Vedr. Ali Haji Mohamed Farah og hendelsen i Sofienbergparken.

Har fulgt med saken og registrert hvordan Ullevål USH har håndtert kritikken, med intern rapport i dag osv. Hele tiden har det vært fokus på rasismeperspektivet.

Jeg tror nok dette også kan være et moment, men vil hevde følgende:

Ambulansepersonell er som regel “sjåfører med kurs i førstehjelp”, kurs i bruk av hjertestarter og muligens injeksjoner. 50% av ambulansepersonellet har ingen utdanning.

Ved åstedet gjorde politi- og ambulansepersonell et poeng ut av at Ali Haji Mohamed Farah hadde tisset på seg. Eller om han reiste seg og tisset på politibilen? Husker ikke hvordan dette var, men et menneske som er livstruende skadet, kanskje vært bevisstløs, er ofte uklar og ikke i stand til å ta vare på seg selv. Heller ikke uvanlig med oppkast, urinavgang etc.

Da ambulansepersonellet kom var profesjonelt personell tilfeldigvis på stedet. Var det en intensivsykepleier? (I så fall har vedkommende 5 års høgskoleutdannelse). Sykepleieren ba innstendig om at pasienten skulle bli tatt med i ambulansen.

Hvorfor tok ikke ambulansesjåførene (som fru Gerhardsen hevder er topp utdannende folk) med seg til Ullevål? Svar: De lot seg ikke kommandere av en sykepleier! Må’kke komme her og komme her! En aldri så liten profesjonsstrid? Yrkesstolthet?

Man bør nok vurdere å stille sykepleieutdannelse som et minstekrav ved Oslo-ambulansene. Det vil sikre at kvaliteten og vurderingene som skal tas i felten.

Det har vært forstemmende å registrere at INGEN har bragt dette temaet på bane. Verken i granskningsrapporten eller media. I stedet alt dette maset om rasisme. All honnør til Respekt for arbeidet dere gjør! Og vi er sikkert alle enige om at det ikke er vanskelig å ha sympati og hjerte for den som hilser på deg på torvene? Og så sliter vi med antipati overfor naboen, slektningen eller hvem det nå er, som oppfører seg usympatisk? Men som sagt, når et menneske ligger nede for telling, må denne dimensjonen holdes på avstand, og helsepersonells plikt er å hjelpe den tilskadekomne med alle tilgjengelige midler. (Jeg vet hva jeg snakker om. Har selv opplevd både slag, spark og spytt, ja, sogar blitt utsatt for drapsforsøk med stikkvåpen, i tjeneste for mennesker i nød!)