Aksjonen mot Mannsaksjonen (eller Drømmefanger)
Om to dager går en nasjonal begivenhet av stabelen her på berget. TV-aksjonen skal avholdes for 31. gang. Vanligvis er alle enige om at NRK har gjort en god jobb med å plukke ut en verdig mottager av pengene. Men i år har aksjonen møtt motstand, av menn. I år går nemlig pengene til å hjelpe voldsutsatte kvinner gjennom paraplyorganisasjonen Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (FOKUS), og dette er det noen menn som reagerer sterkt på. En håndfull fedreorganisasjoner har blitt så provosert at de har gått sammen i noe de kaller (eller som blir kallt, er ikke sikker) “Mannsaksjonen mot TV-aksjonen” og laget et opprop hvor de blant annet sier
Vi støtter ikke TV-aksjonen i den utstrekning den holder menn og mannlighet kollektivt skyldige i all urett og vold som rammer kvinner, og i den utstrekning den fremstiller kvinner som utelukkende ofre og menn som utelukkende overgripere.
Det de i tillegg er irriterte over er at alle pengene som blir samlet inn går til kvinner selv om det faktisk også er menn som blir utsatt for vold.
Dette er en snodig holdning. Selvsagt er det menn som utsettes for vold. Ved å bruke en vid definisjon på vold i forhold til det vi er vant til i dagligtalen er det forskning som viser at kvinner er mer voldelige mot sine partnere enn menn. Men den groveste volden i hjemmet regner jeg fortsatt med at det er mennene som står bak. Og vi må huske på at dette er undersøkelser gjort i vesten, og at forholdene kan være totalt anderledes i andre land, spesielt i de landene hvor flesteparten av kvinnene er helt avhenige av mennene sine for å få en intekt å leve av. Dessuten handler dette om så mye mer. Hvor mange menn blir voldtatt som små barn? Det er en del. I en undersøkelse utført blant 300 000 barn og unge mellom 10 og 19 år, i 1418 sørafrikanske skoler svarte 66 prosent av guttene at de hadde blitt tvunget til å ha sex. Men til gjengjeld svarte 75 prosent av jentene det samme, og jenter har enda et problem. De kan bli med barn. Ingen mann i verden har opplevd å bli gravid som syvåring, måtte leve som gravid og svært fattig i et svært fattig land i ni månder for så å presse et dødt barn ut av kroppen. Å være så liten i underlivet at å presse barnet ut tar tre hele dager og fører til at veggen mellom vagina og rektum blir slitt i stykker (Rectovaginal fistula), og deretter måtte leve resten av livet med urin og avføring konstant renne nedover beina, som selvsagt fører til en forferdelig stank som gjør at ingen orker å være i nærheten av deg. Dette er det tusner på tusner av kvinner som går igjenom i Afrika. I tillegg rammer hiv-viruset 40 prosent av alle voldtektsofrene i Sør-Afrika. Det registrerte tallet på voldtektsofre (som nevnt tidligere er ikke dette bare kvinner) er 52 000, men organisasjonen Rape Crisis, med base i Cape Town, anslår at det egentlige tallet er 20 ganger så stort.
Vi vet også at tilstanden her i Norge heller ikke akkurat er noe glansbilde. I disse dager driver Amnesty International Norge en kampanje mot vold mot kvinner i Norge. De har funnet ut at hele 1 av 4 kvinner i Norge har blitt utsatt for vold i eget hjem. Noen flere tall viser at
- 45% av alle kvinner bekrefter å ha vært utsatt for vold fra en annen person enn partner, etter fylte 15 år. Seksuelt truende oppførsel oppgis som den vanligste formen for vold.
- Hvert år blir mellom 8000 og 9000 kvinner voldtatt i Norge. En av ti kvinner har blitt voldtatt.
- I 2002 tok 43 104 personer kontakt med landets krisesentre. Hvert år må 2 500 kvinner overnatte på et av landets krisesentre på grunn av mishandling.
- På grunn av menns vold er over 1000 kvinner i Norge på flukt. Mange av dem bor på hemmelig adresse og får navnet og personopplysningene sine slettet fra offentlige registre.
- Over halvparten av kvinnene som bor på krisesentrene har utviklet angst og depresjoner.
Nå går altså ikke noen av pengene samlet inn av TV-aksjonen til prosjekter i Norge, men jeg håper at du forstår at noen andre land både har mye større problemmer med dette, og mye mindre resurser å bekjempe det med. Jeg er helt sikker på at selv de fleste medlemmene i “Mannsaksjonen mot TV-aksjonen” ville synes at de prosjektene som pengene går til virkelig er prosjekter som er verdt å støtte, hvis de bare tok en titt på dem. Kanskje de til og med hadde endt opp med å gi penger til noen av dem om de bare hadde blitt introdusert for dem gjennom noe annet enn TV-aksjonen.
Dessuten må det sies at det er ganske barnslig å kjempe mot en sak på grunnlag av at “de hjelper ikke [sett inn gruppe her]”. Om alle skulle tenkt slik ville det ikke lenger eksistert en eneste hjelpeorganisasjon i verden. “Nei, jeg kan ikke gi til sultkatastrofen i Darfur, for det er jo folk som sulter i Russland også”, “Nei, jeg kan ikke gi til jordskjelvoffrene i Pakistan, folk lider jo på grunn av jordskjelv andre steder i verden også”. TV-aksjonen i år går til en god og viktig sak! Selv om menn også blir utsatt for vold betyr ikke det at vi skal si at “da kan det være det samme med kvinnene så lenge vi ikke hjelper mennene i samme slengen”. For nå er det nå en gang slik at organisasjoner må rette sitt fokus mot noen få bestemte saker for å i det hele tatt klare å gjøre noe godt her i verden. Jeg sikker på at det finnes en og annen hjelpeorganisasjon for menn som er utsatt for vold i hjemmet også. Om det ikke finnes, og hvis dette virkelig er så viktig for de forskjellige organisasjonen som har gått sammen i “Mannsaksjonen”, så syns jeg jammen meg at de heller kan gå sammen om å lage en slik organisasjon, i stedenfor å klage på dem som de ikke føler at gjør nok. For om de ikke gjør nok, så gjør de ihvertfall noe. Som en smart fyr sa en gang, “Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket”.
Det er ennå ikke for sent å melde seg som bøssebærer. Alt du trenger å gjøre er å ringe 02025.
[Informasjonen om forholdene i Sør-Afrika er tatt fra artikkelen “«Økt seksualisert vold: Jenter liker å bli voldtatt»” i Oktober-utgaven av Le Monde Diplomatique Norsk-Dansk utgave, denne artikkelen kan, sammen med tilgang til hele LMDs arkiv ut månden, kjøpes her for 30 kr.
Jeg hørte første gang om “Mannsaksjonen mot TV-aksjonen” i Klassekampen (artikkel ikke på nett).
About the author
- More at
No related posts.
