Amnesty: — Hva skjer når det er politiet som begår en forbrytelse?

Amne­sty Inter­na­tio­nal Norge har en lang og god artik­kel om politi­vold og SEFO. Artik­ke­len star­ter med spørs­må­let “SEFO — Poli­ti­ets beskyt­ter?” og fort­set­ter med å sette søke­ly­set på en rekke saker, ikke bare Obiora-saken og Trond Vol­den, hvor poli­tiet har tråk­ket langt over stre­ken uten at det har fått noen kon­se­kven­ser. Dette er vik­tig les­ning, som viser at det først og fremst er politi­vold og rett­sys­te­met som er pro­ble­met, og ikke rasisme.

Hva skjer når det er poli­tiet som begår en for­bry­telse? Eller sagt på en annen måte: Hva skil­ler en politi­stat fra en retts­stat? I Norge blir anmel­del­ser mot politi­folk etter­fors­ket av Det sær­skilte etter­forsk­nings­or­ga­net, SEFO. Pro­ble­met er bare det at SEFO i prak­sis består av folk som er eller har vært politi­folk selv.

Den vik­tigste årsa­ken til at det fore­kom­mer brudd på men­neske­ret­tig­he­tene er at over­gri­pe­ren ikke straf­fes for det. Amne­sty Inter­na­tio­nal er ikke alene om å hevde dette. I de fleste land der politi­tje­neste­menn, mili­tære og med­lem­mer av sik­ker­hets­styr­kene begår over­grep mot sivil­be­folk­nin­gen, opp­rett­hol­des sys­te­met av at ingen etter­fors­ker over­gre­pene og at de ansvar­lige ikke stil­les for ret­ten.
Hva så med vårt eget politi? Det er åpen­bart at det norske poli­tiet begår færre over­grep enn for eksem­pel det tyr­kiske. Men like åpen­bart er det at det fak­tisk skjer. En rekke saker de siste årene tyder imid­ler­tid på at de som etter­fors­ker poli­ti­ets over­grep har hatt større inter­esse for å ren­vaske de anmeldte politi­tje­neste­men­nene enn å finne frem til sannheten.

[…]

Klom­sæt har hatt en rekke saker der han mener SEFO har gjort en slett jobb. Høs­ten 1999 ble en gruppe ung­dom­mer fra 15 til 17 år stor­met av poli­tiet i Sarps­borg. Ung­dom­mene ble lagt i hånd­jern, kas­tet på gul­vet, spar­ket og satt på glatt­celle, flere av dem til dagen etter. Poli­ti­ets opp­tre­den ble kla­get inn for SEFO, men til tross for klare tek­niske bevis ble saken hen­lagt.
SEFO er en for­kas­te­lig ord­ning, sier Klom­sæt. — Jeg vil fak­tisk gå så langt som å si at riks­ad­vo­ka­ten ikke er opp­tatt av retts­sik­ker­het. Det er nes­ten så jeg ikke gid­der å klage inn saker for SEFO len­ger. Det er bort­kas­tet tid!

[…]

SEFO fikk i fjor inn 656 anmel­del­ser. I 45 av sakene fore­slo SEFO reak­sjo­ner mot de ankla­gede politi­tje­neste­men­nene. Blant reak­sjo­nene var det imid­ler­tid kun tre til­ta­ler, res­ten var 13 påtale­unn­la­tel­ser og 29 fore­legg. Av 126 anmel­del­ser om vold eller ulov­lig makt­an­ven­delse fore­slo SEFO ingen til­ta­ler, kun én påtale­unn­la­telse og fire forelegg.

View Comments

  • Nå er det ikke noe som heter SEFO len­ger. Det er greit å hvert­fall ha fakta klart for seg når man skal dis­ku­tere en betent sak som denne. Spe­sial­en­he­ten for politi­sa­ker ble opp­ret­tet blant annet pga. de inn­ven­din­gene du kom­mer med i dette innlegget.

    Sak­set fra spesialenheten.no
    Spe­sial­en­he­ten er ikke en del av politi eller påtale­myn­dig­he­ten. Spe­sial­en­he­ten er et eget sen­tralt organ, som admi­ni­stra­tivt er under­lagt Sivil­av­de­lin­gen i Jus­tis­de­par­te­men­tet. Spe­sial­en­he­ten er fag­lig under­lagt Riks­ad­vo­ka­ten. Riks­ad­vo­ka­ten behand­ler kla­ger over enhe­tens avgjø­rel­ser og kan gi pålegg om iverk­set­ting, gjen­nom­fø­ring og stan­sing av etterforsking.

    Så kan man sik­kert mene mye om dagens orga­ni­se­ring av Spe­sial­en­he­ten for politi­sa­ker og at man sik­kert har mer å gå på før ting er som de bør være. Men da får man i hvert fall dis­ku­tere eta­ter og orga­ner som eksis­te­rer per dags dato, ikke ting som ikke len­ger eksisterer.

  • Børge wrote:

    Det har du selv­sagt helt rett i, og jeg visste jo det egent­lig. Jeg har bare vært vel­dig lite opp­merk­som på hva det som ble lagt ned het, og hva den nye het, og tenkte for lite over det da jeg skrev dette. Men når det er sagt så er jo dette en artik­kel Amne­sty skrev til­bake i 2000, og poen­get mitt var at det ikke bare er Trond Vol­den som er pro­ble­met, og at det ikke bare går ut over inn­vand­rere, men at det er selve sys­te­met. I situa­sjo­ner som vi er i nå så blir det fort til at det blir vel­dig person-fokus, og om Vol­den får spar­ken, og de som har sør­get for at han har fått beholde job­ben får en liten smekk for det, så er det fare for at mange ten­ker at da er pro­ble­met løst, og slut­ter å bry seg. Artik­ke­len viser at dette er et mye større problem.

Post a Comment

Your email is never shared.

blog comments powered by Disqus