twitter-siden kun RSS-feed fra alle nyhe­ter fra depar­te­men­tene. Arbeids­grup­pen har bedt om å få overta kontoen.

Dette stem­mer ikke. Det var jeg som holdt av denne kon­toen, samt @regjeringen på Identi.ca, men det er nå nes­ten et halvt år siden jeg over­lot kon­trol­len til et departement.

Men hvilke sosiale nett­verk skal brukes?

På side 5–7 i rap­por­ten er det en “kort beskri­velse av aktu­elle sosiale medier”. Av alle sosiale medier som beskri­ves er det bare ett som ikke er et pri­vat, for-profit sel­skap med hoved­sete i USA; blogger.

I til­legg fins det få hint om at det fin­nes andre “sjangre” sosiale medier, eller andre kon­krete sosiale medier innen de sjang­rene som blir nevnt (Bilde­de­ling, mikro­blog­ging, nett­verk, …). Når det lis­tes opp hvilke sosiale medier depar­te­men­tene bru­ker fin­nes det ikke en mulig­het for “annet”.

Skal ikke Norge være til­stede på noen norske nett­sam­funn? Hva med sosiale medier som ikke er pri­vate fir­maer, som f.eks. FriendFeed-aktige Nose­Rub (også et Friprog-system som kan instal­le­res på egne ser­vere om ønskelig)?

Opp­da­te­ring: Det er bra å være der de fleste er, men det er også utro­lig vik­tig å lytte til de som ikke vel­ger å bruke de samme verk­tøy­ene som alle andre.

Som et eksem­pel på en annen “sjan­ger” sosiale medier vil jeg nevne noe jeg syns er utro­lig spen­nende: Sys­te­mer som gjør det enkelt å komme med ideer og stemme på and­res ideer. Utsira kom­mune bru­ker et slikt sys­tem, og dette blir nevnt i avsnit­tet om kom­mu­ners bruk av sosiale medier.

Iste­den­for et slikt sys­tem anbe­fa­ler rap­por­ten nett­mø­ter på regjeringen.no for å få inn­spill. Nett­mø­ter er greit nok det, men jeg er skep­tisk til hvor god kanal det er for å påvirke poli­tik­ken. Et nett­møte fin­ner sted på et bestemt tids­punkt, og det er stor pågang med spørs­mål og kom­men­ta­rer. Sann­syn­lig­vis så stor at poli­ti­ke­ren som er i møtet må velge hvilke hun skal svare på, og da er det lett å velge vekk de som er mest uford­rende, enten bevisst eller ube­visst. I til­legg er det vans­ke­lig å legge noen tyngde bak kom­men­ta­rer. Du sen­der inn en kom­men­tar, og poli­ti­ke­ren ser det som noe én per­son mener. Hvis du hel­ler kunne lagt ut kom­men­ta­ren på en nett­side hvor 100 000 nord­menn stem­mer den opp, så får den en litt annen tyngde. Jeg er redd nett­mø­tene fort bare blir enda en kanal for sta­ten å snakke til oss, ikke med oss. En FAQ-side hvor vi kom­mer med spørsmålene.

Dette gjel­der også det som blir sagt om hørin­ger. Rap­por­ten anbe­fa­ler å legge ut et skjema folk kan bruke til å sende inn sine tan­ker. Man kan så pub­li­sere (deler av) disse hørings­ut­ta­lel­sene sies det. Vir­ke­lig? Et skjema? 1998 ringte, men jeg la på røret før de fikk sagt hva de ville, for jeg har et bedre forslag:

Her, akku­rat som med mikro­blog­ging, fins det alle­rede et godt friprog-system som bør bru­kes. Idea­Tor­rent lik­ner på Get Satis­faction: Alle ideer som sen­des inn pub­li­se­res auto­ma­tisk, og alle andre kan stemme disse opp og ned og kom­men­tere dem. Jeg har skre­vet mer detal­jert om dette og hvor­for det er bra her.

Rap­por­ten nev­ner som et posi­tivt eksem­pel hvor­dan Stor­bri­tan­nias regje­ring har svart på video-spørsmål. Jeg vil kan­skje hel­ler peke på Obama sitt “Open for Questions”-møte, hvor alle inn­sendte spørs­mål lå ute på nett, og de som fikk flest stem­mer av andre ble besvart via video.

Hva med kommentarer?

Depar­te­men­tene og SMK bør følge 10 Dow­ning Stre­ets eksem­pel og ikke til­late kom­men­ta­rer på YouTube-sidene. Dette fordi kom­men­ta­rer ikke kan forhånds-modereres, og det er vik­tig at språ­ket på siden er av en slik art at det ikke stø­ter noen.

Dette er en skik­ke­lig FAIL. Det er for­ståe­lig at man ikke vil ha kom­men­ta­rer på YouT­ube, eller andre ste­der for den saks skyld. Det kan være mange grun­ner til dette. Men grun­nen bør ikke være mang­lende for­hånds­mo­de­re­ring, for slikt er en uting. Som Øyvind Sol­stad sier på NRK­beta:

Det vir­ker som Norsk Jour­na­list­lag ikke har tatt inn over seg at i 2008 har net­tet blitt sosi­alt. Her snak­ker vi med hver­andre. Snakker.

En gang til: Snakker.

Tenk deg en sam­tale der du må hviske i øret til en av del­ta­gerne hva du ønsker å si. Og hvis ved­kom­mende synes det er ok, kan du si det høyt til alle de andre som hører på.

En gang til, fra rapporten:

Dess­uten bør det pre­si­se­res […] at der­som den som hen­ven­der seg ønsker et for­melt svar fra
depar­te­men­tet, eller at det skal set­tes i gang en saks­be­hand­ling, må ved­kom­mende sende
en for­mell hen­ven­delse per e-post eller van­lig brev.

Dette er for dår­lig. Hvor­for kan ikke spørs­mål og hen­ven­del­ser gjort i full offent­lig­het få et for­melt svar eller starte en saks­be­hand­ling? Om jeg, ihvert­fall hvis jeg er en kjen­ning av media, skri­ver et leser­inn­legg i avisa som kri­ti­se­rer poli­tik­ken til et parti eller poli­ti­ker kan det fort skje at ved­kom­mende sva­rer i et nytt leser­inn­legg. Hvor­for er det greit med åpen­het i aviser, men ikke på nett?

Gene­relt blir hånd­te­ring av kom­men­ta­rer tatt for lite opp. Dette er en stor svak­het i rapporten.

Diverse

Jeg vil legge til at sta­ten bør bruke real-time web søke­mo­to­rer for å følge med på hva som blir sagt om regje­rin­gen, depar­te­men­tene, og de for­skjel­lige tje­nes­tene på blog­ger, mikro­blog­ger, osv. Gode bedrif­ter gjør det for å vite hva folk syns om dem, og for å kunne møte kri­tikk. En stat burde ikke være dårligere!

Jeg sav­ner også noen tan­ker om hva som bør gjø­res for å få folk til å bruke alle disse nye sosiale mediene. Hva har det å si at Jens Stol­ten­berg har en blogg, hvis ingen leser den, eller at Utsira Kom­mune tar imot for­slag, hvis ingen kom­mer med dem? Dette er helt klart en meget vik­tig opp­gave for sta­ten, men pro­blem­stil­lin­gen blir ikke engang nevnt i rapporten.

Opp­da­te­ring: Jeg har nå skre­vet en egen blogg­post om dette temaet: Hjelp søkes: hvor­dan få fram det demo­kra­tiske poten­sia­let i sosiale medier?

Til slutt i rap­por­ten er det blitt lagt ved en del sta­ti­stikk, som jeg ikke kan gå inn på her, men som er vel verdt å kikke på, og som er vel­dig bra at de har tatt med.

Kon­klu­sjon

Så for å ta min kon­klu­sjon til slutt vil jeg si:

• Gene­relt mye bra i rap­por­ten, spe­si­elt liker jeg at inn­spill de har fått og gode eksemp­ler fra andre trek­kes inn, men..
• For lite fokus på sosiale medier som ikke er en av de store firmaene
• For lite fokus på norske sosiale medier
• For lite fokus på åpen­het i form av “transparancy”/åpne data og i form av fri programvare
• For lite fokus på hånd­te­ring av kom­men­ta­rer
• For lite fokus på hva som skal til for å gjøre bru­ken av sosiale medier til en suk­sess; hvor­dan få folk til å bruke det, og når vet vi at vi har “lyktes”?

Hva synes du om rap­por­ten og/eller min kri­tikk? Jeg vil vel­dig gjerne høre dine syns­punk­ter, gjen­nom kom­men­tar under, en egen blogg­post med ping/trackback, eller til og med en tweet til @forteller (tagg: #sos­rapp). Bruk det mediet du føler for. Det vik­tige er at du lar din stemme bli hørt! Så lover jeg å svare så fort jeg får tid (som altså dess­verre kan bli en uke til).

PS: Om ditt stat­lige organ (eller annet) skulle ha bruk for en social media guru, så er jeg åpen for enkelt­opp­drag via mitt konsulent-enkeltmannsforetak Monochro­ma­tic Oeuvre, og for en del­tids­jobb i høst og  full­tids­jobb til våren når jeg har gjort fer­dig min bachelor i Digi­tale medier ved UiO.