børge forteller om livet

Er du ny her? Velkommen! Jeg har samlet mine beste poster her, og om du liker det du leser kan du abonnere på min RSS feed. Eller du kan få beskjed om nye innlegg via e-post eller via Twitter. Følg også gjerne meg personlig; @forteller. Takk for besøket!

Det snek seg inn en liten feil i versjon 1.0.5 av både Firefox og Thunderbird som gikk ut over noen Extensions. Denne feilen utgjør ingen sikkerhetsfare, men kunne være plagsom om den rammet Extensions som du bruker. Derfor er nå 1.0.6 sluppet så kort tid etter 1.0.5, og denne versjonen gjør ikke annet enn å fikse denne feilen. Dette er også grunnen til at hverken Firefox eller Thunderbird 1.0.5 har kommet i norsk versjon, siden 1.0.6 skulle komme så kort tid etter. Firefox 1.0.6 kan lastes ned på engelsk eller norsk, mens Thunderbird foreløbig bare er å få tak i på engelsk. Norsk versjon vil sansynligvis komme om kort tid.

TinyURL er en utrolig kjekk nettside som lar deg gjøre om lange URLer (nettadresser) om til veldig korte URLer. Den korte URLen gjør altså ikke noe annet enn å vidersende deg til det stedet som den lange URLen peker til, og den går aldri ut på dato, så det er helt trygt å bruke den. Dette kan være praktisk hvis du skal kommentere på en blogg hvor det ikke er lov til å bruke HTML, eller hvis du skal sende en mail. Da blir det mye enklere for mottakeren å kopiere og lime URLen inn i nettleseren.

I går skulle jeg kommentere på en blogg og ville gjøre et par lange adresser korte. Men av en eller annen grunn skrev jeg inn tinyurl.no istedenfor .com. Det viste seg at det faktisk var en helt lik tjeneste på den siden, bare på norsk, selvsagt. I tillegg er den norske TinyURLens korte URLer kortere enn den orginale sine. Dette selvsagt fordi det er mange flere som bruker den internasjonale versjonen, men også fordi den norske ikke gir deg en tinyurl.no/xx adresse, men rett og slett en turl.no/xx adresse. Utrolig kort, utrolig praktisk, og utrolig enkelt. Bare gå inn på TinyURL, lim inn den lange adressen du vil forkorte, og trykk “Forkort”. Det eneste negative i forhold til den internasjonale versjonen er at den norske TinyURL ikke har noen bookmarklet, som med ett klikk forkorter adressen til den nettsiden du befinner deg på i øyeblikket. Desuten garanterer ikke den norske TinyURL at den korte adressen vil fungere evig, i motsetning til den internasjonale.

Odeo, en etterlengtet tjeneste for de som liker å høre på, og de som liker å lage podcasts, er nå ute i offentlig beta etter en lukket beta-periode hvor den bare var tilgjengelig for de som fikk invitasjon. Odeo lar deg lage, hoste, og distribuere dine egne podcasts helt gratis. Du kan også bruke den til å abonnere på (laste ned automatisk) andres podcasts. Allerede nå har de blant annet en “behind the scenes” podcast fra Tour de France, av Discovery Channel og teknologinyheter fra CNET. Enten du trenger å fylle opp din portable mediaspiller, har lyst til å starte din egen podcast, eller vil nå flere med din allerede eksisterende podcast, er Odeo verdt et besøk. Odeo har også en blogg.

I tillegg må jeg nevne at BBC, den store og anerkjente mediabedriften fra Storbritannia som tidligere har bidratt til flere åpen kildekode-prosjekter, nå har laget en nettside med alle de åpen kildekode-prosjektene de selv har startet. BBC - OpenSource. Hvis du er mer interessert kan du lese diskusjonene på Slashdot. (Via hackaday)

Firefox 1.0.5 er nå tilgjengelig for nedlasting. 1.0.5. fikser flere sikkerhetshull, deriblant to kritiske, og forbedrer stabiliteten. Foreløbig finnes 1.0.5 bare på engelsk, men kommer ganske sikkert snart på norsk. (Via Download Squad)

Apropos Firefox: LinkChecker er en veldig praktisk Utvidelse (Extension) til Firefox. Den gir deg en knapp som, etter å ha blitt trykket, markerer alle linkene på en nettside med forskjellige farger etter som de fungerer, er ødelagte, eller bare videresender deg. Den er praktisk både til å sjekke linker på din egen blogg for ødelagte linker, og hvis du kommer til en side med mange linker er det greit å slippe å kaste bort masse tid på de som ikke fungerer.

Og forresten, en liten ting til: Google Toolbar beta er nå tilgjengelig også for Firefox. Google har også gitt ut en Utvidelse som gir søkefeltet øverst til høyre i Firefox samme funksjon som Google Suggest. Jeg kommer kanskje til å skrive litt mer om flere forskjellige alternative søkemotor-verktøylinjer for Firefox senere, for Google er ikke den eneste søkemotoren, og den er faktisk en av de treigeste til å tilpasse sin verktøylinje til Firefox.

CNET feirer sitt 10-års jubileum i år, og i den forbindelsen har de satt opp en liste over de ti produktene som har blitt lastet ned flest ganger (se nederst for oppdatering) fra deres nettside Download.com som åpnet i 1996. De fleste programmene er kjente og kjære, og ikke minst gamle. De har vært der i alle år. Og det er ikke det minste rart at de befinner seg på lista, de har vært populære like lenge som de har eksistert omtrent. Det gjelder for eksempel ICQ, Winamp, og WinZip. Men så har du også noen litt nyere programmer der som ble superkjendiser på ganske kort tid. De fleste har vel hørt om musikk-programmet iTunes fra Apple, og ring-gratis-programet Skype, som jeg faktisk sitter og chatter på i skrivende stund. Disse kan man også godt skjønne at har kommet med på lista. Men på fjerdeplass ligger faktisk et lite under. Det har bare vært et ferdig produkt siden november i fjor, ennå ikke et helt år med andre ord. Men likevell ligger det på fjerdeplass på en oversikt over nedlastinger fra den største nedlastings-nettsiden på nettet for de siste ni, ti årene. Dette programmet er selvsagt ikke noe annet enn den geniale nettleseren Firefox!

Og når vi først er inne på temaet Firefox, så må jeg bare nevne denne utrolig morsomme historien om hvordan det kan gå når en bestefar prøver å evangelisere Firefox ovenfor den øverste relgiøse lederen i Israel. Sann historie, nedskrevet av Blake Ross, en av hovedpersonene bak Firefox.

Oppdatering 11.07.05: Ifølge mozillaZine ser det ikke ut som at dette er en liste over de programmene som har blitt lastet ned flest ganger, men derimot en liste som “best representerer de største trendene innen nedlasting over det siste tiåret”.

Ifølge Aftenposten Aften 8. juli har JCDecaux, firmaet som setter opp såkalte bymøbler rundt omkring i verden mot at de får sette opp store reklameskilt, både i forbindelse med bymøblene og frittstående, begynt å ta loven i egne hender. De har fått lov til å sette opp reklameskilt, men lydreklame er ikke tillat. Likevel har de nå begynt å spille musikk 16 timer i strekk i forbindelse med noen av reklameplakatene deres! Om jeg hadde hengt opp en aldri så liten plakat et sted på et slikt bymøbel, eller et annet sted i Oslo for den saks skyld, hadde jeg fått en klekkelig bot. Oslo har nemlig som en del av avtalen med JCDecaux forbudt all annen plakatopphenging i byen. Har katten din gått seg vil, eller trenger du å få markedsført din lille konsert på et enda mindre utested, så synd for deg. Det får du ikke lov til, med mindre du er villig til å punge ut med tusenvis av kroner for enorme reklameplakater rundt om i hele byen på JCDecaux’ reklameboards.

Men hva nå da, som JCDecaux selv begynner med ulovlig, bråkete reklame, rundt om i Oslos gater? Oslo kommune rykker vel straks ut med kraftige ord og enda kraftigere bøter? 500 kroner får enkeltpersoner i bot bare for å henge opp én enkelt liten plakat. Men når milliardselskapet JCDecaux bryter loven, på en, etter min mening, ganske mye grovere måte enn å bare henge opp en liten plakat, hvordan svarer komunen da?
“Vi betrakter dette prosjektet som en sommerglipp” sier fungerende direktør i Samferdselsetaten, Odd Bratteberg. Heldig vis sier han også at de skal ta det opp med ledelsen til JCDecaux, men hvorfor han ikke kan love å gi dem en kraftig bot forstår jeg ikke. Det er uansett mitt råd til Odd. Gi dem bot, en stor en. De har råd til det, og de fortjener på ingen måte å slippe unna med å ta loven i egne hender på den måten de nå har gjort.

Jeg har også tidligere så vidt nevnt min irritasjon over et annet slikt reklamefirma; Clear Channel prøver i disse dager å få en femtenårig kontrakt med Bergen om oppsett av reklameskilt. Om du også er imot dette vil jeg oppfordre deg til å signere oppropet mot, uansett hvor i landet du befinner deg. Om du vil vite litt mer om saken først kan du ta en titt på talsmann.no.

La oss leke en lek. Den heter “assosiasjonsleken for nettet” og går sånn her:
Jeg sier et ord, og så har du 5 sekunder på deg til å lage en liste i hodet over hva du forbinder med det ordet.

Dagens ord er: “Bistand”

Tiden går: 5… 4… 3… 2… 1!
Skriv ned listen, eller fortsett å ha den i hodet mens du leser resten av dette innlegget.

Vi i Norge liker å se på oss selv som verdensmestere. Vi er verdens beste land å bo i, vi er best på ski, vi leser mest aviser, spiser mest pizza, og er best på bistand. I 2003 var bistandsbudsjettet vårt på BNP, og så vidt jeg har forstått er vi nå ett av få land som har nådd opp til målet om å gi 0,1% av BNP. Dermed omtales vi som “best i klassen” på bistand.

Men det er et lite problem som folk sjelden hører om, og det er spørsmålet om hva disse pengene går til. Hva er det egentlig som settes på det norsk bistandsbudsjettet? Over noen dager nå har Klassekampen hatt en serie om det norske bistandsbudsjettet hvor de har avslørt noen av tingene som regjeringen regner som bistand. Og det er her assiosasjonsleken ovenfor kommer inn i bildet. For hva bør egentlig regnes som bistand? Hva er formålet med bistanden?

Verdensbanken og WTO

I den første artikkelen til Klassekampen, Bistands-vinneren, kommer det fram at “den tradisjonelle stat-til-stat-bistanden (bilateral) har økt med 30 prosent de siste fem bistandsbudsjettene”, samtidig som overføringene til internasjonale institusjoner har økt med 75% i samme periode. Mesteparten av disse pengene har gått til Verdensbanken. Verdensbanken er viden kjent for å presse fattige land til å tilpasse sin økonomi for at vestlige selskaper skal få lettest mulig inngang i landene. Landene blir presset til å privatisere viktige tjenester som vann og helse, og til å tilpasse jordbruket til å dyrke varer som er lette å selge på verdensmarkedet, i stedenfor å dyrke mat som menneskene i landene trenger. Artikkelen hevder at

De direkte norske overføringene til Verdensbanken er på 730 millioner kroner i bistandsbudsjettet for 2005. Tallet er imidlertid høyere enn dette. En annen pott under samme kapittel kalles «samfinansiering via finansinstitusjoner» og er foreslått økt til 465 millioner kroner i 2005, mot regnskapsførte 297 millioner i 2003. Denne potten går stort sett til Verdensbanken.

“stort sett” betyr 90%.

I en senere artikkel i serien (ikke på nett) skriver Klassekampen om at penger fra bistandsbudsjettet også går til Verdens Handelsorganisasjon (WTO). å skille mellom Verdensbanken og WTO må du ha mer kunnskap enn mange for å få til. Hvis Verdensbanken jobber med noe er WTO gjerne med på det. WTO har et fond kalt “Doha Development Agenda Global Trust Fund”. Dette fondet eksisterer for å fattige land til å tilpasse seg regler for fri konkurranse. Fri konkurranse betyr at staten ikke skal gripe inn, men at markedet skal styre fritt. Det er aldri bra for fattige innbyggere i land, uansett hvordan landet er, men for innbyggere i fattige land er det selvsagt flere som blir rammet. Mange flere.

I år gir Utviklingsdepartementet 10 millioner kroner til dette fondet. Overføringene har foregått i flere år og beløper deg til sammen til 33 millioner kroner. Disse pengene går fra en post på bistandsbudsjettet som er øremerket FN-organisasjoner som jobber innen helse, slik som Verdens Helseorganisasjon (WHO), Unicef, og lignende. Men i kapittel 170, post 76 i bistandsbudsjettet står det en liten greie om at disse pengene kan overføres til andre ting. Og det blir de altså.
Til Klassekampen hevder Helene Bank, forsker ved stiftelsen Ignis, at dette ikke kan kalles utviklingspolitikk, men kanskje heller utenrikspolitikk, og at man ikke bør bruke bistandspenger på dette. Videre sier hun:

Norge har ikke støttet aktiviteter i WTO som kunne gjort u-landene i stand til å finne ut hva slags politikk som er best for dem selv. Disse tiltakene handler om å få dem til å tilpasse seg systemet og implementere alle handelsreglene i WTO. Det er ikke bra.

Men selv om Verdensbanken og WTO får en del penger fra det norske bistandsbudsjettet, så er det jo selvsagt mye som ikke går dit, og resten av pengene går vel bare til gode formål til det beste for verdens fattige. Eller..?

Asylmottak i Norge

I den andre artikkelen om bistandspengene viser det seg at ganske mye penger faktisk aldri forlater landet. Disse pengene går blant annet til “asylmottak, språkopplæring for flyktninger og hjemtransport av asylsøkere.” På denne måten sparer Utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet og spesielt Kommunal- og regionaldepartementet store summer i sine budsjetter. I perioden 1998-2004 har 5,2 milliarder kroner som har gått til norske asylmottak samtidig som de har blitt registrert hos Utenriksdepartementet, under programområde “Internasjonal bistand”! Arnfinn Nygaard, koordinator for Rorg-samarbeidet, som driver opplysningsarbeid i Norge om utviklingsspørsmål, uttaler seg til Klassekampen og sier

Dette er jo personer som kommer hit for å søke asyl mot forfølgelse i sitt hjemland. Pengene går jo ikke til å utvikle det landet de kommer fra. Dette har jo ingenting med utvikling å gjøre

Okkupasjonsstyrker i Irak

Til sist, i den (foreløpige) siste artikkelen i serien (ikke på nettet), fremgår det at “De norske soldatene som ble sendt til Irak i juni 2003 og innrullert i britiske okkupasjonsstyrker, ble betalt med 57 millioner bistandskroner og innrapportert som offisiell norsk utviklingshjelp til OECD.” Men operasjonen kostet jo selvsagt mer enn det. 42,6 millioner ble tatt av forsvarsbudsjettet. Altså ble over halvparten av kostnadene dekket av bistandsbudsjettet. En av begrunnelsene Norge gav for en slik prioritering var at vi skulle sende mineryddere til Irak. Men den norske styrken var aktiv sør i landet, og der var det ingen miner. Derimot var det udetonert ammunisjon og bomber fra de britiske styrkene som var en trussel mot lokalbefolkningen.
Klassekampen snakker med Atle Sommerfeldt, leder i Kirkens Nødhjelp, og skriver at

Kirkens Nødhjelp mener at aktiviteter som gjennomføres av militære per definisjon ikke bør kunne godkjennes som offisiell utviklingshjelp, og mener derfor at det heller ikke bør føres på bistandsbudsjettet.
 — Selv om oppgavene i enkelte tilfeller kan anføres som “humanitære”, bør de ikke føres som bistand dersom militære utfører det, mene Sommerfeldt.

Nå er jeg spent. Var det slike ting du tenkte på da vi lekte assosiasjonsleken i begynnelsen av dette innlegget? Tenkte du at “bistand, det er penger som blir brukt til å tvinge fattige land til å føye seg etter våre krav. Det er penger som brukes i vårt eget land og til å sende okkupasjonsstyrker til andre land.”, eller tenkte du litt mer sånn som jeg tenker, at bistandspenger er ment å skulle brukes til å hjelpe fattige land ut av krisa.
Selvsagt gjør vi jo mye bra for bistandspengene våre også, Norad driver mange gode prosjekter rundt om i verden, men likevel er det drøyt å bruke såkalte “bistandspenger” til slike ting som jeg har beskrevet ovenfor. Dette er rett og slett et eksempel på ren forvrengning av begreper. Krig er fred, frihet er slaveri, bistand er undertrykkelse.

Er Norge, på tross av dette, likevel “best i klassen” på bistand, ekte bistand? Jeg håper ikke det!

Hele 648 medlemmer av det Europeiske Parlamentet stemte mot innføringen av programvare-patent-direktivet, mot 14 stemmer for! Dette er en viktig seier for alle vanlige mennesker, men et tap for storindustrien. Les mer hos The Register eller MSN Money. (Via Gerv)

Jeg er tilbake, og mye har skjedd siden sist jeg var på nettet. Før jeg gir deg en liste over interessante ting jeg har oppdaget etter at jeg kom hjem igjen, må jeg bare nevne et par veldig kule ting (som jeg jo for såvidt også oppdaget etter at jeg kom hjem, men du vil forstå hvorfor jeg tar de for seg):

1. Boing Boing tok imot saken som jeg sendte dem! Wohoo! :) Les det her. Boing Boing er, som kjent, Internetts mest populære blogg.
2. Bjørn Stærk har gitt meg den store ære å være en del av hans sidestolpe-feed-liste! Det betyr at jeg er i selskap med mange storheter i den norske bloggosfære, og Bjørn er ikke en liten fisk selv heller. Om han ikke var den første norske blogger, så vil jeg ihvertfall med ganske stor sikkerhet påstå at han er den mest leste norske blogger.

Og så over til noen litt mindre egosentriske og, forhåpentligvis, for deg mer interesante saker:

• =Oslo, et gatemagasin etter modell av The Big Issue, har kommet med sitt første nummer. Dette er en måte for fattige mennesker i Oslo å tjene til livets opphold uten å måtte nedverdige seg ved å tigge, og en måte for innbyggerne til å bli bedre kjent med byen sin. =Oslo koster 40 kroner og halvparten går til selgeren. Jeg har ikke lest særlig mye i det, men designet er ihvertfall veldig kult!
• Pondus ser ut til å være på vei til storskjermen!
• Live 8 konserter har blitt avholdt og 26,4 millioner SMSer har blitt sendt inn for å støtte kravet om dobbel u-hjelp, fullstendig gjeldsslette, og rettferdige handelsregler. Du kan også støtte dette kravet, enten ved å signere her, eller ved å sende en SMS med navnet ditt til 00 44 7717 999 999 (vanlig internasjonal pris). Live 8 er knyttet til den internasjonale Make Poverty History-kampanjen som jeg skrev om rett før jeg dro.
• I relaterte nyheter har The ONE Campaign, USAs versjon av Make Poverty History, startet opp sin egen blogg, ONE Blog.
• Og den første internasjonale Hvite Bånd-dagen ble feiret den 1. juli. I London fikk St. Pauls Cathedral et hvitt bånd rundt seg, mens det her i Norge var Stortinget som ble pyntet på.
• Morgenbladet har skrevet en sak om blogging, og i papirutgaven ble bloggblogg nevnt såvidt, igjen.
• Blair har fått flertall for å innføre biometriske pass i Storbritania. Mange er redde for at dette betyr slutten på privatlivet.
• Nvu, et gratis program for å enkelt lage din egen nettside uten noen HTML-kunnskaper, har kommet i versjon 1.0. Sammenlignet med FrontPage er det mye bedre, sammenlignet med Dreamweaver er det dårligere, men mye billigere (selvsagt) og enklere. Nvu finnes både for Linux, Mac OS, og Windows. Om du vil se en norsk versjon av Nvu og kan tenke deg å hjelpe til med oversettelsen ta en titt her.
• Nettsiden til den neste filmen til Wachowski brødrene, skaperne av Matrix triologien, V for Vendetta, har fått en ansiktsløftning. (Er ikke sikker på om dette skjedde mens jeg var borte eller ikke, men..) Filmen er så vidt jeg har skjønt basert på en tegneserie ved samme navn som jeg så på Outland en gang. Selv om jeg ikke vet særlig mye om verken tegneserien eller filmen så liger jeg “taglinen” deres:
  

  People should not be afraid of their governments. Governments should be afraid of their people.

• Og sist, men selvsagt ikke minst: En russisk astrolog saksøker NASA for 300 millioner dollar for å ha ødelagt horoskopet hennes ved å sende et prosjektil inn i kometen Tempel 1!