børge forteller om livet

*kremt*
Ja, jeg vet jeg lovet å gi dere denne epi­so­den i går. Men ting skjedde, som de ofte gjør, og det ble til at jeg måtte utsette det én dag. Til alle de som har sit­tet i negle­bi­tende for­vent­ning, til alle de som har kas­tet seg uro­lig fram og til­bake i sen­gen og ikke fått blund på øynene de to siste net­tene, til alle de som full­sten­dig mis­tet evnen til å gjøre et slag for­nuf­tig i går fordi de bare satt for­ran skjer­men og tryk­ket F5 på blog­gen min i håp om å ende­lig få lese del to av his­to­rien om hvor­dan tråd­løst gra­tis inter­nett på Oslo S redda livet mitt (og til alle deres fami­lie­med­lem­mer): Jeg ber dypt og inder­lig om unn­skyld­ning. Det var over hodet ikke menin­gen å holde dere slik på pine­ben­ken!
Og til alle de som ikke har lest del en av dette Bragepris-verdige, uhor­ve­lig spen­nende stykke doku-litteratur har jeg bare én ting å si: Gjør det nå!

Her fort­set­ter historien:

Det var bare én per­son mel­lom meg og mini­ban­ken, og han var ganske straks fer­dig. Jeg satte inn kor­tet og tas­tet koden og ven­tet at jeg nå ende­lig skulle komme meg ut av penge-krisen. Det var, som dere sik­kert skjøn­ner, helt avgjø­rende for meg å få tatt ut pen­ger slik at jeg kunne kjøpe meg bil­lett på toget til Dram­men. Men til min for­skrek­kelse så jeg igjen de gru­somme ordene “Feil kode” lyse mot meg. Jeg tryk­ket “avbryt” og dro til meg kor­tet mens jeg sa noen små-stygge ord for meg selv. Nå sit­ter jeg vir­ke­lig i det tenkte jeg. Grun­nen til at jeg satt skik­ke­lig dypt i det i denne situa­sjo­nen var et fak­tum som jeg har over­sett å for­telle om tid­li­gere: Jeg hadde hel­ler ingen pen­ger på mobilen.

Mens jeg sto der og var redd for at jeg ble nødt til å over­natte på Oslos gater helt til for­eld­rene mine til slutt fikk poli­tiet til å starte en lete­ak­sjon kom jeg på at jeg tid­li­gere hadde fun­net et gra­tis tråd­løst nett oppe i andre eta­sje. Hvis jeg først klarte å koble meg til ver­densve­ven kunne jeg bruke av dens enorme kref­ter til å sende en nød-sms til min far. Jeg tok straks rulle­trappa fatt og satte meg ned på et bord mest mulig skjult for betje­nin­gen i kaféen. Der dro jeg fram min bær­bare data og søkte etter nett­verk å koble meg til. Og der, akku­rat som sist, duk­ket det med én gang opp et par usik­rede nett­verk. Det jeg hadde fått til sist gang var ingen ste­der å se, men jeg lot meg ikke affi­sere av det. Jeg kob­let meg til den med best styrke og gjorde meg klar til å be om hjelp. Men da jeg åpnet Fire­fox viste det seg at det like­vel var en sperre på det som nå krevde et pass­ord fra meg. Greit nok, jeg fikk bare prøve det andre usik­rede nett­ver­ket i ste­den. Dette hadde en mye lavere styrke, men jeg tenkte at det sik­kert ikke var noen hind­ring. Det viste seg at jeg tok feil. Maski­nen job­bet og job­bet på bor­det for­ran meg, men nett­ver­ket skled ut av hen­dene dens hele tida. Det var rett og slett umu­lig å koble seg til.

Jeg så meg rundt, og opp­da­get en kafe­te­ria til venstre for meg med samme navn som nett­ver­ket jeg ikke klarte å koble meg til. Jeg gikk straks bort dit, men styr­ken var den samme, og jeg klarte frem­de­les ikke å koble meg til. Hel­dig­vis opp­da­get jeg noen flere usik­rede nett­verk der jeg nå satt, dog med selv enda sva­kere styrke enn den jeg hadde prøvd meg på i for­kant. Vel, jeg hadde ikke noe å tape på å prøve, så jeg tryk­ket “Koble til” på den ene etter den andre, men uten hell. Men jeg hadde jo ikke noe annet valg enn å fort­sette jak­ten, så jeg gikk ned i første eta­sje igjen og satte meg ned på ett av områ­dene med offent­lig til­gjen­ge­lige sto­ler. Og san­ne­lig, der kob­let den med én gang seg opp til et av de nett­ver­kene jeg så nyttesløst hadde prøvd å komme meg på i eta­sjen over. Ende­lig hadde jeg fun­net et gra­tis tråd­løst nett på Oslo S som fungerte!

Far ringte meg opp med én gang, men etter å ha snakka med ham en stund for å prøve å finne en måte å komme ut av kni­pen på slo det meg: Er det kan­skje mulig å kjøpe tog­bil­let­ter via inter­nett? Nsb.no var skre­vet inn, og enter-tasten tryk­ket for­tere enn du kan si “n00b”, og joda, bilet­ter var det ikke noe pro­blem å kjøpe. Hvor­for jeg ikke kom det tid­li­gere må du ikke spørre meg om. Jeg har jo kjøpt bilet­ter der en del gan­ger før. Det må ha vært stres­set i situa­sjo­nen som gjorde at jeg ikke klarte å tenke klart. Når bekref­tel­sen på kjø­pet (som på ingen måte må mis­for­stås som en gyl­dig bil­lett) lyste mot meg på skjer­men tok jeg maski­nen under armen, reiste meg, snudde meg 90 gra­der mot venstre og gikk 10 meter rett fram. Der sa jeg til damen i luken at jeg skulle hente en bilett jeg hadde bestilt, hvorpå jeg satte fra meg maski­nen, åpnet lok­ket, og lot henne lese av refe­ranse­num­me­ret som hun tas­tet inn på sin egne maskin før hun gav meg bil­let­ten. Neste tog til Dram­men gikk om 20 minut­ter fra spor 5.

Og snipp, snapp, snute, så er his­to­rien om hvor­dan gra­tis tråd­løst inter­nett på Oslo S redda livet mitt ute.

Nå kan det vel rik­tig nok inn­ven­des at gra­tis tråd­løst nett egent­lig ikke red­det livet mitt. Det hjalp meg kun ut av en kin­kig situa­sjon hvor jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Fak­tum er vel egent­lig at jeg hadde klart meg like lett ut av den kin­kige situa­sjo­nen selv om jeg ikke hadde dumpa borti et gra­tis nett. Som den opp­merk­somme leser kan­skje fikk med seg, så hadde jeg jo frem­de­les 20 kro­ner på meg da jeg kom til Oslo, og i byg­get hvor bussta­sjo­nen hol­der til i første eta­sje er det en inter­nett­kafé du går forbi på vei til Oslo S som tar 10 kr for 15 minut­ter sur­fing. I til­legg så var det fak­tisk mulig å bruke bank­kor­tet til å kjøpe seg surfe-tid på det første tråd­løse nett­ver­ket som jeg kob­let meg til, men som jeg nevnte at krevde et pass­ord for å gi meg til­gang til inter­nett. Så jeg hadde klart meg uten gra­tis nett. Men sett at jeg fak­tisk hadde mista, eller blitt fra­stjå­let, lomme­boka med alle pen­gene jeg hadde, og bank­kor­tet mitt, inni. Det kunne fort ha skjedd, og da hadde jeg vært ille ute uten det gra­tis tråd­løse nett­ver­ket å koble meg opp til. Og hva om jeg ikke hadde hatt den bær­bare pcen med meg? Der­for burde flere PMPer ha støtte for WiFi. Noen som vet om noen som har det?

Mens jeg satt der på Oslo S og snak­ket med far lyste for­res­ten for­si­den av nyeste Cos­mop­litian imot meg fra et digert reklame-monter på veg­gen. På den sto det, sam­men med de typiske “Hvor­dan bli slank mens du har sex”-overskriftene også “Blog­ging kan gjøre deg kjent”. Jeg ville ikke for mitt bare liv kjøpe et sånt maga­sin, men om noen av mine lesere gjør det, så ville jeg satt pris på en skan­net ver­sjon av de sidene hvor det står om blog­ging. Er VamPus, Hjort­hen og/eller Tonje nevnt?

Du kan også være inter­es­sert i:

1. Hvor­dan gra­tis tråd­løst nett på Oslo S redda livet mitt (Del en av to)