børge forteller om livet

Andre jule­dag. Hvem hus­ker vel ikke den datoen.. Vi var akku­rat fer­dige med jule­stria og var nå fullt opp­tatt av å nyte jule­fre­den med hvert minste ånde­drett. Kort sagt, vi ante fred og ingen fare, og hadde mer enn nok med oss selv, før plut­se­lig en bølge av gru­som infor­ma­sjon og bil­der flom­met over oss. Det var et jord­skjelv som for­styr­ret oss i vår til­freds­het over alle gavene vi hadde fått, og gitt. Et enkelt lite jord­skjelv langt, langt unna. Et enkelt lite jord­skjelv på 9 på Rich­ters skala i havet i Sørøst-Asia. Hvor­for skulle vi løfte blik­ket et øye­blikk fra tal­ler­ke­nene med ribbe og pinne­kjøtt på grunn av noe sånt? Var det på grunn av bøl­gen som opp­sto som et resul­tat av jord­skjel­vet, tsu­na­mien på flere meters høyde som skylte inn over Sri Lanka, Thai­land, India, Myan­mar og som til og med gjorde ska­der så langt borte som Mada­gas­kar, øya uten­for Afri­kas kyst? Var det fordi denne tsu­na­mien tok nes­ten 350.000 tusen liv, eller kan­skje fordi 1,5 mil­lio­ner men­nes­ker mis­tet hus og hjem i denne tra­giske hendelsen?

Eller var det kan­skje av den enkle grunn at du hadde vært der. At du kunne ha vært der akku­rat da. At svens­ker, dans­ker og bri­ter fak­tisk var der da det skjedde, at din egen bror, søs­ter eller kjæ­reste druk­net denne fred­fulle andre jule­dag 2004? Vi så tra­ge­dien hver eneste dag. På tv, på net­tet, i alle lan­dets aviser. Stats­mi­nis­te­ren sto fram på tv og for­talte om hvor for­fer­de­lig dette var, og om hvor mange mil­lio­ner sta­ten ville gi. Det var ikke få. Du gav selv din del av måneds­lønna, kan­skje til og med mer. Vi skrev alle om det i våre blog­ger, også jeg. Enhver butikk med respekt for seg selv hadde en bøsse stå­ende ved kassa. Til ofrene for tsu­na­mi­ka­ta­stro­fen. Godt over en måned etter den skjebne­svangre jule­da­gen sto jeg midt i Dram­mens gågate og sam­let inn pen­ger til den samme saken, fri­vil­lig. Jeg gav pen­ger, jeg opp­ford­ret andre til å gi. Som alle andre brydde jeg meg.

Den 8. okto­ber, under tre uker siden. skjedde det en liten ting i Kash­mir. Hus­ker du det? Et enkelt lite jord­skjelv. Når var sist du så om det i media? Et enkelt lite jord­skjelv på mel­lom 7,6 og 7,8 på Rich­ters skala med epi­sen­ter 95 kilo­me­ter uten­for Pakis­tans hoved­stad Isla­ma­bad. Denne gan­gen var det ikke i havet. Denne gan­gen ble det ikke noen tsu­nami. Ikke så mye som en liten bølge opp­sto. Er det kan­skje der­for vi nes­ten ikke har hørt noe? Er det tsu­na­mi­ene, er det havets bru­sing, er det Poseidon selv, som opp­ild­ner oss, som set­ter media og hele ver­den på hodet? Er det det som skal til for å åpne våre øyne og lomme­bø­ker, eller er det kan­skje noe helt annet?

En skal være for­sik­tig med å ran­gere kata­stro­fer. Men omfan­get av kata­stro­fen i Pakis­tan vil bli større enn tsu­na­mien, og dette gjen­spei­les slett ikke i inn­sam­lin­gene, sier assis­te­rende uten­lands­sjef Søren Peder­sen i Redd Barna.

Tal­let på antall døde er på over 54.000, og det er 75.000 men­nes­ker som er ska­det og tren­ger medi­sinsk behand­ling. Selv om dette er mye mindre enn antal­let døde og sårede etter tsu­na­mien kan tal­let fort stige, på en helt annen måte enn den gang. Tsu­na­mien ødela alt den berørte, men det er begren­set hvor langt en bølge kan komme, om den er aldri så høy. 200 meter fra strand­so­nen kunne livet fort­sette som nor­malt, husene var uskadde, jorda kunne dyr­kes, ting fun­gerte. I Pakis­tan har ca. tre mil­lio­ner men­nes­ker mis­tet hus og hjem etter jord­skjel­vet. Tre mil­lio­ner. Og i følge FN har vi tre uker på oss til å hjelpe dem før vin­te­ren kom­mer. Når først snøen leg­ger seg vil det bli så godt som umu­lig å få for­sy­nin­gene fram i det alle­rede nes­ten ufram­kom­me­lige ter­ren­get. Og det vil bli enda vans­ke­li­gere å over­leve uten hver­ken tak over hodet eller for­sy­nin­ger. Ons­dag 26. 0ktober høy­net FN belø­pet de tror de tren­ger fra 312 mil­lio­ner US dol­lar til nes­ten 550 mil­lio­ner. De har fått inn 19 pro­sent av det opp­rin­ne­lige belø­pet oppgitt.

Så hvor­for glem­mer vi aldri den ene hen­del­sen, og leg­ger aldri merke til den andre? Hvor­for sam­ler vi inn 450 mil­lio­ner kro­ner til den ene saken og (til nå) 20 mil­lio­ner til den andre (dvs. 22 gan­ger så lite), selv om den andre er verre enn den første? Er det den fysiske avstan­den? Pakis­tan lig­ger jo tross alt langt unna. Deler av Kash­mir lig­ger innen­for gren­sen til India. I India døde mel­lom 11– og 17.000 men­nes­ker i tsu­na­mi­ka­ta­stro­fen. Er det på grunn av Tv-aksjonen? Den kom jo midt oppi det hele, og der gir vi så mye pen­ger at det er vans­ke­lig å skulle bry som om enda flere som tren­ger pen­gene våre sam­ti­dig, ikke sant? Vi gav jo tross alt 30,12 kro­ner i gjen­nom­snitt dit.

Eller er det kan­skje en helt annen form for avstand. En avstand som ikke har så mye med hvor mange kilo­me­ter man må reise for å komme et sted, men mer med om man fak­tisk rei­ser den avstan­den. Eller hel­ler, om noen vi har kjær rei­ser den avstan­den. Har reist den, rett før det smel­ler. Om det er en avstand på 20 meter ut fra huset og ut til midten av kjøre­ba­nen, eller om det er 800 mil til varme stren­der i Sørøst-Asia spil­ler kan­skje ikke noen stor rolle. Ville du brydd deg noe sær­lig om den ukjente jenta som ble påkjørt i byen der du bor i går kveld om ikke din egen dat­ter satt i setet ved siden av da det smalt? Ville du brydd deg noe sær­lig om den ukjente nar­ko­mane som du tref­fer hver dag på gata om du ikke visste at det er en venn av din sønn som sit­ter enda verre i det enn ham?
Ten­ker du at det som skjer av ulyk­ker fysisk langt unna kan du ikke gjøre noe for å bote på? Du tar feil! Det hand­ler om en annen form for avstand, og du kan selv velge hvor langt unna andre men­nes­ker skal være. Eller hvor nære.

Har du hørt om Dar­fur, eller hva med Fal­luja?

Hvis du har lyst til å bidra til hjelpe­ar­bei­det fin­ner du en god liste over orga­ni­sa­sjo­ner, konto­num­mere og giver­num­mere på Desi.no.

[Fakta tatt fra artik­lene «Små­pen­ger til jord­skjelv­ofre» og «fryk­ter kul­den» fra Klasse­kam­pen tirs­dag 25.10. 2005, «Rike land gir ikke» fra Klasse­kam­pen tors­dag 27. 10 2005, og bla. artik­ke­len «Jord­skjel­vet i India­ha­vet 2004» i Wikipedia.]

No related posts.