Hvorfor blogge?
Jeg tok en titt innom Skrivende Stunder og så at han vurderer å slutte å blogge. Han skriver ikke noe om hvorfor, så jeg tenkte å skrive en kommentar og si at han måtte gjøre som han selv vil, og drite i om han føler han får for lite kommentarer eller hva det nå var som gjorde at han kom inn på den tanken. Men så fikk det meg til å begynne å tenke litt mer.
Hvorfor blogger jeg?
Hva er det som gjør at jeg fortsetter? Jeg har holdt på nå siden mai 2004, og jeg gjør det fremdeles. Men samtidig gjør jeg det ikke. Jeg sitter dag og natt forran den samme skjermen, jeg har utvidet fra en blogg til tre, og jeg har drømt om en fjerde i sikkert nesten et år. Om du regner med Alt og Ingenting, som jo også tar litt tid, så har jeg faktisk fire allerede, men likevel gjør jeg nesten ingen ting. Hvor ofte har jeg blogget her den siste tida? Frekvensen er utrolig lav, og på de andre bloggene er den enda mye lavere. For en stund siden skrev jeg opp en liste over ting jeg har lyst til å blogge om, men jeg har ennå ikke gjort noe mer med noe av det jeg listet opp. Og noen av de tingene har jeg hatt planer om i mange, mange månder. Jeg har en liten hær av åpne faner (tabs) i firefox , som jeg aldri lukker, fordi jeg enten vil lese det en gang, eller jeg vil blogge om det. Dette innebærer hvordan Microsoft Windows XP “ringer hjem” til Microsoft hver dag, og hvordan den nasjonale overvåkingstjenesten i USA, NSA, tror de kan fange terrorister ved å overvåke sosiale nettverk på nettet. Om du ser på datoen på disse artikklene vil du se at det ikke akkurat er nyheter lenger. Jeg sitter forran skjermen dag ut og dag inn, natt ut og natt inn, men jeg klarer ikke å blogge om det jeg vil blogge om.
Statistikken viser sjelden mer enn 60 unike treff, og halvparten av alle som har kommet innom de siste ukene har bare vært interesert i teksten til Piano av Karpe Diem. Jeg bruker lang tid på å finne kilder og viktige saker som jeg mener at folk bør lese, eller aksjoner jeg mener at folk bør støtte. Men MyBlogLog viser at nesten ingen tar seg bryet med å klikke seg inn på disse sidene. Det er frustrerende, for jeg vil så gjerne at folk skal støtte Amnestys kampanje for at homofile skal behandles som mennesker, lese mer om Mitt klima, og så videre. Så mye som jeg føler er så viktig er det så mange som ikke bryr seg nok om til å klikke på og lese noen få ord om eller skrive navnet sitt for.
Kommentarer får jeg så sjeldent at ikke en gang Hamsuns hovedperson ville tatt seg bryet med å takket ja om han fikk tilbud om gratis mat like ofte den gang han gikk rundt i Kristianias gater og sultet. Og selv om dette selvsagt gjør at jeg setter stor pris på hver eneste kommentar jeg får bruker jeg likevel gjerne dager på å svare. Hva bruker jeg disse dagene til? Ikke til å blogge ihvertfall. Jeg er en mester i å utsette alt som kan utsettes, og gjerne vente litt med det som ikke kan utsettes også.
Jeg har med andre ord mange gode gunner til å slutte å blogge:
- Jeg blogger nesten aldri likevel. Noe som gir meg dårlig samvittighet. Og når jeg ikke klarer det nå som det er sommerferie, hvordan kan jeg da tro at jeg skal klare å gjøre no når høsten kommer
- Jeg får sjelden noe respons, hverken i form av kommentarer eller trackbacks, eller i form av nok interesse for saken til at folk gidder å klikke seg videre inn på linker.
- Jeg får ikke særlig mange treff, likevel bruker jeg masse tid på å sjekke statistikken.
Dessuten tjener jeg ikke akkurat noe på å blogge, snarere tvert imot. Jeg har brukt litt penger på å kjøpe meg lagringsplass på nettet for å ha full kontroll over min egen blogg, og kunne lagre hva jeg måtte ønske på nettet. For å prøve å få dekket litt av de utgiftene jeg har med det tilbyr jeg alle å leie litt av min lagringsplass på nettet, samt sette opp en blogg eller wiki, for en rimelig penge for de som vil ha full kontroll over egen blogg, men til nå har jeg bare to betalende “kunder”, som langt ifra dekker en brøkdel av utgiftene mine. Kanksje ikke så rart, ettersom jeg alltid utsetter å blogge om muligheten..
Hvorfor blogge?
Jeg gikk barføtt gjennom hagen og tenkte på hva jeg skulle skrive til Frode som vurderer å slutte å blogge. Jeg er ingen fast leser av bloggen hans, og om han hadde sluttet å skrive for en måned siden hadde jeg ikke merket noen ting, før nå, selvsagt. Det var litt tilfeldig at jeg stakk innom igjen akkurat nå, og for å være ærlig ville det nok ikke betydd så mye for meg om han la opp (men når det er sagt må jeg si at diktator-følgetongen hans er en veldig fin idé som jeg gjerne vil følge litt med på, og som det hadde vært dumt om hadde dødd midt i). Men det var ikke det jeg tenkte å si. Det jeg tenkte å si var det at du må gjøre akkurat som du selv vil. Ikke la deg diktere av antall kommentarer eller treff, eller trackbacks. Om du føler at du har en idé eller en mening som du tenker at om bare én person leste dette, og tok seg tid til å tenke over det, så ville verden bli et bedre sted, da er det verdt å fortsette å blogge. Det kan være vanskelig å holde motet oppe om man ikke får noen tilbakemeldinger på det man gjør (noe Frode faktisk får, i større grad enn det jeg gjør føler jeg, men kanskje han ikke føler at det er nok?), men det er desverre ikke alltid sånn at de som blir påvirket av noen sier fra om det. Det betyr ikke at ingen blir påvirket. Statistikken viser deg hvor mange treff bloggen din får, men den kan ikke si noe om hvor mange som blir truffet av det du skriver. Vil verden bli et bedre sted om én person leser og tenker over det jeg skriver her på bloggen? Jeg tror det, og derfor er det vits i å forsøke å fortsette, selv om det går innmarri tungt og tregt i lange perioder, og selv om de som tar seg tid til å lese og reflektere, om noen, sjelden gir lyd fra seg.
About the author
- More at
Du kan også være interessert i:
Pingback: IKT valgfag 2006/07
Pingback: Robin....Skole
Pingback: Bromobil - by Mr.Omelett
Pingback: Tiramteatret