Web 2.0 er det nye (vel, ikke fullt så nytt nå lenger, men..) hotte på nettet for tida. Jeg har vært opptatt av fenomenet Web 2.0 en god stund nå, men for de som ikke har fått med seg hva Web 2.0 egentlig går ut på tenkte jeg å ta en liten runde på hva jeg har forstått det som.

Interaktivitet

Slik jeg ser det handler Web 2.0 først og fremst om interaktivitet og sosiale måter å bruke nettet på. «The read/write web». Nettet slik vi har vært vant til fram til nylig kan kalles Web 1.0: Aviser, firmaer, og alle mulig andre institusjoner legger ut informasjon i forskjellige slags former som du og jeg, Ola Nettbruker, konsumerer ved å lese, se på og høre på. Web 1.0 kjennetegnes altså ved at de fleste er passive mottagere av det de store gutta måtte ønske å formidle. Revolusjonen i Web 2.0 er at det handler om at vi (ja, vi alle sammen) går over fra å bare motta informasjon, til å selv være en formidler av informasjon. Dette være seg tekst (blogging, Wikipedia), bilder (Flickr o.l.), film (videoblogging), eller lyd (podcasts).

Sosialt

Samtidig som vi formidler informasjon av forskjellige slag så har vi også en sosial interaksjon på en helt annen måte enn tidligere. Den sosiale delen av Web 1.0 gikk omtrent bare ut på å snakke med andre over IM (så som MSN eller ICQ), sende e-post og delta i forumer. I Web 2.0 kommenterer og linker bloggere til hverandre, vi kommenterer hverandres bilder på Flickr og oppretter grupper hvor vi samler bilder om, og diskuterer, bestemte temaer. Vi har sosiale nettverk, sosiale bokmerker (del.icio.us, Spurl.net), sosiale nyheter (Digg, Newsvine), osv. Vi forteller andre om hvilke nyheter vi syns er viktig ved å sende det inn til, eller ved å stemme på det på, Digg, og deretter diskuterer vi nyheten sammen. Feeds lar deg holde deg oppdatert på andres blogger, bokmerker, videoer, Digg-nyheter, to-do lister, osv. Ved å assosiere tags (nøkkelord) med bilder, bloggposter, videoer, podcasts, osv. gjør vi det enklere for andre å finne fram til relevant informasjon. Tags er en veldig viktig del av både teknologien bak, og den sosiale delen av, Web 2.0.

Teknologier bak

Men selv om jeg mener at disse tingene er den viktigste siden ved Web 2.0, så er det mange teknologier som ligger bak og som gjør alt dette mulig, og som også bør nevnes fordi det er viktige deler av Web 2.0-bølgen som ruller over nettet for tiden. Jeg nevnte for eksempel feeds, og selv om dette er en fantastisk nyttig og enkel teknologi som de aller fleste blogger benytter seg av, og de aller fleste nettlesere har innebygd støtte for, så er det langt fra alle som vet hva feeds er for noe. Under vil jeg kort, og på en så lite teknisk måte som jeg klarer, gå igjennom noen av de viktigste teknologiene som driver Web 2.0 framover:

  • Feeds: Feeds gjør det mulig for alle og enhver å følge med på blogger, nettaviser, nye bilder på Flickr, osv. uten å måtte hoppe fra nettside til nettside. Hver gang jeg skriver noe nytt på denne bloggen blir bloggens feed oppdatert, og hver gang noen skriver en ny kommentar blir feeden for kommentarer oppdatert. Med en feedreader (dataprogram eller webbasert) kan du abonnere på feeds fra de sidene du ønsker å følge med på og på den måten få automatisk beskjed hver gang de oppdateres. Når du abonnerer på en podcast i iTunes eller Juice er det en feed som gjør slik at den laster ned nye podcasts automatisk. Dette ikonet Feed Icon indikerer at en side har en feed. Tekniske detaljer: En feed er en XML-fil. Det finnes flere typer feeds: Fire versjoner av RSS og to versjoner av Atom. I tillegg er det mulig å lage en fil med en liste over feeds, men dette er ikke særlig vanlig enda. En slik fil heter OPML.
  • API/Mashups: Et kjent eksempel på en Web 2.0 tjeneste/applikasjon er Google Maps. Men Google Maps er jo ikke noe du kan bruke til å formidle informasjon eller være sosial på noen måte i seg selv. Det er her åpne APIer kommer inn. Fordi Google Maps tilbyr en åpen API kan hvem som helst å trekke ut informasjon og bruke det til å lage sine egne tjenester. En slik tjeneste kalles en mashup, men mashups kan like godt trekke ut informasjon fra feeds istedenfor en API. En mashup kan for eksempel la deg legge til notater på forskjellige punkter på Google Maps-kartet og så dele dette med andre, hente nyheter fra forskjellige kilder, eller vise deg, på Google Maps-kartet, hvor i USA det bor registrerte seksualforbrytere.
  • Ajax/Web Apps: Ajax er egentlig ikke en ny teknologi, men snarere en sammensmelting av forskjellige eldre teknologier som JavaScript og XML. Ajax gjør blant annet at ny informasjon kan lastes inn på en side uten at hele siden må lastes på nytt, at du kan dra og slippe ting på en nettside på samme måte som i et program, og at brukervennligheten generelt kan bli veldig mye bedre enn vi er vant med fra Web 1.0. Ajax (sammen med utbredelsen av bredbånd) har banet veien for såkalte Web Apps, applikasjoner (programmer) som kjører på en nettside i stedenfor på maskinen din. Et kjent eksempel på en Web App er Writely, et webbasert tekstbehandlingsprogram som på mange måte ligner på det velkjente Microsoft Word, eller OpenOffice.orgs Writer. Men Writley lar deg også lagre tekstdokumenter på nettet, skrive på et dokument sammen med andre i «real time», og enkelt dele dem med andre.
  • Wiki: Wiki-teknologien daterer seg tilbake til 1995, lenge før noen hadde hørt om Web 2.0. I tillegg er wiki ikke like mye brukt i Web 2.0-tjenester som de ovennevnte teknologiene, men wiki er like fullt en viktig del av Web 2.0. En av de eldste, og mest kjente, Web 2.0 tjenestene på nettet er Wikipedia. Wikipedia er et leksikon som er fullt og helt bygd opp rundt Wiki-systemet. En Wiki gjør det mulig for hvem som helst å redigere eksisterende sider, og legge til nye sider, uten at forandringene må bli sett igjennom av en moderator først. Ofte trenger du heller ikke registrere deg for å legge til din informasjon og kunnskap om det temaet som skrives om. Wikier er en enkel måte å sette opp en sosial kunnskapsdatabase på. Et eksempel på en norsk wiki er Anders Brennas Gaselle.Info, en wiki med fokus på gründervirksomhet. Den beste wikien jeg har kommet over, utenom Wikipedia, er Knowmore.org, en oversikt over nyttig informasjon om alle mulige selskaper. Fokuset ligger på menneskerettigheter, miljø, og etikk.

Andre kjennetegn ved Web 2.0

Foruten de sosiale og interaktive sidene ved de fleste Web 2.0 tjenester, samt bruk av de forskjellige teknologier nevnt ovenfor er det flere mindre viktige kjennetegn som går igjen i mange Web 2.0 firmaer. Disse inkluderer:

  • Spesielle navn: Veldig mange Web 2.0 firmaer har navn som er litt annerledes. Dette inkluderer Meebo, Sproutit, Kaboodle, og ShoZu.
  • Coming soon/e-postinnsamling: Om du går til nettsiden til en helt ny Web 2.0 startup vil du for det meste ikke se noe annet enn en side som sier at noe veldig spennende er på vei, og at om du vil få beskjed når dette spennende blir tilgjengelig så er det bare å gi dem e-postadressen din. Denne perioden kalles gjerne «stealth mode».
  • Invitasjonsbasert: Men når du først får vite at tjenesten er tilgjengelig, så er det likevel ikke sikkert at den er tilgjengelig for deg. Mange Web 2.0-tjenester er nemlig invitasjonsbaserte (mest sannsynlig etter inspirasjon fra Gmail), og om du ikke gav dem e-postadressen din tidlig får du kanskje ikke noen invitasjon. Denne praksisen brukes for å kunne teste ut hvordan vanlige folk reagerer på tjenesten slik at kritiske ting kan fikses på før man åpner den opp for alle.
  • Beta: Men aller viktigst er ordet «beta». De fleste Web 2.0-tjenester hevder at de er i beta selv lenge etter at invitasjons-fasen er over. Med beta menes at tjenesten enda ikke er fult utviklet hva angår funksjonalitet, og at det kan oppstå problemer. Denne praksisen er sannsynligvis også inspirert av Google, som er beryktet for å holde tjenester i beta i mange år.

Finansielt

De fleste Web 2.0 tjenester og Web Apps blir utviklet av små «startups», helt nye enheter, gjerne bare bestående av mellom to og fem personer, som har fått en god idé og begynner å utvikle den på egenhånd. Etterhvert får noen slike «startups» økonomisk støtte fra investorer kalt Venture Capitalists (VC). Og noen slike startups har etterhvert håvet inn store penger ved å bli kjøpt opp av giganter i bransjen. Spesielt Yahoo! har vært aggressiv når det gjelder å kjøpe opp små Web 2.0-firmaer, men også andre, som Google og Fox (News Corp.), har åpnet lommeboka for å få en bit av Web 2.0-kaka. Disse gigantene har i liten grad selv utviklet egne Web 2.0-tjenester. Et overraskende unntak er Microsoft som har jobbet aktivt med sin Windows og Office Live. Det enorme antall nye startups og tjenester, og de store summene som enkelte ganger har vært inni bildet, har imidlertid gjort en del skeptiske til Web 2.0. Noen sammenligner det hele med dotcom-boblen som sprakk på slutten av nittitallet, og kaller det bare for Bubble 2.0.

Web 2.0 er død, lenge leve Web 2.0

Selve begrepet «Web 2.0» har også skapt masse oppstyr. Flere blogger har dukket opp, ene og alene med den hensikt å rakke ned på begrepet og de som bruker det. Ett eksempel er Go Flock Yourself, som dukket opp kort tid etter at den Firefox-baserte nettleseren Flock, som er spesielt beregnet på aktive brukere av Web 2.0, ble annonsert. Men også mer seriøs kritikk av Web 2.0 har kommet fra mange hold. Blant annet Rusell Shaw, en blogger på det anerkjente nettstedet ZDNet, har kommet med krass kritikk av Web 2.0. Shaw peker på at det ikke finnes noen felles standard som folk går etter. Teknologien og kjennetegnene ved Web 2.0 som jeg har beskrevet ovenfor finnes helt klart, sier han, men det er ikke en enhetlig oppgradering av nettet. Det er bare en helt vanlig utvikling av ny teknologi og nye tjenester, slik som det alltid har vært, mener Shaw, og konkluderer med at Web 2.0 rett og slett ikke eksisterer. Dette fikk også den kjente Web 2.0-bloggen Read/WriteWeb til å erklære at Web 2.0 er død.
Likevel nekter begrepet «Web 2.0» å dø, og stadig nye tjenester og Web Apps som setter en Web 2.0-merkelapp på seg selv dukker opp. Og nylig gikk dette bildet av en rekke Web 2.0 firma-logoer sin seiersgang rundt i bloggosfæren. Også jeg vil legge mer vekt på å skrive om Web 2.0-ting her på bloggen. Når jeg da skriver om Web 2.0 er jeg ikke så opptatt av kritikken av uttrykket, jeg trenger bare et ord som beskriver det jeg mener. Og når jeg bruker ordet «Web 2.0» kommer jeg til å mene det som jeg har skrevet om her i dette innlegget.

Moro med Web 2.0

All buzzen rundt Web 2.0 har selvsagt også ført til en del små-sarkastiske nettsider som spøker med hele greia. En av de beste er Web Two Point Oh!, en side som automatisk genererer idéer til VC-vennlige Web 2.0 firmaer, komplett med navn og forretningsidé. Andre slike sider inkluderer Web 2.0 Validator og Web 2.0 Bingo!.
Men hvis du vil vite den egentlige og dyptpløyende forskjellen mellom Web 1.0 og Web 2.0 må du lese dette innlegget på Matthew Paul Thomas’ blogg! ;)

Technorati Tags: , , , , , , , , , , .