I dag er det den internasjonale Handlefri Dag, eller Buy Nothing Day (Om BND, Adbusters aktivist-side, Wikipedia), og i den forbindelse passer det godt å avslutte min personlige, miljøvennlige avsløring som startet på Blog Action Day.
I del 1 avslørte jeg altså at jeg til en viss grad identifiserer meg med frigan/freegan-bevegelsen og at jeg får det meste av min mat ved å aktivt benytte meg av Kiwi og Bunnpris sine datogarantier. Men friganisme er mer radikalt enn som så.
En sped begynnelse
Der jeg bor er alle de store søppelkassen samlet i egne rom hvor lyset står på 24 timer i døgnet, året rundt. Ikke fordi det må det, men fordi ingen gidder å trykke på bryteren rett ved siden av døra i det de går ut (og fordi lyset ikke reguleres av bevegelses-sensorer, slik som det selvsagt burde). Ett av disse søppelrommene er rett ved inngangsdøren min, så etter en stund begynte jeg å gå innom der og slå av lyset hver gang jeg går ut eller kommer hjem. Og så begynte jeg å gjøre det samme med de andre søppelrommene når jeg likevel går forbi dem. Det er jo tross alt ikke verre enn å åpne døra og trykke på en bryter. [Les også om myten om lysbrytere]
Jeg begynte også å tenke på all strømmen som går bort ved at lyset står på hele natta, når ingen bruker søppelrommet likevel, så en gang iblant gikk jeg ut en tur rett før leggetid og slo av lysene. Dette førte til at jeg var innom søppelrommene, spesielt det ved inngangsdøren min, ganske ofte, og det tok ikke lang tid før jeg begynte å legge merke til ting som stakk opp av de store søppelkassene. Ting som svarte søppelsekker fulle av helt normale, ikke-ødelagte klær.
Jeg klarte ikke å la være å tenke på for en skam det er at alle disse flotte klærne skulle kastes og bli til et miljø-problem, samtidig som andre går i butikken og kjøper akkurat de samme klærne, gjerne laget av fattige, utnyttede arbeidere av bomull som bruker enorme mengder vann og som er srøytet fulle av kjemikalier (20.000 mennesker dør hvert år på grunn av bruken av sprøytemidler på bomull), før de har blitt fraktet halve jorden rundt. Alt det bare for å bli dumpet på svære søppelhauger kort tid etter.
Er dette søppel?
Så jeg begynte å gå fra søppelkasse til søppelkasse og ta med meg de brukbare tingene jeg fant på toppen de gangene jeg gikk ut om kvelden for å slå av lyset. Men snart klarte jeg ikke å dy meg for å se litt lenger nedi søppelkassene heller, og jeg ble ganske sjokkert over alt jeg fant; Enorme mengder klær, det aller, aller meste er jenteklær, og noe er faktisk både vaska og bretta sammen før det har blitt slengt i søpla, kjøkkenutstyr av alle mulige slag, alt fra bestikk og glass til vannkokere, noen sekker, vesker og bager, vaskepulver, Omo, tøymyknere og rengjøringsmidler av alle mulige slag. En pose full av bøker, flere av dem av George Orwell, et par mobiltelefoner, flytende såpe, sjampo, barberskum, og en og annen ubrukt hårfarge og dyr parfyme har jeg også funnet. Men det som kanskje overrasket meg mest var hvor utrolig mye mat jeg fant; Hermetikk, bakevarer som sukker, mel, gjær, osv., krydder, og tørrmat som pasta, ris, knekkebrød, buljongterninger og saus- og suppeposer, og det har heller ikke blitt så rent lite te og kaffe. I tillegg kommer det en rekke mer diverse ting sånn som tørkestativ, potter til planter, hovedkort til PCer, ruller med aluminiumfolie, osv., osv. En gang iblant titter jeg også oppi en kasse med elektrisk avfall som står på en butikk i nærheten, og mobilen jeg bruker i dag har jeg derfra.
Og, ja, jeg tar faktisk med meg dette. Jeg går ikke på søppelrommene hver dag, akkurat nå er det faktisk veldig lenge siden jeg har vært der, men selv de periodene da jeg gikk innom hver dag hadde jeg alltid med meg minst to bæreposer med brukbare ting ut igjen, og det bare fra det ene av rommene. De gangene jeg ikke hadde vært innom på en liten stund endte jeg fort opp med et par søppelsekker.
Klærne sorterer jeg, kaster det verste, vasker det som trenger det, og gir bort resten til folk jeg kjenner eller til Fretex eller liknende, når jeg ikke selv kan bruke det, og det kan jeg nesten aldri. Andre ting, sånn som en stol, en del kjøkkenutstyr, og såper og sjampoer, bruker jeg selv.
Hva med maten?
Og maten, ja den spiser jeg faktisk. Husk at det her, i 98% av tilfellene, er snakk om tørmat, det er ikke noe forråtnelse på gang her. Det hender at jeg også tar med meg ferskmat, sånn som et par ganger hvor jeg fant mat som var kastet direkte fra fryseren, og helt tydelig fremdeles var frossen, men dette er sjelden. I tillegg er maten nesten alltid samlet i egne, lukkede poser, som bare inneholder mat, og hvert produkt er også pakket i sin egen emballasje, så jeg spiser ikke mat som har vært i kontakt med alt mulig annet søppel.
Og det var spesielt denne siste delen av min avsløring som gjorde at jeg i første del nevnte at jeg har vært ganske usikker på om dette er noe jeg vil «stå fram med». For jeg vet at mange kan føle at dette er fælt og ekkelt. Ja, noen ser kanskje for seg skitne uteliggere grave i møkkete containere fulle av forråtnelse og dritt når jeg nevner dette, og synes det er helt sykt at jeg kan spise noe som har vært i en søppelkasse.
Magisk søppelbøtte?
Mat, som ikke er fordervet eller full av støv og skitt, er mat, og det er ikke noe problem å spise det. Det er ingen magiske egenskaper ved en søppelbøtte som gjør at mat, som er beskyttet av en pose, blir uspiselig om den posen har oppholdt seg i en slik en stund. I en verden hvor 40.000 barn dør av sultrelaterte årsaker hver dag så bruker vi av jordas ressurser på å produserer mat bare for å kaste det rett på dynga, hvor det blir til et miljøproblem. Og så rynker vi på nesa om noen finner på å redde noe av denne maten fra søpla og heller spise det istedenfor å kjøpe ny mat, som jo vil føre til enda mer produksjon enn nødvendig.
Jeg sier ikke at du rynker på nesa av det, men jeg vet at mange gjør det. Det er ikke sosialt akseptert, og det gjør det både vanskelig å snakke om det, samtidig som jeg syns det er såpass viktig, og burde være akseptert, at jeg velger å skrive om det. Når jeg får alt jeg trenger for å leve, utenom noen matvarer (melk, brød, grønnsaker), fra andres overskudd, så betyr det at utenom strømforbruket mitt lever jeg nesten uten å forurense! Jeg er nok ikke helt der hvor No Impact Man, som prøver å nå et mål om å leve helt klima-nøytralt, midt i New York, i løpet av et år, er, men jeg er ikke så veldig langt unna. Og når jeg kan leve godt på den lille andelen av datovarer på noen få butikker, og de brukbare tingene som blir kastet, som jeg klarer å finne, tenk da bare hvor mange mennesker som kunne levd helt og holdent på all «søppla» fra hele landet.
Forbruk og klima
Den fjerde rapporten fra FNs klimapanel, IPCC, som kom for en uke siden, viste at global oppvarming skjer raskere, og at konsekvensene er tydeligere enn tidligere antatt, men den ble med én gang kritisert for å være for forsiktig. Og klimaforandringer eller ei, et slikt overforbruk er forferdelig for planeten, uansett. Når jeg da kan leve godt nesten uten å skape et større forbruk, og dermed større utslipp og klimaendringer, og når det har den ekstra bonusen for meg at jeg lever omtrent gratis, da ser jeg ikke noe galt i det.
Vel, uansett hva du måtte synes om det jeg gjør, så håper jeg at du forstår tankegangen min, og at tanken på å bruke noe andre har kastet kanskje har blitt litt mindre ekkel. Da har jeg nådd mitt mål. Om noen til og med lar seg inspirere en smule av dette, ikke nødvendigvis til å leve som meg, men til å tørre å ta med seg brukbare ting man finner, og ta med datovarer fra butikken en gang i blant, vil jeg være lykkelig. Om du har noen tanker eller spørsmål setter jeg pris på om du legger igjen en kommentar nedenfor!
Til slutt i denne sendingen bringer vi deg denne meldingen fra Reverend Billy fra the Church of Stop Shopping:
Fra filmen What Would Jesus Buy?.
Pingback: D2 skriver om friganisme hos børge forteller om livet
Pingback: tanketom.net — Kreativblogger - egad, a meme
Pingback: Frigan » TV2 Waschera om friganisme
Pingback: oldemor: crumbs from your table