Amnesty International Norge har en lang og god artikkel om politivold og SEFO. Artikkelen starter med spørsmålet “SEFO — Politiets beskytter?” og fortsetter med å sette søkelyset på en rekke saker, ikke bare Obiora-saken og Trond Volden, hvor politiet har tråkket langt over streken uten at det har fått noen konsekvenser. Dette er viktig lesning, som viser at det først og fremst er politivold og rettsystemet som er problemet, og ikke rasisme.
Hva skjer når det er politiet som begår en forbrytelse? Eller sagt på en annen måte: Hva skiller en politistat fra en rettsstat? I Norge blir anmeldelser mot politifolk etterforsket av Det særskilte etterforskningsorganet, SEFO. Problemet er bare det at SEFO i praksis består av folk som er eller har vært politifolk selv.
Den viktigste årsaken til at det forekommer brudd på menneskerettighetene er at overgriperen ikke straffes for det. Amnesty International er ikke alene om å hevde dette. I de fleste land der polititjenestemenn, militære og medlemmer av sikkerhetsstyrkene begår overgrep mot sivilbefolkningen, opprettholdes systemet av at ingen etterforsker overgrepene og at de ansvarlige ikke stilles for retten.
Hva så med vårt eget politi? Det er åpenbart at det norske politiet begår færre overgrep enn for eksempel det tyrkiske. Men like åpenbart er det at det faktisk skjer. En rekke saker de siste årene tyder imidlertid på at de som etterforsker politiets overgrep har hatt større interesse for å renvaske de anmeldte polititjenestemennene enn å finne frem til sannheten.[…]
Klomsæt har hatt en rekke saker der han mener SEFO har gjort en slett jobb. Høsten 1999 ble en gruppe ungdommer fra 15 til 17 år stormet av politiet i Sarpsborg. Ungdommene ble lagt i håndjern, kastet på gulvet, sparket og satt på glattcelle, flere av dem til dagen etter. Politiets opptreden ble klaget inn for SEFO, men til tross for klare tekniske bevis ble saken henlagt.
– SEFO er en forkastelig ordning, sier Klomsæt. — Jeg vil faktisk gå så langt som å si at riksadvokaten ikke er opptatt av rettssikkerhet. Det er nesten så jeg ikke gidder å klage inn saker for SEFO lenger. Det er bortkastet tid![…]
SEFO fikk i fjor inn 656 anmeldelser. I 45 av sakene foreslo SEFO reaksjoner mot de anklagede polititjenestemennene. Blant reaksjonene var det imidlertid kun tre tiltaler, resten var 13 påtaleunnlatelser og 29 forelegg. Av 126 anmeldelser om vold eller ulovlig maktanvendelse foreslo SEFO ingen tiltaler, kun én påtaleunnlatelse og fire forelegg.
Nå er det ikke noe som heter SEFO lenger. Det er greit å hvertfall ha fakta klart for seg når man skal diskutere en betent sak som denne. Spesialenheten for politisaker ble opprettet blant annet pga. de innvendingene du kommer med i dette innlegget.
Sakset fra spesialenheten.no
Spesialenheten er ikke en del av politi eller påtalemyndigheten. Spesialenheten er et eget sentralt organ, som administrativt er underlagt Sivilavdelingen i Justisdepartementet. Spesialenheten er faglig underlagt Riksadvokaten. Riksadvokaten behandler klager over enhetens avgjørelser og kan gi pålegg om iverksetting, gjennomføring og stansing av etterforsking.
Så kan man sikkert mene mye om dagens organisering av Spesialenheten for politisaker og at man sikkert har mer å gå på før ting er som de bør være. Men da får man i hvert fall diskutere etater og organer som eksisterer per dags dato, ikke ting som ikke lenger eksisterer.
Det har du selvsagt helt rett i, og jeg visste jo det egentlig. Jeg har bare vært veldig lite oppmerksom på hva det som ble lagt ned het, og hva den nye het, og tenkte for lite over det da jeg skrev dette. Men når det er sagt så er jo dette en artikkel Amnesty skrev tilbake i 2000, og poenget mitt var at det ikke bare er Trond Volden som er problemet, og at det ikke bare går ut over innvandrere, men at det er selve systemet. I situasjoner som vi er i nå så blir det fort til at det blir veldig person-fokus, og om Volden får sparken, og de som har sørget for at han har fått beholde jobben får en liten smekk for det, så er det fare for at mange tenker at da er problemet løst, og slutter å bry seg. Artikkelen viser at dette er et mye større problem.