børge forteller om livet

En eks­tra hjer­te­lig vel­kom­men til alle mine ven­ner i offent­lig sek­tor (Nor­we­gian Cen­tral Govern­men­tal Offices)! Jeg syns det er kjempe­flott at du leser dette, og vil sette vel­dig stor pris på om du skri­ver en kom­men­tar, om så bare for å si hei. Men kom vel­dig gjerne spørs­mål og kom­men­ta­rer også! Poen­get, som du vil lære neden­for, er dia­log, og det blir ikke mye dia­log når dere bare lur­ker, eller hva? :)

Det er all­tid vel­dig hyg­ge­lig når noen tar kon­takt med meg gjen­nom blog­gen på en eller annen måte, enten det bare er en kort hil­sen i en kom­men­tar for å si at noe jeg har skre­vet er bra eller dår­lig (helst begrun­net hvis det er dår­lig, da), eller via kom­men­tar­fel­tet. Men her for en stund siden dum­pet det inn en eks­tra spen­nende mel­ding. En mel­ding jeg har ven­tet lenge på. Fak­tisk har jeg ven­tet mer enn et halvt år på den. For i begyn­nel­sen av april skrev jeg føl­gende på Twitter:

Denne korte lange (fak­tisk nøy­ak­tig så lang som over hodet mulig i de fleste mikro­blog­ger: 140 tegn) pos­ten utløste en inter­es­sant debatt om sta­ten og dens bruk av, eller ret­tere sagt mang­lende bruk av, sosiale medier på net­tet. Medier/kommunikasjonskanaler som på en måte er nye, men som jo tross alt ikke er så nye len­ger. Debat­ten utspilte seg gjen­nom en rekke mikro­blogg­pos­ter, noen blogg­pos­ter, og til og med en artik­kel i Dag­bla­det.

Men debat­ten kom og gikk, og jeg hørte ingen ting fra hver­ken Stats­mi­nis­te­rens Kon­tor eller Andre Under­sek­re­tær i kom­mu­ni­ka­sjons­av­de­lin­gen til fiskeri­de­par­te­men­tet. Så, etter et tips fra en jeg dess­verre ikke hus­ker len­ger, satte jeg opp @regjeringen til å spy ut inn­hol­det fra en av regjeringen.no sine feeds (?), og lot den ellers leve sitt eget liv, mens @stortinget lå brakk. Da identi.ca kom på banen, en fri pro­gram­vare/åpen kilde­kode–mikro­blog­gings­tje­neste (altså “kon­kur­rent” til Twit­ter. Les mer om identi.ca og hvor­for bruke den fram­for Twit­ter på min nye side med en liste over nord­menn på identi.ca!) regist­rerte jeg både meg selv og @regjeringen og @stortinget der også og gjorde det samme med kon­to­ene der som jeg hadde gjort på Twit­ter (senere har jeg satt opp @stortinget på identi.ca til å sende ut en av stortinget.no sine feeds, som de til min gle­de­lige over­ras­kelse har mange av). Og slik gikk tiden..

Helt til litt tid­li­gere i høst. En dag fikk jeg en mel­ding via blog­gen med et spørs­mål om det var jeg som drev @regjeringen på Twit­ter. Mel­din­gen var under­skre­vet Kåre Kjell Braa­ten Bra­taas (Opp­da­te­ring: Jeg fikk akku­rat beskjed fra @lenagi om at jeg har tatt feil av nav­net og at Bra­taas fak­tisk heter Kjell til for­navn, ikke Kåre. Dette var fryk­te­lig flaut og jeg bekla­ger sterkt!), senior kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ver i Nærings– og Han­dels­de­par­te­men­tet. Hurra! Det første jeg gjør er selv­sagt å mikro­blogge det (dvs. skrive om det på identi.ca og Twit­ter. Jeg har dess­verre ikke kom­met så langt som til å skrive en blogg­post om mikro­blog­ging ennå, men én av grun­nene til at jeg har blog­get så eks­tra lite de siste måne­dene er altså at jeg har blitt hekta på mikro­blog­ging iste­det.) Først for­telle ver­den, så svare.

Noen få mai­ler fram og til­bake og noen uker etter, og jeg sit­ter rundt et lite bord i kan­tina på R5, det byg­get i Regje­rings­kvar­ta­let som du har på høyre side når du syk­ler ned­over Akers­gata. Rett oven­for meg sit­ter Kjell Bra­taas og sier han syns det pas­ser å starte med å spørre meg hvem jeg er. Jeg gir et nokså dår­lig svar på spørs­må­let, men det er greit, vi går rett på sak:

Kjell (for å bryte med tren­den vil jeg fra nå av omtale Kjell ved for­navn alene, kun fordi han er mann) for­tel­ler at regje­rin­gen har tenkt å prøve å skjerpe seg litt på net­tet (mine ord, ikke hans), og vil gjerne ta over @regjeringen etter­hvert. Men først vil han gjerne høre om jeg har noen smarte tan­ker han kan ta med seg videre i pro­ses­sen. Og det har jeg selvsagt.

Jeg star­ter med å trekke fram @DowningStreet som et vel­dig godt eksem­pel på hvor­dan en regje­ring, i dette til­fel­let den bri­tiske, kan enga­sjere seg på sosiale media på nett. Kjell for­tel­ler meg, til min gle­de­lige over­ras­kelse, at det er de klar over, og at de har fulgt Dow­ning Street på net­tet en stund. Der­etter sier jeg litt om hvor­for det er vik­tig å enga­sjere seg i disse “nye” kana­lene, blant annet at det øker Regje­rin­gens tro­ver­dig­het og kan skape enga­sje­ment i folket.

Jeg dedi­ke­rer litt mer tid til å inn­prente vik­tig­he­ten av på hvil­ken måte de enga­sje­rer seg. Bru­ken av sosiale medier på nett må være pre­get av dia­log og lyt­ting. Mikro­blog­gings­tje­nes­ter må ikke bare bru­kes som en alter­na­tiv feed, det må være ekte folk der som sva­rer når noen hen­ven­der seg til dem, og man må merke at de fak­tisk bryr seg om hva folk sier ved at de for eksem­pel bru­ker tje­nes­ten til å lufte ideer og be om for­slag og tilbakemeldinger.

Men de må ikke bare lytte pas­sivt til dem som kon­tak­ter dem direkte, men aktivt opp­søke dem som snak­ker om regje­rin­gen, sta­ten, stor­tin­get, osv. Jeg anbe­fa­ler å bruke en søke­mo­tor slik som Tweet Scan til å søke etter et par slike nøk­kel­be­gre­per og abon­nere på feeden til disse søkene. Opp­da­te­ring: Etter at jeg skrev dette har det kom­met et par nye, og mye bedre søke­mo­to­rer for mikro­blog­ger. Se her for en over­sikt. Dette må bru­kes til å aktivt kom­mu­ni­sere med dem som snak­ker om dem; “Hei vi så hva du sa om oss, takk for kritikk/tanker/ideer, dette skal vi ta med videre/ta opp med gjel­dende statsråd/…”

Jeg nevnte så kort hvor­dan Twit­ter f.eks. har blitt brukt av CBC (Cana­das svar på NRK) til å dekke hva folk sa og mente om val­get i Canada som var ganske nylig.

Der­etter benyt­tet jeg anled­nin­gen til å fremme en annen ting som opp­tar meg stort, nem­lig at det offent­lige må benytte seg av åpne stan­dar­der og åpen kilde­kode så langt det er mulig. Jeg for­klarte hvor­dan Twit­ter er et pro­prie­tært sel­skap med hoved­mål, som så godt som alle andre sel­ska­per, om å tjene pen­ger, og at de låser deg inne i sin “walled gar­den”. Så for­talte jeg om identi.ca som et alter­na­tiv til dette sys­te­met. At identi.ca er fri pro­gram­vare, og byg­ger på åpne stan­dar­der som gjør det mulig for for­skjel­lige til­sva­rende tje­nes­ter å snakke sam­men, selv om de skulle være eid av for­skjel­lige fir­maer. Jeg for­klarte også at det fin­nes kli­en­ter som kob­ler seg til både Twit­ter og identi.ca på én gang, slik at de bare tren­ger å følge med, og skrive ting, ett sted, ikke to, og hvor­dan de, om de skulle føle for det, kan ta koden til identi.ca, Laco­nica Sta­tus­Net, og instal­lere det på sin egen ser­ver. For eksem­pel for å ha ett sam­let sted hvor man kan gå for å finne mikro­blog­gen til hvert depar­te­ment o.l. en gang i fram­ti­den. Og at selv om de skulle finne på å gjøre det, så vil frem­de­les alle som bru­ker identi.ca, eller en annen kom­pa­ti­bel tje­neste, kunne følge dem uten pro­ble­mer. Jeg snak­ket om hvor­for det er så vik­tig for det offent­lige å bruke åpne løs­nin­ger i størst mulig grad. Kort og gæli: Det er våre data, og de må være til­gjen­ge­lige for alle, og ikke eies av et firma av noe slag. Som exador23 nylig sa det så treffende:

Jeg hadde tenkt å minne om at Heidi Grande Røys har pålagt det offent­lige å bruke åpne doku­ment­for­ma­ter, men jeg glemte det. Hel­dig­vis vir­ket det som at Kjell var vel­dig enig i det jeg sa om åpen­het, og for­så­vidt om det meste annet. Jeg er ganske sik­ker på at var det opp til ham så ville regje­rin­gen sørge for å dobelt­poste på identi.ca og Twit­ter, slik jeg fore­slo, for å både være mest mulig åpne og til­gjen­ge­lige. Dess­verre så er det nok ikke opp til ham alene, og det er aldri godt å si hva som skjer når ting som dette har blitt pres­set gjen­nom byrå­kra­tiet. Men jeg fikk ihvert­fall et godt inn­trykk av at Kjell opp­rik­tig var opp­tatt av de samme ver­di­ene som meg i dette. Så det var vel­dig bra. Jeg prø­ver bare å holde for­vent­nin­gene nede for å ikke bli alt for skuffa.

Helt til slutt kunne jeg ikke la være å snike inn noe som ikke egent­lig var helt på agen­daen, men som like­vel pas­set inn, som jeg har drømt om lenge, og som jeg helt seriøst tror kan revo­lu­sjo­nere fol­kets for­hold til både sta­ten og poli­ti­kerne, og endre hvor­dan byer, kom­mu­ner, og til og med land blir styrt, og slik også øke van­lige folks poli­tiske engasjement.

Men det får jeg skrive om i et annet inn­legg, for dette har blitt mer enn langt nok. Vil du få beskjed om når jeg skri­ver om mitt revo­lu­sjo­ne­rende ønske frem­met til regje­rin­gen kan du abon­nere på feeden!

PS: Før jeg dro for å møte Kåre spurte jeg mine mikro­blog­gings­ven­ner om hva de syns jeg burde ta opp. Takk til @andreasl, @benteka, @eirikso for gode tips som jeg tok med videre! Har jeg glemt deg på lista så håper jeg du sier fra så jeg kan gi den den kre­den du fortjener!

Opp­da­te­ring: Mener du at det er noen momen­ter jeg mang­let som jeg burde ha nevnt eller har du noen kom­men­ta­rer til det jeg tok opp set­ter jeg vel­dig pris på om du nev­ner det i en kom­men­tar under! Dette var bare de tin­gene jeg ser på som vik­tig, kan­skje du mener noe annet er vel så vik­tig, eller kan­skje du har ideer som rett og slett ikke slo meg, vik­tige eller bare “burde bli nevnt i en biset­ning”. Kom med det!

Del to fin­ner du nå her

Om du likte denne blogg­pos­ten bør du følge meg på Identi.ca eller på Twit­ter, og abon­nere på blog­gen min. Du bør også sterkt vur­dere å ansette meg. Mail meg på mail[krøll]forteller.net eller ta kon­takt på Linke­dIn, Face­book, Under­skog, eller hvor du måtte ønske.