For to dager siden gikk jeg en flott kveldstur oppe i åsen og så utover det vakre lyset fra Cusco/Cuzco, byen du mest sansynlig drar innom om du har tenkt deg til Machu Picchu (noe jeg har i morgen!). Jeg befinner meg for tiden altså i Peru. Her har jeg vært i ca. én uke, og jeg har omtrent like mye igjen.
Jeg gikk altså en kveldstur opp i områder av byen hvor ingen andre av mine reisekamerater våger seg, selv om det på ingen måte føltes noe skummelt. Det eneste som møtte meg var labbende løshunder, glade ungdomer, flørtende kjærestepar, smilende koner, fotballspillende småbarn, og fløytende politifolk. Eller egentlig bare én politimann, men han fløyta. Jeg skjønte ikke helt hvorfor, men jeg kom fram til at det måtte være en måte å sifra til omgivelsene at det var politi til stede. Uansett, det var vakker utsikt, deilig tempratur, og bare koselige folk. Om du noen gang tar turen innom Cusco vil jeg anbefale deg en slik kveldstur!
Jeg elsker å gå på steder hvor turister flest ikke setter sine ben. Det er der du finner det ekte Peru, det ekte Norge, eller hvilket land du nå skulle befinne deg i. På Titicacasjøen har det bodd indianere på flytende siv-øyer i flere hundre år. Men de øyene turistene drar til er bygd opp for turister, og de som er der bor der bare om dagen, til “ære” for turistene. Da jeg var på Titicaca for noen dager siden fikk jeg være med til en øy hvor folk faktisk bor. En øy som ikke er laget for turister, men laget for at folk skal leve der, og som bare får fire besøk av turister i året. De var ganske så turistvennlige de som bodde der også, men likevel var det litt mer ekte. De områdene hvor turistene samles, der er ingenting ekte. Alt er bygd opp for turristene, og jeg syns ikke det er så veldig spennende.
Likevel hender det selvsagt ikke så alt for sjeldent at jeg går i turistområder. I går gikk jeg mot Plaza del Armas her i Cusco og ble stoppet av en gutt med skopussesaker. Jeg lot ham få pusse skoene mine og pruta prisen ned fra 25 til ti Nuevos Soles da han var ferdig. Én sol [sål:] tilsvarer to norske kroner, og jeg er helt sikker på at ti soles for den jobben han gjorde var veldig godt betalt. Jeg hadde ikke nok penger i lomma, så jeg fant fram posen jeg har alle pengene min i og bladde fram en ti soles-seddel.
“You have too much money.” Jenta så på meg mens hun fremdeles viste fram varene hun hadde til salgs. Små dukker, armbånd, og annet turist-stæsj. Vi hadde allerede vekslet noen få ord da setningen kom. “You have too much money.” Jeg tror hun hadde sett pengeposen min da jeg betalte skopussergutten, men den var ikke gjennomsiktig. Jeg smilte til henne og lot meg etter en liten stund overtale til å kjøpe et armbånd til én sol. Jeg gikk videre, over Plaza del Armas hvor jeg måtte kjempe meg forbi et titalls resturant-innkastere, og videre oppover mot åsen på andre siden av den jeg hadde gått på kvelden før. Men etterhvert som jeg gikk begynte jeg å tenke mer på det jenta hadde sagt. “You have too much money.” Mens jeg fjernet meg mer fra turistområdet kom jeg forbi kontainere hvor voksne og barn sto og gravde i søppla. Jeg gikk forbi små hus laget av leire og bølgeblikk, og jeg tenkte at jeg skulle a stoppet opp. Jeg skulle ha stoppet opp, smilt og sagt “you are absolutly right.” Og så skulle jeg gitt både henne og hun hun gikk sammen med en del penger, uten å be om å få noen varer tilbake.
Ikke det at det hadde hatt så mye betydning. Jeg ville fremdeles hatt for mye penger, de ville fremdeles hatt for lite, og ville pengene gått til noe bra? Ikke vet jeg. Men én ting har jeg bestemt meg for: Jeg skal gi tilsvarende minst halvparten av lommepengene jeg har med meg hit til Peru til noen hvor jeg vet at pengene går til noe bra. Til noen som jobber for å forandre det at jeg har for mye penger på bekostning av at andre har for lite. Den eneste organisasjonen jeg kommer på i øyeblikket som jobber mot dette målet er Kirkens Nødhjelp, som i tillegg også driver med tradisjonell nødhjelp. Om du vet om en annen organisasjon, norsk eller ikke, som jobber for en mer rettferdig verden, gi meg beskjed, så går kanskje pengene mine dit.
Det kan være jeg kommer tilbake med mer om turen min mens jeg fremdeles er her i Peru, vi får se. Jeg har uansett tatt en enorm mengde bilder (og mange flere skal det bli) som du kan glede deg til å få se etter at jeg har kommet tilbake.
Takk til Susy for den eneste kommentaren jeg har fått siden sist! :)
Technorati Tags: peru, penger, turist.