You have too much money”

For to dager siden gikk jeg en flott kvelds­tur oppe i åsen og så utover det vakre lyset fra Cusco/Cuzco, byen du mest san­syn­lig drar innom om du har tenkt deg til Machu Picchu (noe jeg har i mor­gen!). Jeg befin­ner meg for tiden altså i Peru. Her har jeg vært i ca. én uke, og jeg har omtrent like mye igjen.

Jeg gikk altså en kvelds­tur opp i områ­der av byen hvor ingen andre av mine reise­ka­me­ra­ter våger seg, selv om det på ingen måte føl­tes noe skum­melt. Det eneste som møtte meg var lab­bende løs­hun­der, glade ung­do­mer, flør­tende kjæ­reste­par, smi­lende koner, fot­ball­spil­lende små­barn, og fløy­tende politi­folk. Eller egent­lig bare én politi­mann, men han fløyta. Jeg skjønte ikke helt hvor­for, men jeg kom fram til at det måtte være en måte å sifra til omgi­vel­sene at det var politi til stede. Uan­sett, det var vak­ker utsikt, dei­lig tem­pra­tur, og bare kose­lige folk. Om du noen gang tar turen innom Cusco vil jeg anbe­fale deg en slik kveldstur!

Jeg els­ker å gå på ste­der hvor turis­ter flest ikke set­ter sine ben. Det er der du fin­ner det ekte Peru, det ekte Norge, eller hvil­ket land du nå skulle befinne deg i. På Titi­ca­ca­sjøen har det bodd india­nere på fly­tende siv-øyer i flere hundre år. Men de øyene turis­tene drar til er bygd opp for turis­ter, og de som er der bor der bare om dagen, til “ære” for turis­tene. Da jeg var på Titi­caca for noen dager siden fikk jeg være med til en øy hvor folk fak­tisk bor. En øy som ikke er laget for turis­ter, men laget for at folk skal leve der, og som bare får fire besøk av turis­ter i året. De var ganske så turist­venn­lige de som bodde der også, men like­vel var det litt mer ekte. De områ­dene hvor turis­tene sam­les, der er ingen­ting ekte. Alt er bygd opp for turis­tene, og jeg syns ikke det er så vel­dig spennende.

Like­vel hen­der det selv­sagt ikke så alt for sjel­dent at jeg går i turist­om­rå­der. I går gikk jeg mot Plaza del Armas her i Cusco og ble stop­pet av en gutt med sko­pus­se­sa­ker. Jeg lot ham få pusse sko­ene mine og pruta pri­sen ned fra 25 til ti Nue­vos Soles da han var fer­dig. Én sol [sål:] til­sva­rer to norske kro­ner, og jeg er helt sik­ker på at ti soles for den job­ben han gjorde var vel­dig godt betalt. Jeg hadde ikke nok pen­ger i lomma, så jeg fant fram posen jeg har alle pen­gene min i og bladde fram en ti soles-seddel.

You have too much money.” Jenta så på meg mens hun frem­de­les viste fram varene hun hadde til salgs. Små duk­ker, arm­bånd, og annet turist-stæsj. Vi hadde alle­rede veks­let noen få ord da set­nin­gen kom. “You have too much money.” Jeg tror hun hadde sett penge­po­sen min da jeg betalte sko­pus­ser­gut­ten, men den var ikke gjen­nom­sik­tig. Jeg smilte til henne og lot meg etter en liten stund over­tale til å kjøpe et arm­bånd til én sol. Jeg gikk videre, over Plaza del Armas hvor jeg måtte kjempe meg forbi et titalls resturant-innkastere, og videre opp­over mot åsen på andre siden av den jeg hadde gått på kvel­den før. Men etter­hvert som jeg gikk begynte jeg å tenke mer på det jenta hadde sagt. “You have too much money.” Mens jeg fjer­net meg mer fra turist­om­rå­det kom jeg forbi kon­tai­nere hvor voksne og barn sto og gravde i søppla. Jeg gikk forbi små hus laget av leire og bølge­blikk, og jeg tenkte at jeg skulle ha stop­pet opp. Jeg skulle ha stop­pet opp, smilt og sagt “you are abso­lutly right.” Og så skulle jeg gitt både henne og hun hun gikk sam­men med en del pen­ger, uten å be om å få noen varer tilbake.

Ikke det at det hadde hatt så mye betyd­ning. Jeg ville frem­de­les hatt for mye pen­ger, de ville frem­de­les hatt for lite, og ville pen­gene gått til noe bra? Ikke vet jeg. Men én ting har jeg bestemt meg for: Jeg skal gi til­sva­rende minst halv­par­ten av lomme­pen­gene jeg har med meg hit til Peru til noen hvor jeg vet at pen­gene går til noe bra. Til noen som job­ber for å for­andre det at jeg har for mye pen­ger på bekost­ning av at andre har for lite. Den eneste orga­ni­sa­sjo­nen jeg kom­mer på i øyeblik­ket som job­ber mot dette målet er Kir­kens Nød­hjelp, som i til­legg også dri­ver med tra­di­sjo­nell nød­hjelp. Om du vet om en annen orga­ni­sa­sjon, norsk eller ikke, som job­ber for en mer rett­fer­dig ver­den, gi meg beskjed, så går kan­skje pen­gene mine dit.

Det kan være jeg kom­mer til­bake med mer om turen min mens jeg frem­de­les er her i Peru, vi får se. Jeg har uan­sett tatt en enorm mengde bil­der (og mange flere skal det bli) som du kan glede deg til å få se etter at jeg har kom­met tilbake.

Takk til Susy for den eneste kom­men­ta­ren jeg har fått siden sist! :)

15 Comments

  • Det høres ut som at du har det top­pers i Peru, må inn­rømme jeg er vel­dig mis­un­ne­lig for at du skal til Machu Picchu… Som et aldri så lite apro­pos til Peru-reisen din og over­skrif­ten på denne blogg­pos­ten, såg jeg til­fel­dig­vis fil­men «Motor­syk­kel­dag­bø­kene» i går. Meget bra film, hvor Erne­sto «Che» Gue­vara og kom­pi­sen blant annet er innom Peru og ser urett­fer­dig­het på nært hold. Hvis du ikke har sett fil­men, tip­per jeg du vil ha eks­tra glede av å se den når du kom­mer hjem fra Sør-Amerika.

    For øvrig skal jeg hel­dig­vis ut på tur snart jeg også, nær­mere bestemt til Argen­tina i seks uker:-) God tur videre!

  • ukjent wrote:

    Ble rørt av utsag­net til den lille jenta. tror kan­skje ikke jeg hadde klart å gå fra henne uten å at det hadde satt dype spor både i hjer­tet mitt og pengepungen..

    Kir­kens nød­hjelp eller lig­nende organ­sia­sjon er en god ting som gir alle en mulgi­het til å hjelpe. Mange av oss har ikke anled­ning til å reise og se den lille jenta og alle de andre som tren­ger støtte, men at vi via slike orga­ni­sa­sjo­ner kan få lov til å gi en hjel­pende hånd like­vel er en fan­tas­tisk mulig­het til å vise nestekjærlighet!

    Sam­ti­dig tren­ger vi å bli mer neste­kjær­lige overof hver­andre inn­lands også. Norge er et rikt land med mange ulyk­ke­lige men­nes­ker. Det var liten hjelp på det områ­det her før noe som nes­ten gjorde at jeg ikke hadde vært her i dag. Hel­dig­vis var det et men­neske som brydde seg mye og som fikk flere til å bry seg, far hadde ikke vært her i dag om ikke. De kunne ikke ha kom­met inn i livet hans noe senere enn de gjorde..

    Dette er en helt annen sak kan man vel kan­skje si, men det er begge nød­si­tua­sjo­ner, lidel­ses­i­tua­sjo­ner som kan føre til død. Når man ikke har mulig­het til å reise for å vise omtanke til lidende i andre land, kan man i mel­lom­ti­den vise den til de rundt seg. Det går an å hjelpe begge samtidig.

    Håper mange, som av egne grun­ner har valgt å ikke støtte kir­ken­snød­hjelp eller andre org., vel­ger å gi sin støtte i tiden frem­over. Vi kan gjøre en for­and­ring, og det trengs at vi gjør den! :)

    Ønsker deg ellers fort­satt gode og opp­le­vel­ses­rike dager i Peru Børge!
    HA en flott uke allesammen!

  • Jeg fore­trek­ker for­øv­rig stave­må­ten Qosqo. Det enkle er tross alt ofte det beste. ;)

  • Børge wrote:

    Hans:
    Nå er jeg til­bake, og jeg må si at du har abso­lutt ingen grunn til å være mis­un­ne­lig. Selv om Machu Picchu var flott så tror jeg nok seks uker i Argen­tina lett kan måle seg opp mot det. Når drar du?
    Ellers har jeg helt siden den fil­men kom hatt lyst til å se den, men har ikke fått gjort det. Kan­skje jeg burde sette den opp en kveld sam­men med de jeg reiste sam­men med. Jeg så boka (som jeg ikke visste at fan­tes, men de fleste fil­mer er jo basert på bøker, så det var ikke så over­ras­kende) til salgs i en butikk i Peru. Hadde lyst til å kjøpe den, men den var vel­dig dyr.

    ukjent”: Godt sagt. Hvor­for er du usik­ker på om du skal fort­sette å blogge..?

    Lyn: Så sant, så sant..

  • Stik­ker til Argen­tina i slut­ten av mars og er til­bake i Oslo når mai og våren er på plass:-) Vi skal loffe rundt og kose oss gløgg ihjel…

  • Børge wrote:

    Det tror jeg på. Heldiggris! :)

  • […] Jeg har værte ute og reist en stund nå. Men nå er jeg til­bake og har opp­da­tert blog­gen til Word­Press 2.0.1 og K2 r167. Før jeg dro skrev jeg en greie om valg av Linux-distribusjon, men hel­dig­vis spurte jeg Kyni­ke­ren om å lese igjenom det før jeg pos­tet det, og da viste det seg, ikke over­ras­kende, at jeg hadde mis­for­stått litt for mange ting. Så jeg får prøve å fikse opp i det og for­telle om mitt valg av dis­tri­bu­sjon, og hva en dis­tri­bu­sjon er for noe, litt senere. […]

  • Det er sant at vi har det alt for godt her i Norge! Jeg tror ikke vi opp­da­ger d skik­ke­lig før vi har vært og sett hvor­dan andre men­nes­ker har det, og snak­ket med dem!!! Det er så mange fan­tas­tiske men­nes­ker rundt oss, og vi bør ta oss tid til å bli kjent med noen av disse.

    PS: i Boli­via kos­ter det ca 2NOK for en sko­puss, Peru er noe dyrere, men jeg trur 10 soles er over­be­talt… men det gjør ikke noe! Jeg synes det er helt greit å gi litt eks­tra til de som fak­tisk gjør noe for å få pen­ger i ste­det for å bare tigge.

    Vel­kom­men hjem!!

  • Du har fått MANGE kom­men­ta­rer nå ser jeg:)

    Inter­es­sant å lese Børge…
    Tenk så få gan­ger ilø­pet av et liv man opp­le­ver slike situa­sjo­ner som gir oss “øyeblikk­s­inn­sikt” i en annen ver­den.
    Vi vet det jo hele tiden, men plut­se­lig ser vi det så klart!
    Det er kjempe­vik­tig å prøve å bevare disse øyeblik­kene og huske at det er like sant selv om vi ikke føler det samme.
    Det er lett å kjenne mak­tes­løs­het fordi ver­den er stor, med enorme behov og mitt lille bidrag er ingen­ting.
    Men vi kan snu på flisa og tenke; “Det sit­ter en fami­lie i et skur. De har brukt sine siste penger.Moren er dypt for­tvi­let og vet ikke sin arme råd hvor­dan hun skal mette de tre barna sine. Så kom­mer det et men­neske inn og gir dem pen­ger til mat og skole­gang i et år”.

    I den store sam­men­hen­gene gjør det ingen for­skjell at denne fami­lien fikk hjelp. Men for denne fami­lien betyr det alt i hele ver­den.
    vi må aldri glemme dette per­spek­ti­vet på ting..De er men­nes­ker, skjeb­ner, liv…og kan vi hjelpe EN eneste en, tel­ler det mer enn det meste andre vi gjør.

    Håper du fant et sted å bruke pen­gene dine;)

    Susy

  • PS!
    Jeg har ikke helt skjønt det med tra­ck­back, så altså nok en “manu­ell tra­ck­back” .…
    Eh, vel­dig fri inspi­ra­sjon her da…men ialle­fall er ditt inn­legg kil­den:)
    http://lengsler.abcblogg.no/010306232344_.html

    S

  • Børge wrote:

    Takk for den “tra­ck­backen”, Susy! :)

  • Bare hyg­ge­lig Børge;)

    S :)

  • […] Mitt klima er en fri­vil­lig miljø­av­gift som lar deg betale for dine syn­der og bøte på sam­vit­tig­he­ten. På mittklima.no skri­ver du inn hvor du har/skal reise fra og til, og om det er en enk­let– eller tur/retur-reise. Der­etter reg­ner Mitt klima ut hvor mye skade du har/vil for­år­sake mil­jøet og lar deg velge om du vil betale for å veie opp for hele eller halve ska­den. Pen­gene du så beta­ler i “miljø­av­gift” blir brukt til å støtte opp om for­skjel­lige pro­sjek­ter i fat­tige land som redu­se­rer utslipp av klima­gas­ser til­sva­rende utslip­pene fra fly­rei­sen din. I til­legg sør­ger pro­sjek­tene for utvik­ling i disse lan­dene ved å skape arbeids­plas­ser og over­føre kunn­skap. Jeg var nylig i Peru en tur, og tur/retur-reisen kosta ver­den, i følge Mitt klima, 4.169 kg CO2 ekvi­va­len­ter (ekvi­va­len­tene inn­e­hol­der CO2, andre rele­vante klima­gass­ut­slipp og til­leggs­ef­fek­ten som utslipp i høye luft­lag for­år­sa­ker), og for å redu­sere utslipp til­sva­rende andre ste­der i ver­den måtte jeg punge ut med 800 kr. 400 kr hver vei for å gjøre rei­sen kli­ma­nøy­tral syns jeg ikke er så ille. […]

  • Kramer auto Pingback[…] Børge må også med. Spe­si­elt likar eg fri­ga­nisme­pos­ten hans, eit godt til­tak som fleire burde ta ein kikk på. Det er utru­leg mykje bruk­bar mat som blir kasta kvar dag, til trass for at bruks­dato omtrent er eit fik­tivt begrep i mange til­fel­ler. Ellers har han ein god post om rela­tiv pengebruk. […]

Post a Comment

Your email is never shared.